Europabloggen.no

Svalbard er norsk. Men hvor langt ut? Det er kjernen i striden mellom Norge og Russland. Bare måkene kan tillate seg å skite i grensen. Foto: CC/Maltesen

Reaksjonene fra Russland var kraftige etter at den norske kystvakta grep inn og tvang den russiske fisketråleren «Sapfir-2» inn til havna i Tromsø den 28. september. Russerne mente måten situasjonen ble behandlet på var brutal. Fisketråleren sendte selv ut 10 nødsignaler om at den var kapret.

Uenige
I ettertid har spekulasjonene og diskusjonene florert i både norsk og russisk media. Usikkerheten om en eventuell konflikt dreier seg først og fremst rundt den norske fiskevernsonen.

Problemet når det gjelder Svalbardområdene er at russerne ikke er enige i Norges tolkning av Svalbardtraktaten og områdene utenfor. I Svalbardtraktaten står det at Norge har suverenitet over Svalbard og dets territorielle områder – som strekker seg 12 nautiske mil fra land. Dette betyr at Svalbard er norsk.

Russland eller Sovjetunionen som det den gang var, anerkjente Svalbardtraktaten i 1924, noe som betyr at det ikke er tvil om at russerne anerkjenner Svalbard som norsk territorium. Sovjet ble ikke selv en del av traktaten før 1935. Landene som er en del av traktaten skal være sikret like rettigheter til å drive fiske og fangst i områdene. Like rettigheter betyr ikke at man skal ha rett til å fiske, men at loven skal være lik for alle. Det skal også tas hensyn til de landene som tradisjonelt har fisket i området.

Men problemet er at russerne er ikke er enige i at Norge har lov til å håndheve sine lover i fiskevernsonen som ligger utenfor det territorielle området på 12 nautiske mil. Fiskerivernsonen ligger mellom 12 og 200 nautiske mil fra land. Sonen ligger altså utenfor det territorielle området, omtalt i Svalbardtraktaten, men innenfor den FN-bestemte havrettssonen på 200 nautiske mil.

(more…)

Utvalgte saker fra dagens krisedekning (oppdatert):

Slovakia: Koalisjonsregjeringen sprakk på holdningen til utvidelsen av krisefondet EFSF. Men Slovakias parlament sa ja likevel, etter at de tre ja-partiene i regjeringen gjorde en avtale med opposisjonspartiet Smer (sosialdemokratisk). Smer sørget for flertall mot at det holdes nyvalg til neste år (foreløpig dato 10. mars). Den nye avstemningen om EFSF holdes i dag eller i morgen ble holdt torsdag ettermiddag.

Gjeldskrisen: Fire “tjenestemenn fra eurosonen” sier til Reuters at man nå diskuterer å be investorene ta en “hårklipp” på 30-50 prosent på Hellas-gjelden. Grafikk i Zeit Online viser hvilke banker som er mest eksponert.

Barrosos plan: EU-kommisjonens president får viktig støtte for sin kriseløsningsplan.

Kronologi: European Voice har en gjennomgang av de neste viktige datoene i arbeidet med å redde euro-stumpene.

***
Velkommen, solidaritet: Forresten, hvem sier at eurolandene ikke stiller opp for hverandre? Med seier over Serbia på tirsdag sendte Slovenia eurokollegene i Estland til EM-playoff!

Hvorfor i fengsel? Den tidligere ukrainiske statsministeren Julia Timoshenko er dømt til syv års fengsel og det kan bli lenge til hun igjen kommer på besøk i andre europeiske land. Her ved et besøk i Europaparlamentet i 2008.. Foto: Europaparlamentet

Tidligere statsminister i Ukraina Julia Timosjenko ble tirsdag dømt til syv års fengsel for maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale hun inngikk med Russland og statsminister Vladimir Putin i januar 2009.

Timosjenko skal ifølge rettskjennelsen ha handlet imot sitt lands interesse. Den nåværende presidenten Viktor Yanukovych mener Timosjenkos avtale ga uforholdsmessig dyr gass til Ukraina. Ukrainas monopolist på gassdistribusjon Naftogaz skal ha tapt 1.062 milliarder kroner på avtalen.

USA og EU støtter opposisjonen i Ukraina i at rettssaken og kjennelsen er politisk motivert.

Rettskjennelsen er dårlige nyheter for Kiev da den vil ha en negativ effekt på Ukrainas forhold til EU. EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa hun var dypt skuffet over kjennelsen og mener dette er et steg i feil retning når det gjelder Ukrainas rettsstat og demokratiseringsprosess.

Samtidig kan nyheten påvirke forholdet mellom Ukraina og Russland i negativ retning. Rettskjennelsen hinter til at gassavtalen med Russland fra 2009 bør reforhandles. Men Russland vil ikke gjøre noen revisjon av avtalen så lenge Ukraina ikke gjør enkelte revurderinger. Dette kan være å la russiske Gazprom kjøpe opp en betydelig andel av Ukrainas strategisk viktige gasstransportsystem, eller bli medlem av tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Vladimir Putin sa tirsdag under sin visitt til Kina at han synes syv år var “litt av en dom” og at han ikke forsto hva Timosjenko har fått syv år for.

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

(more…)

Polsk valgkamp. Foto: hr.icio (CC-lisens: by)

Det liberalkonservative regjeringspartiet (PO) til statsminister Donald Tusk ble gjenvalgt i gårsdagens parlamentsvalg — den første regjeringen som har klart dette etter Polens overgang til demokrati.

Valgseieren må ses som en solid tillitserklæring til POs kompetente styring av økonomien og pro-europeiske linje.

Det nye partiet Palikots bevegelse fikk sensasjonelt over 10 prosent av stemmene. Partiets hjertesak er å kjempe mot den katolske kirkens makt i Polen. Palikot-partiet tok mange stemmer fra sosialdemokratene.

PO vil søke å fortsette regjeringssamarbeidet med Polsk folkeparti, et konservativt agrarparti.

[table id=17 /]

Et utvalg saker fra helgens krisedekning i mediene:

Skal fikse biffen, men hvordan? Angela Merkel og Nicolas Sarkozy hadde i dag et av sine mange møter, denne gang i Berlin. De lover å løse krisen og rekapitalisere Europas banker, og løsningen skal være klar før slutten av oktober. De fleste følte seg like kloke; vanskelige spørsmål om detaljer ble avvist på pressekonferansen. Men det er detaljene som teller.

Bruk bazookaen: Briter og amerikanere står på sidelinjen og er misfornøyd med sendrektig kontinental kriseløsning. Britene vil ikke være med i euroen, men mener mye om hvordan den burde reddes. Statsminister David Cameron krever nå at bazookametoden tas i bruk. Det må sendes et signal som markedene endelig tar alvorlig. (Saker fra FT krever registrering/abonnement for å leses. Det finnes en vei rundt – søk etter saken på Google og klikk deg inn derfra).

Dexia skal reddes av Frankrike, Belgia og Luxembourg. Det blir ikke billig, og Belgia kan bli nedgradert som følge av kostnadene.

To ferske meningsmålinger:

Irland: Irene er lite imponert over hvordan EU-lederne takler krisen, men de er stadig sterke tilhengere av medlemskap. Bøndene er mest overbevist om EUs fortreffelighet — 81 prosent av dem sier ja til EU!

Tyskland: Flere tyskere vil ha nasjonale løsninger framfor felleseuropeiske, men merk at det fortsatt er 58 prosent som vil at flere problemer skal løses i fellesskap. Men når det kommer til å avgi mer suverenitet til Brussel, ønsker hele 80 prosent av tyskerne at det først må holdes en folkeavstemning.

Svenske JAS Gripen. Foto: Wikimedia.

Det er ikke bare i Norge hvor kjøp av nye jagerfly skaper debatt. I Sveits er kjøpet av 22 kampfly svært omdiskutert. Regjeringen kom tidligere i år frem til at det var “nødvendig, men ikke presserende” å skifte ut dagens fly av typen F5-Tiger, men parlamentet i Sveits ønsker å bestemme seg for flytype og bestille raskest mulig.

Som vanlig når slike beslutninger skal tas, er økonomi en sentral del av debatten. Hvilke andre poster på budsjettet må det kuttes i for å få råd til nye fly – helse? Offentlig transport? Også innad i forsvarsbudsjettet må visse poster kuttes, noe som skaper debatt mellom våpengrenene. Hvor mye vil nye fly koste? Er de dyreste best, eller kan man gå for de billigste? Nylig overleverte forsvarsministeren et skriv til parlamentet hvor kostnadene for nye fly ble satt til 3,5 milliarder sveitsiske franc (med dagens kurs 22 milliarder norske kroner). Tidligere har disse blitt anslått til 5 milliarder franc.

I Sveits står kampen mellom svenske Jas Gripen (Saab), franske Rafale (Dassault) og Eurofighter (EADS). Rafale skal visstnok være favoritten blant pilotene, mens Gripen står frem som det rimeligste alternativet. I den svenske leiren skal det ikke ha blitt tatt godt imot at en pensjonert norsk offiser til en sveitsisk avis i detalj forklarte hvorfor Gripen ikke ble regnet som godt nok for Norge.

Det sveitsiske parlamentet vil ha jagerflykjøp inn i det ordinære statsbudsjettet fra 2013 eller 2014 og på den måten unngå å holde folkeavstemning på spørsmålet. Men hvis et “folkeinitiativ” kan samle inn 100 000 underskrifter vil det bli folkeavstemning – noe som virker sannsynlig å skje.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske (og amerikanske) medier:

Den europeiske sentralbanken (ESB) arbeider med en plan for rekapitalisering av bankene. Dette blir tatt generelt godt imot, men Eurointelligence er som vanlig de største skeptikerne: Det ligger an til at medlemslandene selv blir hovedansvarlig for rekapitaliseringen, og dette betyr “tilbake til 2008”, skriver tankesmien i sin morgenbriefing (gratis, men krever registrering). Dette var tilnærmingen som ble fulgt da og ledet til finanskrisen, hevder Eurointelligence.

Hvordan blir Jean-Claude Trichets ettermæle som ESB-sjef? En El Pais-artikkel veier for og imot, og kommer fram til at han har handlet modig i gjeldskrisen.

New York Times sammenligner Hellas med Argentina og går gjennom hva som sannsynligvis ville skje hvis grekerne skulle forlate euroen (og hvordan det måtte gjøres). Det ville ikke bli hyggelig for grekerne, men kanskje gi dem en ny start — men for Europa ville det bli riktig ille.

I Frankrike tjener Nasjonal Front på eurokrisen, skriver Reuters.

Og grekerne drømmer om profitabel solenergi.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Forberedelser til en ny runde stresstester for europeiske banker er i gang, melder FT. European Banking Authority undersøker hvor solide bankene er hvis verdien av de kriserammede eurolandenes statsgjeld blir nedskrevet. Kanskje stresstestene endelig blir realistiske?

Det internasjonale pengefondet IMF skapte markedsjubel i går med en uttalelse om at fondet kan bidra til å lette krisen ved å kjøpe spanske og italienske obligasjoner. Senere måtte de beskjemmet trekke dette tilbake: IMF kan bare handle gjennom de nasjonale regjeringene og ikke intervenere i markeder direkte.

Hellas skal holde en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det er uklart om folket også skal stemme over krisehåndteringen.

Bloggen Keep Talking Greece dekket gårsdagens demonstrasjoner og konfrontasjoner i Athen.

I dag er avskjedspressekonferansen for ESB-sjef Jean Claude Trichet. Reuters har en profil av Jürgen Stark, som nylig trakk seg som sentralbankens sjeføkonom.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener at EU bør få årets fredspris. Vel, vi får se i morgen. Det ville i hvert fall være i tråd med Nobelkomiteens ønske om å påvirke igangværende politiske prosesser.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Financial Times har en sak om at EU-landenes finansministre (som møttes i går) vurderer hvordan de kan koordinere en aksjon for å rekapitalisere bankene. Nyheten fikk New York-børsen til å stige 4 prosent på den siste timen av børsdagen etter at den først ble kjent i går kveld.

Kredittvurderingsbyrået Moody’s har kuttet Italias rating med tre hakk, fra aa2 til a2.

Det var noen hevede øyenbryn i går morges, da det het at Hellas ikke trengte neste porsjon kriselån før i november likevel (istedenfor i midten av oktober, som før antatt). Årsaken er at den greske regjeringen tapper et bankstabiliseringsfond på 1,5 milliarder euro, som ble avsatt i 2008. Kanskje det dukker opp enda mer hvis troikaen drøyer enda lenger med neste utbetaling, skriver Spiegel Online kynisk.

Hundrevis av pensjonerte greske offiserer invaderte i går forsvarsdepartementet i Athen i protest mot kutt i ytelsene.

FDP-politikere som kjemper mot EUs kommende permanente redningsfond ESM har klart å samle nok underskrifter blant partimedlemmer til å kreve en uravstemning om partiets holdning i saken.

Anbefales: New York Times har en veldig nyttig oversikt over siste og kommende euro-krisehendelser, fordelt på land.