Europaføderalistenes gamle drøm om et Europas forente stater har fått en overraskende revival i det siste. Den ene etter den andre av aktive og eks-politikere har proklamert at en forvandling av dagens hybrid-skapning av en union til et “USE” er det som må til for å rette opp euroens konstruksjonsfeil.
Men hva mener Folket/Folkene? Zeit Online har spurt seg for i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Ved første øyekast virker folk overraskende positive. I Frankrike sier 44 prosent at de på generelt grunnlag liker ideen om at “Europas forente stater vil være en passende modell på lang sikt”. 35 prosent misliker ideen. I Tyskland liker 35 prosent et “USE”, mens 43 prosent er mot. Britene er selvsagt mest skeptiske; likevel sier “hele” 13 prosent at ideen er god.
I alle tre land er det en stor andel “vet ikke”, og det er ikke så rart. Problemet med målingen er nemlig at begrepet Europas forente stater ikke er definert, og det er ingen grunn til å tro at respondentene legger det samme i det. Det høres fint og positivt ut å bli “forent” (istedenfor f.eks. splittet), men hva slags union er dette? Ligner den USA? Ligner den Tysklands føderalisme?
En mer realistisk måling av meningene gjøres nok heller med undersøkelsens spørsmål 2. Her spør man om statene skulle overføre sin nasjonale suverenitet over finans- og økonomisk politikk og skatter til regjeringen og parlamentet i et Europas forente stater (noe som er rimelig at måtte gjøres). Halvparten eller mer er negativ til dette i alle de tre landene. Faktisk er tyskerne her de mest positive. Jeg kan gjette på at det reflekterer tyskernes tradisjon gjennom hele etterkrigstiden med å se sine nasjonale interesser best tjent med en dyp integrasjon i Europa, samtidig som de er de eneste av disse som har føderalt styre. Franskmennene jumper tilbake til en mer nasjonalt orientert holdning.
Ursula von der Leyens utspill om Europas forente stater er blitt tolket som en prøveballong før en mulig utfordring av Angela Merkel om partiledervervet i CDU (og i neste omgang kanskje kanslerkandidatur). Merkel blir stadig kritisert for manglende evne til å lede EU og eurolandene ut av statsgjeldkrisen. Det er i hvert fall rimelig å si at hun ikke har kommet med noen klare visjoner eller angitt noen tydelig retning for Europa. Dermed oppstår det et rom som von der Leyen og andre kan manøvrere i. Men det fascinerende med dette er at utfordrerne da må tro at ideer om dypere integrasjon, føderalisme eller forente stater er egnet til å begeistre partier og mobilisere velgere (i Tyskland er det ingen EU-skeptisk opposisjon — både SPD og De grønne går inn for mer integrasjon og f.eks. euro-obligasjoner, ikke mindre).
Det attraktive med et Europas forente stater er, i hvert fall i teorien, at denne føderasjonen ville hvile på et trygt demokratisk grunnlag samtidig som den ville ha en øks skarp nok til å hugge over den stadig strammere gordiske knuten av statsgjeld, demokratiunderskudd og mistillit stater og folk i mellom. Det er en kraftfull tanke, og der ligger dens potensial. Det mindre attraktive? Ideen føles virkelighetsfjern, som et manifest noen har tatt ut av en hylle og blåst støvet av. Dessverre har den for tiden liten konkurranse. Fra integrasjonsskeptisk hold kommer det ingen konkurrerende visjoner for tiden. Hvem så sist et troverdig og gjennomtenkt forslag til hvordan EU og eurosonen kan reformeres uten at det medfører dypere integrasjon?
Innlegg
