Europabloggen.no

EU er ute av den verste finanskrisen, men euro-økonomien vil krympe med fire prosent i år. EU-kommisjonen håper på bedre tider i annet halvår i sin foreløpige prognose for 2009 som ble offentliggjort idag.

Den svake økonomiske utviklingen i første halvår blir noe kompensert av bedringen i annet halvår. Men det går sakte oppover. Veksten blir bare 0,2 prosent i tredje kvartal og en prosent i fjerde. Prognosen er noe mer positiv enn en tilsvarende i mai, ifølge nettstedet EUbusiness.com

Dokumenter som skal frigis av det britiske utenriksdepartementet i morgen viser at Francois Mitterrand ikke var særlig lykkelig over utsiktene til tysk gjenforening etter Murens fall. Mitterrand skal ha advart Margaret Thatcher om at et gjenforent Tyskland ville “vinne mer land enn Hitler” klarte, skriver The Times:

According to the memo, Mr Mitterrand said at one point that if Helmut Kohl, the Chancellor of West Germany at the time, were to get his way, a unified Germany could win more ground than Hitler ever did and that Europe would have to bear the consequences. Mr Mitterrand warned Mrs Thatcher that if Germany were to expand territorially, Europe would be back to where it had been one year before the First World War.

Mitterrand skal ha sagt dette til Thatchers utenrikspolitiske rådgiver under en lunsj i Elysee-palasset i januar 1990. Dokumentene skal også vise i større detalj enn før hvor skeptisk Thatcher var til den tyske gjenforeningen.

Library of Congress fortsetter å legge ut bilder på Flickr Commons fra sin samling med såkalte photochrom-bilder; nå er turen kommet til Brussel og andre byer i Belgia. Bildene fra Norge turde være godt kjent allerede (via LOC-bloggen).

Integrasjon mellom de europeiske landene i EU har sine skeptikere og motstandere i alle land. I EUs medlemsland er det nok tettere mellom skeptikerne jo lenger vekk du kommer fra universiteter og andre elitemiljøer. Ikke slik i Russland. Mange, om ikke de fleste blant EU-eksperter og de som utformer Russlands politikk overfor EU, mener at EU er et forbigående fenomen, skriver Nicu Popescu. Når EU er borte vil Europa returnere til tradisjonell maktpolitikk mellom nasjonalstater og “europeisk konsertdiplomati” i 1800-tallsstil.
(more…)

Desertører fra Det tredje rikets armeer, militærnektere og andre som på ulikt vis gjorde motstand mot naziregimet — burde de ikke anses som helter istedenfor forrædere? Tyskland har tatt oppgjør med mye urett som ble begått under hakekorsets fane, men akkurat dette har sittet langt inne. I dag tok Forbundsdagen beslutningen: Dommene naziregimet avsa mot dem som ikke ville kjempe for Hitlers Tyskland, er endelig opphevet:

Nazi military tribunals sentenced some 30,000 people to death for desertion or treason during the war, of whom 20,000 were executed, according to historians whose work was cited in the bill. Around 100,000 men were sentenced to prison. The victims were not only Germans but also citizens of Austria, Denmark, Norway, Romania and Luxembourg. All who survived had a criminal record, often could not find jobs in the postwar years and even faced death threats for their “betrayal of the Fatherland”.

Historikeren Wolfram Wette har skrevet godt om problemene etterkrigs-Tyskland hadde med å anerkjenne den tyske motstanden mot Hitler. Selv Willy Brandt ble angrepet av sine politiske motstandere fordi han reiste i eksil til Norge på 1930-tallet. Underforstått: Og unndro seg militærtjenesten.

Forbundsdagen i Berlin vedtok i dag som ventet en pakke med nye lover som skal gjøre EUs Lisboa-traktat spiselig for den tyske forfatningsdomstolen. Tysklands behandling av saken er imidlertid ikke helt ferdig ennå. Forbundsrådet (delstatene) må også godkjenne lovpakken, som det får til behandling 18. september. Deretter kan president Horst Köhler avslutte ratifiseringsprosessen.

Men som vi har skrevet før: Det gjenstår fortsatt flere hindre for traktaten, ikke minst i Irland — og det kan fortsatt ende med fiasko.

Det var stort flertall for Lisboa-pakken, men debatten i den gamle Riksdagsbygningen var likevel livlig, refererer Spiegel Online. Sosialdemokratene gikk til angrep på bayerske CSU, som har stått i spissen for kritikken av Lisboa-traktaten og funnet en uvanlig partner i venstreradikale Die Linke. SPD-representanten Thomas Oppermann kalte dette en “antieuropeisk allianse” på ytterfløyene i nasjonalforsamlingen. CSU svarte med å trekke historiske linjer: For folk i Bayern er det med tanke på erfaringene fra 1871 bare en marginal forskjell på å bli “diktert fra Berlin eller fra Brussel”, sa Peter Gauweiler (ved dannelsen av det tyske riket i 1871 mistet staten Bayern mye av sin suverenitet). Han vil ha nærhet til borgerne framfor en europeisk “mammutsentral”.

OPPDATERING 18. september: Forbundsrådet (Bundesrat) vedtok enstemmig lovpakken som skal gjøre Lisboa-traktaten spiselig for dommerne i forfatningsdomstolen.

De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.

Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.

Svenskene vil også ha et ord med i laget.

(more…)

En måned før Irlands nye folkeavstemning om EUs Lisboa-traktat minsker ja-sidens forsprang noe. I en meningsmåling utført for Irish Times sier 46 prosent nå at de vil stemme ja til traktaten, ned 8 prosentpoeng fra avisens forrige måling i mai. 29 prosent sier nei, mens hele 25 prosent er usikre på hva de skal stemme.

Målingen inneholder mange interessante bakgrunnstall. For eksempel sier 80 prosent at de tror det er bedre å være innenfor enn utenfor EU i lys av de dårlige økonomiske tidene. De som sier de er for traktaten, er mer tilbøyelige til faktisk å oppsøke stemmelokalene.

En sammenligning med en måling tatt opp en måneds tid før den første folkeavstemningen, viser at det på den tiden var langt flere usikre velgere. Men også da hadde ja-siden et forsprang.

Jeg vil anbefale alle som er opptatt av å følge med på Europaspørsmål til å bokmerke Personal Democracy Forums europeiske blogg.

Personal Democracy Forum er en amerikansk konferanse om teknologi, politikk og media som for første gang skal arrangeres i Barcelona nå i høst, 20.-21. november. Jeg er selv involvert i konferanse, både med å skrive i bloggen, samt å sette sammen programmet, så jeg er svært lite objektiv i denne saken:-) Men for å gi dere en liten smakebit på bloggen, ta en kikk på en av de mest aktive og kunnskapsrike EU-bloggernes bidrag, Julien Frisch, “EU politics 2.0: Getting the citizen into European democracy”.

Dersom dere har innspill på norske/skandinaviske perspektiv som burde være representert i en slik teknologi/politikk-kontekst, ta kommentarfeltet i bruk! Kom gjerne med forslag til tema eller personer som burde inviteres til konferansen.

Etter at Aftenposten omtalte en rapport om EØS fra Norges EU-ambassadør i dag, har noen i UD snudd seg rundt og bestemt at rapporten egner seg for offentligheten likevel, og det i fulltekst. Ikke vet jeg hvilke følsomme formuleringer UD ville beskytte ved å unnta den offentlighet (dramatisert til “hemmeligholdt” av Aftp.). Ved slike beslutninger burde UD oftere vurdere om hensynet til offentlighetens behov for god informasjon som bakgrunn for egne meninger veier tyngre enn eventuelle små-ubehageligheter fra fremmede makter. For rapporten er interessant lesning:

Det er altså ikke nødvendigvis lenger slik at lovgivning forberedes gjennom ekspertutvalg, grønnbøker, ”stakeholder”-konferanser eller åpne høringer når det av politiske grunner haster med å vise resultater. Da blir føringene for politikken i økende grad lagt fra toppen, og initiativ og besluttsomhet fra Brussel er en ”politisk nødvendighet”. Tilsvarende skjedde i realiteten i forhold til selsaken, da det hastet å få en beslutning før europaparlamentsvalget. Grundigere utredninger både av hjemmelsgrunnlag og konsekvenser ville kanskje kunne ha gitt et annet resultat. Dette utfordrer i økende grad vår evne til å respondere hurtig på forslag og tiltak som vurderes i EU. Norske innspill og synspunkt må kanaliseres inn i prosessen enda tidligere. Når mange interesser utfordres, kreves det bred involvering av norsk aktører for å gi legitimitet til vår politikk. Bedre samordning mellom departementene er en forutsetning, men også god kontakt med ”stakeholders” og kortere høringsfrister er nødvendig.

Tidligere analyser har vist svikt på flere punkter i den norske evnen til å utnytte påvirkningsmulighetene i EØS-avtalen. Så lenge EØS er vår tilknytningsform, er det åpenbart behov for sterkere innsats. Arbeider UD/departementene tett nok med de ulike “stakeholders” i organisasjonene og næringslivet?

Relevant her: Vår tidligere omtale av hva Lisboa-traktaten får å si for Norge.

(Nyheten om UDs frigivelse av rapporten først sett hos Nei til EUs utrettelige tvitrere.).