Europabloggen.no

Strømmen av mennesker som prøver å krysse Middelhavet til Italia og Spania i livsfarlige farkoster var nesten stoppet opp etter at de europeiske landene inngikk til dels kontroversielle avtaler med nordafrikanske land, og styrket overvåkningen. Men etter omveltningene i Tunisia har myndighetene der slappet av på vaktholdet i havnene, og nå viser følgene seg. De siste dagene har over tusen mennesker på ny tatt sjansen på å seile over til den italienske øya Lampedusa. Mange flere skal stå klare. Ett dødsfall er allerede registrert etter at en båt kantret.

Uansett hva man mener om Italias håndtering, har landet rett i at dette er et felles europeisk problem. Italias utenriksminister tar til orde for en slags Marshallplan for Nord-Afrika:

He said Europe should start thinking in longer terms about a “Marshall Plan” for affected Mediterranean countries to stimulate their economies and provide opportunities for young people so they don’t feel compelled to leave.

Jacques Delors er blitt 85 år, en eldre statsmann — eller “unionsmann”, kanskje –, og stadig etterspurt. I Berlin i går kveld ble han hjertelig mottatt av et publikum der politikere fra De grønne var i flertall. Partiet regnes som det aller mest EU-vennlige i Tyskland, og hadde invitert Delors til å snakke om temaet “Hvor står Europa?”. Delors er utvilsomt en av EU-kommisjonens mest markante presidenter — han sto i spissen for innføringen av det indre marked og de avgjørende skrittene mot valutaunion med Maastricht-traktaten. Som en av euroens fedre må han i dag forsvare den og kanskje berolige dem som begynner å lure på om integrasjonsprosjektet er i ferd med å forvitre.

Delors tok fatt i det han kaller euroens to konstruksjonsfeil: For det første mangelen på likevekt mellom den økonomiske og den monetære delen av euro-prosjektet. Årsaken er den manglende koordineringen av euro-landenes økonomiske politikk. For det andre avgrensingen mellom euro-landene og de øvrige medlemslandene i EU. Det er klart at land som deler valuta må ha mer vidtgående rettigheter og plikter enn land som bare er EU-medlemmer, sa Delors.

Noen unnskyldning for feilkonstruksjonen kom ikke fra institusjonsbyggeren Delors. Flere ganger påpekte han (uten at det ble påtrengende selvrettferdig) at han hadde advart mot akkurat de problemene vi ser nå flere ganger, først allerede i Delors-rapporten i 1989 (den som vil sjekke, kan lese den her). Rapporten redegjorde for suksesskriteriene for en “optimal valutaunion”, og behovet for koordinering av økonomisk politikk sto sentralt. Dersom makroøkonomisk politikk var blitt koordinert alt fra 1999, ville Kommisjonen i tide ha identifisert faren for ustabilitet som følge av eiendomsbobler og overdreven oppbygging av privat gjeld, mener Delors — men dette skjedde altså ikke. Kanskje insisterte jeg ikke nok den gangen, sa Delors, men regjeringssjefene ville ikke høre dette budskapet.
(more…)

Europautredningen* starter sin serie med debattmøter tirsdag 18. januar på Litteraturhuset i Oslo under tittelen “EØS og folkestyret. Klokt kompromiss eller demokratisk katastrofe?“.

Ifølge en meningsmåling publisert i dag ville 51,8 prosent i dag stemt ja til EØS-avtalen i en folkeavstemning. 28,1 prosent ville stemt nei. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2008, og ja-andelen var da 58, mot 23 nei.

Før nyttår brakte Nationen en annen måling, som viste at 22,3 prosent av de spurte ville si opp EØS-avtalen.

* Fullt navn: “Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU”. Også misvisende kalt “EØS-utvalget” (her på bloggen også). Norge har etter hvert mange avtaler med EU som ikke inngår i EØS-avtalen.

OPPDATERING (m/hjertesukk): Her er videoopptak av hele seansen. Greit, men det er beklagelig at ikke offentlige utvalg (og andre offentlige institusjoner) pålegges å publisere video og annet materiale med en åpen lisens (f.eks Creative Commons navngivelse). Det ville sikret spredning av viktig materiale som borgerne allerede har finansiert.

Se også kort referat fra den norske EU-delegasjonens sider.

Europa er et barslagsmål. Det gjelder å ha flere venner enn fiender. Og så slå din fiende i bakhode når han slåss mot sin. Venner er venner til de er fiender. Det gjelder å stikke av før politiet (USA eller Russland) kommer. Eller du kan bli venner med dem – på egen risiko.

Det engelskspråklige tidsskriftet The Economist har funnet frem gamle vitser som forklarer den første og den andre verdenskrig for unge lesere. Politisk ukorrekt, men  denne kortversjonen av hvordan Serbia, Østerrike og Tyskland møttes i en bar rundt 1914….er vel nærmere sannheten enn mange tunge Europa-analyser. I EU er slagsmålene blitt litt fredeligere, men prinsippet er det samme.

Europabloggen har tidligere forklart britenes Europa-politikk med hjelp av en videoe fra den klassiske TV-serien;

Javel, statsråd…… Vi måtte bryte oss inn for å holde oss ute….

Kanskje gutta i Storbynatt eller Atle Antonsen kunne skru sammen en sketsj om norsk EU-debatt (litt av en utfordring forøvrig….).

En dag hos Onkel Jonas og hans trofaste hjelpere i Utenriksdepartementet…hva de egentlig snakker om.

Vi måtte holde oss utenfor så vi kunne komme oss inn?

To av tre nordmenn er mot EU, men landet er likevel på EU-toppen i å iverksette lover og regler fortest mulig. Det er ikke lett å forklare for andre EU-borgere. Som heller vil ha det motsatt. Men morsomt er det…..

Har noen en mening om hvilken rolle Norge burde ha i et “britisk barslagsmål” – den flinkeste gutten i klassen på bakerste benk, den døddrukne fylliken som har sovnet fra det hele – eller bartenderen som tjener pengene. Noen synspunkter?

Sist helg ble Hildegunn Gjengedal valgt til ny nestleder i Nei til EU. Gjengedal har blant annet vært direktør for Landbrukets Brusselkontor i fire år. Jeg benyttet anledningen til å stille henne noen spørsmål (via e-post):

Europabloggen.no: Nei til EUs ledelse uttaler seg ofte negativt om EØS-avtalen, selv om dere ikke offisielt går inn for avvikling av avtalen. Mener du at EØS-avtalen bør sies opp?
Hildegunn Gjengedal: Eg meiner ikkje vi bør seie opp EØS-avtala utan at vi har eit godt alternativ til avtala. Men vi bør greie ut alternativ til EØS-avtala.

Nei til EU ønsker utredning av en “tredje vei” for Norges forhold til EU. Mener du at det er realistisk med en en slik tredje vei, nå som EU f.eks. stiller seg stadig mer kritisk til de mange avtalene som regulerer samarbeidet med Sveits?
Eg trur det er mogleg å finne ein tredje veg, sjølv om det sjølvsagt ikkje kjem av seg sjølv. Det vil vi jo uansett ikkje vite før vi prøver det ut. Difor er det viktig å greie ut alternativa. Eg trur EU uansett vil ynskje å ha ei form for handelsavtale med Noreg, også i framtida.

Du har arbeidet flere år i Brussel og sikkert fått godt innblikk i EUs beslutningsprosesser. Hva er ditt viktigste ankepunkt mot hvordan EU-systemet fungerer?
Mitt viktigaste ankepunkt er mangelen på folkestyre og avstanden mellom dei som styrer og dei som blir styrt. Dei fleste EU-borgarane bur langt frå Brussel, både fysisk og mentalt, og inntrykket mitt er at dei har lite føling med kva som skjer i EU-hovudstaden.
(more…)

EUs innenriksministre har i dag enstemmig vedtatt at albanske og bosniske statsborgere skal kunne reise visumfritt til Schengen-landene. EU-kommissær Cecilia Malmström er fornøyd:

EU:s inrikesministrar har idag enhälligt beslutat att ge visumfrihet till Albanien och Bosnien-Herzegovina, i enlighet med vad jag tidigare i år föreslog. Det gläder mig mycket! Att kunna resa till EU utan visum är en stor frihet för många människor. Men visumfrihet är också ett viktigt steg i att föra EU och länderna på västra Balkan närmare varandra.

Visum-liberaliseringen trer i kraft fra midten av desember.

For et år siden fikk folk i Serbia, Montenegro og Makedonia samme gladmelding.

Når et møte i Det europeiske råd (EU-toppmøtet) er ferdig, kommer stats- og regjeringssjefer og EU-topper ut for å snakke med pressen. Men de gjør det ikke i samlet flokk. Rådspresident van Rompuy og kommisjonspresident Barroso holder riktignok en felles pressekonferanse, men de andre forsvinner til hvert sitt rom. Der snakker de på sitt eget språk og møter (hovedsakelig) sine “egne” journalister. For disse er gjerne valget enkelt, franskmennene går for å høre på sin president og svenskene for å høre sin statsminister (hvis da ikke redaksjonen har mer enn en til stede). Vi ikke-medlemmer lider valgets kvaler. Etter toppmøtet forrige fredag gikk jeg først for å høre van Rompuy og Barroso. Men etter de første innledende setningene ble jeg rastløs, og forsto hvorfor — den tyske pressekonferansen fristet mer. Alt bråket om “Deauville-diktatet” forut for møtet, de foreløpige meldingene om tysk gjennomslag på viktige punkter, en spesiell interesse for tysk politikk; dette trakk meg til Angela Merkels pressekonferanse. Der var det også godt besatt, og ikke bare tyskere.

Men det var mer enn de dagsaktuelle omstendighetene som lå bak. De siste månedene har det utviklet seg en omfattende europeisk debatt om Tysklands økonomiske og politiske makt, og hvordan landet skal utforme sin rolle i EU og verden. Makten i EU graviterer mot Tyskland. Et debattmøte i Berlin nylig hadde den typiske tittelen “Må man være redd for Tyskland?” Tyskland ser ut til å komme styrket ut av den økonomiske krisen, i hvert fall sammenlignet med de andre EU-landene. Politisk er Tyskland begynt å opptre mer selvbevisst enn tidligere — man kan si mer som et normalt land. I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) har jeg forsøkt å gå dypere inn i denne debatten, med det siste toppmøtet som utgangspunkt.

Noen av kildene brukt i researchen og/eller som tar opp debatten:

• EPC: The bumpy road to economic union
• Centre for European Reform: Europe dances to Germany’s tune
• Bundeskanzlerin.de: Avskrift av Merkels pressekonferanse
• Die Zeit: Merkels Wandlung zur Madame Oui
• Euractiv: Deutschland und das post-romantische Europa
• Ulrike Guerot: Germany goes global, farewell Europe

Et år etter at Gunnar Wetterberg lanserte sin ide om en nordisk føderasjon, kommer nå langversjonen i form av en bok gitt ut av Nordisk Ministerråd (uvanlig offensivt av denne institusjonen!). Wetterbergs undertittel er “Den realistiske utopien” — nice try, men realistisk virker den i hvert fall ikke. Derimot utopisk, og hvorfor ikke? Det lanseres sikkert for få utopiske ideer i dag. Nytenkning, ja takk.

Jeg har ikke lest boken, bare Wetterbergs introartikkel. Ut fra den strever jeg med å se hvilke langsiktige utfordringer den nordiske føderasjonen skal takle. Hva er det vi kan få til med en ny statsdannelse som vi ikke klarer innenfor dagens institusjonelle omgivelser (nasjonalstatene + EU/EØS, Nato og litt annet rusk & rask)? Og hvorfor, hvis dette er en god ide, har ikke det nordiske samarbeidet kommet lenger enn det har?

Forskningspolitikk, dessuten energi- og miljøpolitikk, er åpenbart viktige områder hvor Norden kunne samordne seg bedre. Men hadde det ikke gått an å få til det uten en forbundsstat? Sikkerhetspolitikk er et spennende felt, men historisk en skikkelig non-starter i nordisk sammenheng. Don’t mention the Nato!

Wetterberg mener at staten Norden kunne blitt en sterk regional blokk i EU. Det virker korrekt, men da ville jeg gjerne først høre mer om erfaringene Danmark, Sverige og Finland har gjort siden 1995. Hvis de tre ikke klarer å koordinere seg i de fleste saker, hvorfor ikke? Reelt sprikende nasjonale interesser? Jeg får en følelse av at Wetterbergs ide lettere ville kunne realiseres innenfor EU, som et resultat av en reell konvergens av nasjonale interesser over (laaang) tid. Inntil videre tror jeg faktisk at en nordisk statsdannelse ville vært enda mindre salgbar i Norge enn “Brussel” er.

EU-lederne ble i natt til slutt enige om noe — de skal lage et nytt, permanent system for å håndtere kriser i eurosonen. Dette vil avløse den midlertidige redningsløsningen for Hellas. En slik permanent mekanisme vil kreve en ny traktatendring. Her vil man prøve å finne en juridisk utvei slik at det ikke blir nødvendig med folkeavstemninger før endringen ratifiseres.

De foreløpige konklusjonene fra toppmøtet bekrefter også at det er enighet om sterkere koordinering av den økonomiske styringen. Dette gjelder særlig eurolandene, men har også betydning for de øvrige medlemmene.

Den makroøkonomiske situasjonen i landene skal overvåkes mer effektivt. Blant annet vil man forsøke å oppdage bobledannelser og farlige ubalanser mellom landenes økonomier, og påpeke behov for tiltak i land som ikke opprettholder konkurranseevnen. Kommisjonen har tidligere lansert omfattende forslag til hvordan dette kan gjennomføres.

Stabilitetspakten for euroen skal bli strengere. Sanksjoner mot regelbrytere skal slå inn tidligere.

Det er lagt opp til en ambisiøs tidsplan med å få på plass lovendringene som trengs før sommeren 2011.

Statslederne gir Rådet og Kommisjonen i oppdrag å utarbeide flere detaljer før neste toppmøte i desember.

• Utdrag av rådspresident van Rompuys bemerkninger i natt.
• Hele rapporten (pdf) fra arbeidsgruppen om økonomisk styring ledet av van Rompuy. Lederne ga rapporten grønt lys på toppmøtet.

EU-topplederne jobber overtid torsdag kveld.

Twitter-stikkord: #euco.

Pressekonferansen blir overført på Rådets nettsted.