Europabloggen.no

EU-toppmøtet klarte ikke å bli enige om en traktatendring for hele unionen. Eurolandenes beslutning om å gå videre med planene om en finanspolitisk union (finanspakt) likevel, kan lede til en deling av EU (selv om det er vanskelig å ha full oversikt over konsekvensene ennå). Toppmøtet fortsatte i Brussel fredag.

OPPDATERING: De første meldingene om hvilke land som ville være med på den nye euro-traktaten var upresise. Klart er at Storbritannia sier nei. Det offisielle, men foreløpige dokumentet publisert etter at nattens møte ble avsluttet, sa at i tillegg til de 17 eurolandene vil Danmark, Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania og Polen slutte seg til. Danskene sier i morgentimene at dette absolutt ikke er klart, men at de i likhet med Sverige og Tsjekkia må konsultere med parlamentet. Senere meldte også Ungarn at de kan være med etter konsultasjon hjemme. Det kan altså ende med at bare britene står utenfor.

Se toppmøtets offisielle (foreløpige) konklusjoner (pdf). Oppdatert for å rydde opp i uklarhetene om deltakelse fra ikke-euro-landene (siste side).

Den nye euro-traktaten blir en mellomstatlig (intergovernmental) avtale, som kan framforhandles raskere enn traktatendring for hele EU (målet er å ha den klar allerede i mars).

Hovedpunkter i den planlagte nye avtalen:

• Budsjettbalanse: Statsbudsjettene skal gå i balanse eller med overskudd; strukturelt underskudd skal ikke være større enn 0,5 prosent av BNP.
• Grunnlovsfestet: Budsjettregelen skal forankres i forfatningen (slik Tyskland og Spania allerede har gjort).
• Halvautomatisk straff: Skjerping av den nåværende regelen om at underskudd på statsbudsjettet ikke skal overskride 3 prosent av BNP. Hvis et land bryter grensen, utløses en økonomisk straff hvis et kvalifisert flertall av eurolandene ikke stemmer mot dette.
• Overstyring ved regelbrudd: Land med for høyt underskudd må bli enige med Kommisjonen og Rådet om en reformpakke for å komme på rett kjøl.

Andre sentrale beslutninger fra nattens møte (noen av beslutningene kan iverksettes uten å måtte være del av den nye mellomstatlige avtalen):

• ESM framskyndes: Den kommende permanente stabilitetsmekanismen ESM framskyndes og skal begynne å fungere fra midten av 2012. Etter en overgangsperiode skal den erstatte det nåværende midlertidige fondet EFSF.
• EFSF får mer penger: Det midlertidige fondet skal rå over opp til 750 milliarder euro.
• Større rolle for IMF: Eurolandene og andre medlemsland skyter inn 200 milliarder euro i IMF, og pengefondet er tiltenkt en større rolle i redningen av eurosonen.

(Kilder: Spiegel Online, Eurointelligence).

I det første dokumentet fra nattens toppmøte sto det at Danmark blir med på den nye mellomstatlige avtalen om tettere finanspolitisk integrasjon. Men dette var litt for kjapt. Folketinget må konsulteres:.

Ifølge flere europæiske medier skulle Danmark være blandt de seks lande. Men det afviser statsministeren, og også europaminister Nicolai Wammen (S) forklarer, at mange detaljer mangler at komme på plads, før Danmark kan tage endeligt stilling til, om vi skal gå med i aftalen. Blandt andet skal det diskuteres i Folketinget.

Det er heller ikke sikkert at Danmark kan gå med i en slik traktat uten folkeavstemning.

(Saken er oppdatert).

Før EU-toppmøtet gjorde Tyskland det klart at landet helst ville ha en traktatendring for hele EU. En finanspolitisk union ville måtte bety en styrking av unionens institusjoner (se sak om “plan A”).

Nicolas Sarkozy har på sin side vært mye mer åpen for en delt løsning, der eurosonen går videre med dypere integrasjon uavhengig av mer skeptiske medlemsland.

Krangelen med David Cameron under nattens møte var hovedsak i mediene i morges, men faktisk passer den forestående delingen Sarkozy bra, påpeker Economists Charlemagne:

But especially for France, on the brink of losing its AAA credit rating and now the junior partner to Germany, this is a famous political victory. President Nicolas Sarkozy had long favoured the creation of a smaller, “core” euro zone, without the awkward British, Scandinavians and eastern Europeans that generally pursue more liberal, market-oriented policies. And he has wanted the core run on an inter-governmental basis, ie by leaders rather than by supranational European institutions. This would allow France, and Mr Sarkozy in particular, to maximise its impact.

Tyskerne er nok på sin side atskillig mer betenkte over resultatet, men Angela Merkel har helt sikkert vurdert det som en nødvendighet hvis plan A med ny traktat for alle landene ikke lyktes.

Det store spørsmålet er selvsagt likevel: Virker det? Er dette et steg mot å redde euroen, eller det motsatte? Siden krisen fortsatt er en statsgjeldskrise, er markedenes dom viktig. De første timene ser det ikke bra ut. Differansen mellom renten på tyske og franske, italienske og spanske obligasjoner øker igjen, etter at de falt betydelig for noen dager siden.

Vi har tidligere skrevet om Belgias problemer med å få på plass en regjering. Mandag skjedde det utrolige. Den nye regjeringen består av hele seks partier – sosialister, liberale og kristeligdemokrater. I over 500 dager har Belgia vært styrt av et såkalt forretningsministerium, men det at analysebyrået Standard & Poor’s nylig satte ned Belgias kredittverdighet var nok med på å få litt fortgang i regjeringsdannelsen.

Elio Di Rupo fra sosialistpartiet er ny statsminister – Belgias første fransktalende sådan på over 30 år, den første belgiske statsminister med minoritetsbakgrunn (sønn av italienske emigranter), og Europas første åpent homofile statsleder. En av hans hovedutfordringer blir å sikre støtten hos den flamsktalende delen av befolkningen.

Koalisjonsregjeringen ønsker å gjennomføre store reformer, og hovedfokus er å forbedre landets økonomiske forfatning. Reformene vil kreve handlekraft og solidaritet mellom koalisjonspartnerne, og tøffe budsjettinnstramninger vil være nødvendig for å nå budsjettbalanse. Å få de tre regionene, som har utstrakt autonomi på en rekke områder, til å enes om kutt vil bli alt annet enn lett. Særlig vil nasjonalistpartiet N-VA i nord yte sterk motstand. N-VA har støtte blant 35 prosent av de flamsktalende velgerne, og ønsker å se Flandern som en selvstendig stat.

Parlamentsvalget i Russland på søndag har vært preget av heftig kritikk og anklager om valgfusk fra befolkningen. Vladimir Putins parti Forente Russland endte opp med 49,5 prosent av stemmene, men befolkningen sier nå at partiet har jukset seg til den overlegne seieren.

Putin mistet tiltro i befolkningen når han nærmest på forhånd annonserte seg selv som den vinneren av neste presidentvalg som skal holdes i mars 2012. Folket reagerer nå på åpenbar korrupsjon og juks med valgtallene. Mandag var tusenvis av demonstranter samlet i Moskva sentrum.

Stjålne stemmer
En journalist i avisen Novaya Gazeta oppgir at hennes familie avla tre stemmer for Jabloka. Men det var kun var listet opp to stemmer til dette partiet på valgstasjonen hvor familien hadde avlagt stemmene sine.

Spørreundersøkelser gjort ved utgangen av valglokaler mange steder er også svært forskjellige fra offisielle målinger.
(more…)

Nåværende og tidligere politiske ledere i Frankrike, Tyskland og Polen — og ESB — har de siste dagene holdt viktige taler om EU og veien videre. Her er originaltekstene.

28. november i Berlin: Radek Sikorski | engelsk (pdf):

This is the scariest moment of my ministerial life but therefore also the most sublime. Future generations will judge us by what we do, or fail to do. Whether we lay the foundations for decades of greatness, or shirk our responsibility and acquiesce in decline.

Dette var en tale som vakte oppsikt. Se Economists oppsummering av reaksjoner.

1. desember i Toulon: Nicolas Sarkozy | fransk | Reaksjoner (engelsk).

1. desember i Brussel: Mario Draghi | engelsk.

2. desember i Berlin: Angela Merkel | tysk | engelsk.

4. desember i Berlin: Helmut Schmidt | tysk.

Å skrive om krisen i eurosonen i disse dager — eller timer — har sine utfordringer. Egentlig måtte man gjøre som The Guardian og oppdatere fra minutt til minutt gjennom dagen. Men det har ikke jeg tid til (send meg penger, så skal jeg nok gjøre det!). Dessuten er det fare for å bli fartsblind. Eventuelt kan man bli handlingslammet av å stirre på obligasjonskursene hele tiden (!). De har en viss hypnotiserende effekt.

Derfor trekker jeg pusten og tar først et steg tilbake, til Böll-Stiftung i Berlin for halvannen uke siden (Economist var også der). Der stilte en av nøkkelaktørene på tysk side, Jörg Asmussen, på et debattmøte om “veier ut av eurokrisen”. Asmussen er en av rådgiverne Angela Merkel lytter til. Fra nyttår blir han trolig ny sjeføkonom i Den europeiske sentralbanken (ESB).

Asmussen la fram den offisielle Plan A eurolandene nå følger. Som han sa tørt på spørsmål om hva som er plan B: Hvis beslutningstakerne begynner å spekulere åpent om en plan B, da er plan A kaputt. Plan A gjelder så lenge den gjelder, og den har fem punkter:
(more…)

Selv om det ser ut til allerede å være bestemt at han vil vinne presidentvalget i mars 2012, er ikke Putin så populær som han engang var. Russerne gjør seg også nå klare for parlamentsvalg den 4.desember.

Russerne satt pris på at han bygget opp landet igjen etter krisen på 90-tallet. Han fikk stor støtte av sine landsmenn for utrolige fremskritt i økonomien og for å skape trygghet i gatene igjen i sine forrige presidentperioder. Men etter at det nærmest ble annonsert at han vil bli gjenvalgt i 2012 fikk pipen en annen låt i befolkningen.

Mange tenker seg nå tilbake til Leonid Brezhnev, som holdt fast ved makten alt for lenge. Brezhnev blir husket for stagnasjon i økonomien og at han lot det subbe og gå på landets oljepenger. Befolkningen frykter nå at Putin også kan komme til å bli sittende for lenge og at dette vil føre til at utviklingen vil stoppe opp.

Selv om den nåværende statsministeren fortsatt har en del støtte i befolkningen, ser man flere eksempler på at dette er ferd med å snu seg. I helgen vant Russlands kampsporthelt Fjodor Emeljanenko over amerikanske Jeff Monson i mix-fighting. Putin ville benytte anledningen til å gratulere Emeljanenko som en del av egen PR-strategi, men ble buet ut av forsamlingen.

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

(more…)

Det spanske konservative partiet PP får rent flertall i den spanske nasjonalforsamlingen etter gårsdagens valg, og Mariano Rajoy blir ny statsminister. PPs seier er imidlertid et valgskred utenom det vanlige. I valgkampen passet Rajoy seg for å komme med klare løfter, vel vitende om at seieren var innen rekkevidde og at de fleste løfter ville bli vanskelige å holde i den dystre økonomiske situasjonen Spania befinner seg i. En måling dagen før valget viste at ingen av de to statsministerkandidatene har velgernes tillit – hele to tredjedeler hadde liten eller ingen tillit til Rajoy (75 prosent mistrodde motkandidaten Rubalcaba fra sosialdemokratene).

De store folkelige protestene mot korrupsjon og manglende lydhørhet blant politikerne har først og fremst rammet sosialdemokratenes oppslutning. De konservatives velgere er tradisjonelt mer lojale.

En god nyhet for den kommende statsminister i morges: Rentene på spanske statsobligasjoner har falt litt fra sist ukes toppnivå på 7 prosent. Så får vi se om det varer.

[table id=19 /]