Politikk

Eurokrise – bare for de store?

Av - 4.10.2011 10:23
Alle sjefers sjefer? De store EU-landene Tyskland og Frankrike er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd?

Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland

Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.

De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.

_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.

(more…)

Kriserunden: Euro-ministrene utsetter; hva hvis EU oppløses (gisp)?

Av - 4.10.2011 10:20

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Møtet mellom eurosonens finansministre i Luxembourg varte til over midnatt. Resultatene vil neppe berolige stressede finansmarkedsaktører. Beslutningen om å frigi den neste porsjonen med kriselån (8 milliarder euro) til Hellas ble utsatt til “senere i oktober”. Grekerne trenger ikke pengene før i november, ifølge ministrene (grekerne har imidlertid før hevdet at statskassen vil være tom i midten av oktober).

Den belgiske storbanken Dexia har alvorlige problemer. Banken trenger trolig mer kapital og er eksponert mot gresk statsgjeld.

Tysklands næringsminister (og FDP-leder) Philipp Rösler har fått utarbeidet en plan for restrukturering av Hellas’ gjeld. Det bryter med offisiell politikk, som er at Hellas ikke skal misligholde gjelden.

EU trenger en tiårsplan (veikart) for løsning av krisen, mener SPDs parlamentariske leder Frank-Walter Steinmeier. Han vil ha en Delors-plan II med politisk union som mål, med harmonisering av skatter, en felles strategi for styring av de systemkritiske storbankene og en enhetlig regulering av finansmarkedene.

Men hva om EU ikke finner en løsning, og resultatet blir oppløsning – desintegrering – istedenfor mer integrasjon? Jan Zielonka i European Council on Foreign Relations skisserer tre mulige varianter av desintegrering, ingen av dem særlig lystelig lesning: Ukontrollert kollaps; desintegrasjon framskyndes av velment integrasjonssprang; landene later som det er business as usual i EU, men lar prosjektet forfalle i det stille. Integrasjon må finnes opp på ny, mener Zielonka, og tror ideene til dette heller vil komme fra grasrota enn fra toppen.

Kriserunden: Hellas krymper, mer vs. mindre Europa

Av - 3.10.2011 12:06

Schäuble forklarer (foto: Olav A. Øvrebø)

Et utvalg saker fra dagens og helgens krisedekning i europeiske medier:

Hellas’ økonomi fortsetter å krympe. Den negative veksten anslås nå av den greske regjeringen til 5,5 prosent i år og 2-2,5 prosent neste år. Prognosene for årets budsjettunderskudd øker fra 7,6 til 8,5 prosent. Finansministrene i eurolandene møtes i Luxembourg i dag.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble er en nøkkelfigur i bestrebelsene på å redde euroen, men han markerer seg også stadig sterkere i debatten om en langsiktig reform for å gjøre EU bærekraftig. Tidligere har han gått inn for direkte valg av en EU-president. I en tale ved årsdagen for den tyske gjenforeningen i går utdypet han ideene videre. Schäuble mener EU-prosjektet trenger en sterkere demokratisk legitimering ved “valgte organer på alle nivåer”. Nasjonalstatene må fortsette med å avgi suverenitet – framtiden er at suvereniteten utøves på de nivåer hvor det er mest effektivt (dette klinger nært subsidiaritetsprinsippet som EU egentlig skal bygge på). Eksempler på områder nasjonalstaten ifølge Schäuble kommer til kort: indre og ytre sikkerhet, energi- og råvaretilgang, klimaendringer, finansmarkedene. Schäuble tar eksplisitt avstand fra ideene om en europeisk føderasjon, et Europas forente stater, det kritikerne pleier å kalle en superstat. “Ingen vil ha dette”, sier Schäuble.

Blant Schäubles meningsmotstandere er koalisjonskollegene i CSU, som stadig uttaler seg mot enhver videre avgivelse av suverenitet til Brussel.

Apropos: Ifølge Liberation har Frankrikes utenriksminister Alain Juppe som første franske toppolitiker tatt til orde for en europeisk føderasjon. Han understreket i et tv-intervju at Frankrikes framtid ligger i Europa og at en implosjon av euroen ville være en katastrofe for Frankrike (via Eurointelligence, som herved anbefales).

Av - 29.9.2011 23:06

The German people are angry at the perceived opaqueness of politics, but don’t see nationalism as a solution


Powered by Guardian.co.ukThis article titled “Germany will remain the euro’s defender – however reluctantly” was written by Alan Posener, for guardian.co.uk on Thursday 29th September 2011 14.15 UTC
(more…)

Silvios svanesang

Av - 29.9.2011 10:27
Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år denne uken. Mens resten av Europa diskuterer gjeldskrisen og euroens fremtid skryter Silvio på seg unge damer. Foto: Dag Yngland

Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland

Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.

— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!

Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.

_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.

Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.

Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.

Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….

(more…)

Danskene skifter spor

Av - 16.9.2011 08:00
Danskene skifter spor. Etter ti års borgerlig styre kan landet få rød-grønn regjeringen. Kan det bli et vendepunkt for sosialdemokratene i Europa? Foto: Dag Yngland

Danskenes venstresving. Etter et ti år med borgerlig styre kan landet få en rød-grønn regjering. Kan danskenes valgvind bli et vendepunkt for venstresiden i Europa? Foto: Dag Yngland

Danskene har stemt. Valgets vinner er partiene på venstresiden. Sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt ligger an til å bli landets ny statsminister. Det vil i så fall bli den første kvinnelige regjeringssjef i Danmark.

Les mer om de siste resultatene i opptellingen fra avisen Politiken her.

Det danske partisystemet med sine mange bokstavforkortelser er ganske forvirrende, men TV2 har laget en god innføring som du kan sjekke ut her.

Det danske valget følges også med interesse av andre europeiske medier. Dersom sosialdemokratene får regjeringsmakt vil det være første gang i det nye tiåret at venstresiden i et EU-land vinner et nasjonalt valg.

Det siste tiåret har vært dominert av borgerlige regjeringer. Ved de siste valgene i EUs kriseland Irland og Portugal mistet venstresiden makten. Det er fortsatt sosialistisk styre i Spania (kan ryke ved valget i november) og i kriselandet Hellas.

Europabloggen har en oppdatert oversikt over de ulike EU-landenes regjeringskonstellasjoner.

[table id=16 /]

€uro: Kvitt eller dobbelt

Av - 13.9.2011 08:45

Enten satses det alt hva remmer og tøy kan holde for å redde euroen, eller så går den felles valutaen langsomt i oppløsning ved at noen land trer ut av eurosonen, skriver Knut Arne Sanden ved LOs Brussel-kontor i dette gjesteinnlegget.

Det ble ingen riktig sommer i Europa i år, verken værmessig eller økonomisk. De økonomiske uværsskyene som lå tungt over Hellas, Irland og Portugal, truet med å ramme både Italia og Spania. Nå har flere begynt å snakke om begynnelsen til slutten på den felles valutaen euro som er knappe ti år gammel.

Selv den syvende far i huset, den sterke kommisjonspresidenten Jacques Delors, har ropt ned fra hornet sitt og advart om at Europa står foran avgrunnen. Da er det ikke særlig klokt å ta et skritt framover, mener mange. Men det er det han forlanger. Enten må det tas skikkelige grep med forsterket økonomisk styring, eller så må det overføres mer kompetanse fra medlemsstatene til Unionen. Men til det siste har et flertall land sagt nei, og da gjenstår bare den første løsningen. For hvis man slutter å tråkke, velter hele EU-sykkelen.
(more…)

Terror-forebygging skjer lokalt

Av - 9.9.2011 15:28

EU-kommisjonen lanserte i dag sitt varslede anti-radikaliseringsnettverk. I et innlegg i Dagens Nyheter beskrives det slik:

Nätverket ska fungera som en mötesplats för forskare och praktiker, det vill säga skolpersonal, religiösa ledare, socialarbetare och frivilligorganisationer, att utbyta information, erfarenheter och idéer om hur man bäst bemöter våldsbejakande extremism. Detta blir första gången man skapar mötesplatser över de olika disciplinerna på europeisk nivå.

Som følge av 22. juli er norske aktører invitert med, men det er foreløpig ikke klart hvem disse er (Kommisjonen har sendt forespørsel til norske myndigheter og forskermiljøer).

Det er klokt å fokusere på praktiske tiltak lokalt og nasjonalt, og åpenbart riktig å spre kunnskap om tiltak mest mulig effektivt på tvers av land- og språkgrenser (men det burde vært gjort før). I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) har jeg bl.a. intervjuet lederen for Nuansa, et nederlandsk kunnskapssenter om radikalisering opprettet i 2008. De har allerede gjort seg mange erfaringer med hvordan f.eks. lærere skal håndtere helt konkrete utfordringer, som når elever viser en usunn interesse for islamistiske eller høyreekstreme ideer.

Forente stater? USE?

Av - 9.9.2011 15:03

Europaføderalistenes gamle drøm om et Europas forente stater har fått en overraskende revival i det siste. Den ene etter den andre av aktive og eks-politikere har proklamert at en forvandling av dagens hybrid-skapning av en union til et “USE” er det som må til for å rette opp euroens konstruksjonsfeil.

Men hva mener Folket/Folkene? Zeit Online har spurt seg for i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Ved første øyekast virker folk overraskende positive. I Frankrike sier 44 prosent at de på generelt grunnlag liker ideen om at “Europas forente stater vil være en passende modell på lang sikt”. 35 prosent misliker ideen. I Tyskland liker 35 prosent et “USE”, mens 43 prosent er mot. Britene er selvsagt mest skeptiske; likevel sier “hele” 13 prosent at ideen er god.

I alle tre land er det en stor andel “vet ikke”, og det er ikke så rart. Problemet med målingen er nemlig at begrepet Europas forente stater ikke er definert, og det er ingen grunn til å tro at respondentene legger det samme i det. Det høres fint og positivt ut å bli “forent” (istedenfor f.eks. splittet), men hva slags union er dette? Ligner den USA? Ligner den Tysklands føderalisme?

En mer realistisk måling av meningene gjøres nok heller med undersøkelsens spørsmål 2. Her spør man om statene skulle overføre sin nasjonale suverenitet over finans- og økonomisk politikk og skatter til regjeringen og parlamentet i et Europas forente stater (noe som er rimelig at måtte gjøres). Halvparten eller mer er negativ til dette i alle de tre landene. Faktisk er tyskerne her de mest positive. Jeg kan gjette på at det reflekterer tyskernes tradisjon gjennom hele etterkrigstiden med å se sine nasjonale interesser best tjent med en dyp integrasjon i Europa, samtidig som de er de eneste av disse som har føderalt styre. Franskmennene jumper tilbake til en mer nasjonalt orientert holdning.

Ursula von der Leyens utspill om Europas forente stater er blitt tolket som en prøveballong før en mulig utfordring av Angela Merkel om partiledervervet i CDU (og i neste omgang kanskje kanslerkandidatur). Merkel blir stadig kritisert for manglende evne til å lede EU og eurolandene ut av statsgjeldkrisen. Det er i hvert fall rimelig å si at hun ikke har kommet med noen klare visjoner eller angitt noen tydelig retning for Europa. Dermed oppstår det et rom som von der Leyen og andre kan manøvrere i. Men det fascinerende med dette er at utfordrerne da må tro at ideer om dypere integrasjon, føderalisme eller forente stater er egnet til å begeistre partier og mobilisere velgere (i Tyskland er det ingen EU-skeptisk opposisjon — både SPD og De grønne går inn for mer integrasjon og f.eks. euro-obligasjoner, ikke mindre).

Det attraktive med et Europas forente stater er, i hvert fall i teorien, at denne føderasjonen ville hvile på et trygt demokratisk grunnlag samtidig som den ville ha en øks skarp nok til å hugge over den stadig strammere gordiske knuten av statsgjeld, demokratiunderskudd og mistillit stater og folk i mellom. Det er en kraftfull tanke, og der ligger dens potensial. Det mindre attraktive? Ideen føles virkelighetsfjern, som et manifest noen har tatt ut av en hylle og blåst støvet av. Dessverre har den for tiden liten konkurranse. Fra integrasjonsskeptisk hold kommer det ingen konkurrerende visjoner for tiden. Hvem så sist et troverdig og gjennomtenkt forslag til hvordan EU og eurosonen kan reformeres uten at det medfører dypere integrasjon?

Libya som anti-Irak

Av - 26.8.2011 13:40

Bernard-Henri Levy skal ha påvirket Sarkozy til militæraksjonen som hjalp opprørerne i Libya med å kaste oberst Gaddafi. Filosofen forklarer her hvorfor han mener det var riktig å intervenere:

This military intervention will be remembered as the obverse of the war in Iraq: a campaign that was not imposed on a silent people by democratic powers, but one that was provided in response to an appeal from a resistance movement, which had appointed a temporary but legitimate council to represent it. The war in Libya will bring about enduring change. It will herald the end of a long-standing notion of sovereignty which turns a blind eye to all sorts of crimes provided they are perpetrated within the borders of another sovereign state.

Andre interessante Libya-saker:
Reuters: Gaddafi planla å oversvømme Lampedusa med tusenvis av båtflyktninger (hundrevis har druknet på vei over fra Libya etter at kampene begynte i februar).
Jörg Lau i Die Zeit: Oppgjør med den tyske avvisningen av Libya-aksjonen.