Europabloggen.no

Drømmen om postmannen Pat kan gi Norge vår første EØS-reservasjon. Men hva er viktigst - hvem som bærer brevene våre eller hvem som kontrollerer epostene våre? Foto: CC/Tumbir

Arbeiderpartiets landsmøte overrasket ledelsen med å si nei til postdirektivet i helgen. Men Jens og Jonas burde ha vært føre var. Postmenn er ingenting å spøke med i EU heller. Postdirektivet, som i Norge har en egen hjemmeside laget av motsanderne, har skapt politisk bråk i flere EU-land. Direktivets 3.0 versjon åpner bl.a. for fri konkurranse av ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre ordningen med lik porto over hele landet.

Direktivet skulle vært innført i EU 1.janur i år, men flere østeuropeiske land har fått unntak fra liberaliseringen av postmarkedet frem til 2013. Postmannen er fortsatt en viktig institusjon i grisgrendte strøk –  spesielt i fattige land uten PC. Drømmen om snille postmenn er stemmesankere også i Europa.

Men hvorfor i rike Norge? Der de fleste i løpet av en dag sender ti ganger så mange eposter og smser enn de får og skriver brev. Hva vil vi savne mest – frihet på nett eller den samme postmannen hver dag. Hvor virkelig er drømmen om en trallende postmann som redder katter ned fra trær og gamle damer fra seg selv.

(more…)

Atomfrykten rammer tyske velgere etter Japan-katastrofen. Kansler Angela Merkel får svi i lokalvalg denne helgen. Foto: Dag Yngland

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.

EU-toppmøtet før helgen endte med vedtak om europakten, som nå kalles europakt+ fordi ikke-euroland også kan bli med på den. Pakten virker noe løs i fisken:

Though not overtly stated, the package is believed to be linked to the EU’s permanent rescue mechanism for eurozone nations and those aspiring to adopt the single currency. However, some diplomats pour cold water on this linkage and simply say the pact makes economic sense for those countries who want to be seen as good pupils or want to adopt the single currency in the future. The package also recommends rising retirement ages and linking salaries to increasing productivity. It has been left up to individual nations to decide on how and when to achieve these goals.

Her er det offisielle sluttdokumentet fra toppmøtet (pdf).

Rådspresident van Rompuy voksenopplærte seg selv i realtime på Twitter under toppmøtet. Det gikk ikke så bra. I en melding gikk det fram at Malta og Kypros ikke var med i eurosonen. 25 minutter senere kom rettelsen. Også under forrige toppmøte i mars måtte han trekke tilbake en tweet.

Forbeholdet mot euroen til tross, Danmark ønsker å bli med i den kommende konkurranseevnepakten for eurolandene:

Som medlem får Danmark bl.a. adgang til et årligt topmøde kun for eurolandenes stats- og regeringschefer, hvor det er meningen, at de skal lægge politisk pres på hinanden for at nå pagtens mål om at forbedre konkurrenceevnen i Europa. Til gengæld forpligter Danmark sig også til at tage skridt i samme retning

“Europakten” har aktualisert spørsmålet om ny folkeavstemning om EU-forbeholdene — enten alle samtidig eller bare om euroen. Men etter at det ble klart at danskene får være med i pakten uten å erstatte kronen med euroen, virker det rimelig sikkert at en folkeavstemning i hvert fall ikke kommer før etter høstens folketingsvalg.

Videoen viser i all sin pinlighet Ernst Strasser, EU-parlamentariker (MEP) og tidligere østerriksk innenriksminister, tilby sine tjenester som lobbyist i Brussel til to engelske “kunder”. De viste seg altså å være journalister fra Sunday Times, og i dag har Strasser gått av. Det har også Zoran Thaler, MEP fra Slovenia, som slukte det samme agnet. Tredjemann er rumenske Adrian Severin. Både Thaler og Severin er tidligere utenriksministre.

Strasser tok gladelig imot et oppdrag om å lansere et lovforslag på finansområdet. Politikeren så fram til 100.000 euro i året i honorar. Dette får han fra sine øvrige klienter, sier han i videoen. Han skal også faktisk ha engasjert seg og lagt fram det ønskede lovforslaget.

Strasser og Thaler sier begge at de har vært utsatt for en manipulasjon, og Strasser sier han skjønte dette med en gang og hadde tenkt å varsle Østerrikes politidirektør. Han fikk bare ikke tid på grunn av en tettpakket kalender!

OPPDATERING: Adrian Severin er blitt ekskludert fra den sosialdemokratiske gruppen i Parlamentet. Thaler er for øvrig også sosialdemokrat, mens Strasser er kristeligdemokrat. Saken skal granskes av Parlamentet.

Signe Brudeset, internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet.

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

– Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
– Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

– Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
– Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

– Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
– Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

– I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
– Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

Operasjonen heter Odyssey Dawn og består av luftangrep mot militære mål i Libya. Franske fly, britiske ubåter og amerikanske krigsskip skal være involvert i forsøket på å dempe det militære presset på opprørerne som vil kvitte seg med Libyas diktator Muammar Gaddafi. Så langt er det trolig utenlandske leiesoldater som er havnet i skuddlinjen.

Norge er også med og sender idag seks F-16 jagerfly sørover. Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser at Norge er i “krig”,  men velger å kalle situasjonen “en krevende virkelighet”. Han får kritikk for sin vingling på hjemmebane.

Gaddafi lover en lang krig, men mot hvem? NATO? Både USA og EU-landene er fortsatt uklare på hvem som leder aksjonen eller hva som er det endelige målet. Nettstedet EU Observer skriver sågar om den EU-ledede koalisjonen.

Fordi franske fly ledet an i det første angripet på Gaddafis styrker utenfor byen Benghazi? De ble jublende mottatt av opprørsstyrkene og jublet sin takk til den franske presidenten Nicolas Sarkozy, ifølge TV-stasjonen Al-Jazeera.

Selvbevisste Frankrike ville på helgens NATO-møte ikke overlate kommandoen for angrepene til militæralliansen de selv er en del av.  Er det hele egentlig Sarkozys krig for å bli gjenvalgt til president neste år?

Også USA velger å holde en lav profil og president Barack Obama er reist til fredelige Brasil. Selv krigsvante konservative amerikanske politikere stiller spørsmålstegn ved hvem som er i krig med hvem.

Den økonomiske stormakten Tyskland har valgt å stille seg på siden og la briter, franskmenn, dansker og nordmenn gjøre jobben.

I den arabiske verden er det flere som tror koalisjonen uten navn i virkeligheten er ute etter Libyas olje. Andre spør hva som skal skje med Gaddafi-klanens formue. Ifølge den tyske avisen Bild skal den være på 70 milliarder kroner (over 500 milliarder kroner).

Vi får håpe navnet på øvelsen ikke styrer dens skjebne. Den greske Odysseen handler om en ti år lang hjemreise, der kong Odyssevs av Ithaka rotet seg bort i Middelhavet på vei hjem fra felttoget mot Troja.

Hvis dette bare er morgengryet (dawn) kan det bli en lang dag.

13 % av franskmennene tror landets økonomi blir bedre over de neste 12 månedene, mot 32% av tyskerne. Illustrasjon: Guardian.

Selv om mange av Europas land til en viss grad deler problemer og utfordringer, har innbyggerne i ulike land ofte forskjellig mening om ting og tang. I en undersøkelse har Guardian/ICM spurt over 5000 mennesker i hvert av følgende store EU-landene; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania. På noen punkter tegnes et ganske dystert bilde, bl.a. har kun 6 % av de spurte stor tillit til deres folkevalgte. 89 % av de spurte tror heller ikke politikere er ærlige.

Når det gjelder økonomiske utsikter, tror 47 % av de spurte at landets økonomi vil bli dårligere over de neste 12 månedene, mot 20 % som tror den vil bli bedre. Mest pessimistisk er franskmennene (59 % dårligere, 13 % bedre), mens andelen optimistiske er størst i Tyskland (32 %).

Noen motsetninger og funn:
– Regjeringen burde ikke gjøre noen kutt i offentlig forbruk: Spania 17 %, Frankrike 5 %, Tyskland 4 %
– Regjeringen bør fokusere på å redusere nasjonale gjeld ved å kutte i offentlig forbruk: Tyskland 60 %, Polen 19 %
– Regjeringen har brukt for mye penger: Frankrike 79 %, Storbritannia 55 %
– For at folk kan dra til et annet EU-land for å se etter jobb: Spania 67 %, Storbritannia 31 %
– I snitt har 62 % av de spurte ‘liberale’ holdninger, mens 16 % har ‘tradisjonelle’ til spørsmål om ekteskap samt kvinners og homofiles rettigheter

Undersøkelsen er hentet fra den nye artikkelserien “New Europe“, og er et samarbeid mellom Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Gazeta Wyborcza.

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.

Jovan Divjak er den serbiske generalen som forlot den jugoslaviske hæren og stilte seg i spissen for forsvaret av beleirede Sarajevo under krigen i 1992-95 — og altså kjempet mot de bosnisk-serbiske styrkene, ledet av Ratko Mladic. I dag slapp Divjak ut av fengsel i Østerrike mot kausjon, etter at han var blitt arrestert på flyplassen i Wien. En serbisk domstol vil ha ham utlevert for deltakelse i Dobrovoljacka-hendelsen i Sarajevo i 1992 (mange vil huske denne saken, ikke minst fra BBC-dokumentaren “The Death of Yugoslavia”). I fjor ble den bosniske politikeren Ejup Ganic arrestert i London av samme grunn, for senere å bli sluppet fri. Den engelske dommeren mente at utleveringskravet var politisk motivert. I Sarajevo har det vært støttedemonstrasjoner for Divjak.

Balkan-forskeren Florian Bieber skriver om arrestasjonen av Divjak:

The arrest of Divjak is even more ironic. Not only does he come from a Serb family, opting to defend Bosnia and standing for a multiethnic society, he has remained moderate and without bitterness after the war. While he was retired after the war because a Serb general no longer fit into the ethnic categories imposed at Dayton, he once told me that he was grateful to have more time to work on humanitarian projects. Pursuing this case is doing Serbia and the domestic war crimes chamber a great disservice. It undermines the credibility of the Serbian war crimes chamber and other European countries might have to start thinking twice as to whether to executed Serbian arrest warrants.

Det dukker stadig opp krav om at Serbia må få ta nye skritt mot EU-medlemskap, selv om Mladic ennå ikke er arrestert og sendt til Haag. Stadige forsøk på dårlig begrunnede utleveringskrav mot bosniske politikere og eks-militære kan bare skade Serbias sak.

Bakgrunn:

• En profil av Divjak som New York Times publiserte i 1992
• Intervju med Divjak om Dobrovoljacka.