Europabloggen.no

EU har i hele 2011 vært preget av krise eller ”la crise” på fransk. Det smaker slettes ikke så godt som det høres ut, snarere tvert om. Dessuten er det flere kriser. De man hører mest om er gjeldskrisen og €urokrisen. Mer alvorlige er konsekvensene dette får for det politiske og sosiale systemet, som også er i dyp krise i de fleste europeiske land sør for Tyskland. Ulike bevegelser som ”de forbanna” eller ”99 prosent” viser at man beveger seg mot en grense for hva som er akseptabelt i land som liker å kalle seg demokratier. Europa og dets politikere er tatt som gisler av Markedet, dets lynraske børsroboter og de amerikanske kredittvurderingsbyråene.

2011 kan se ut som et “annus horribilis”, men det vil vise seg å ha vært et “annus mirabilis”, sa presidenten for Det europeiske råd (statssjefene) Herman Van Rompuy i Europaparlamentet i desember, da han skulle oppsummere EUs 16. krisemøte på to år. 2011, et mirakuløst år? Siden Van Rompuy er troende katolikk har han kanskje mer nærkontakt med mirakler enn den mer pragmatisk pregete protestant og prestedatter Angela Merkel. Men for folk flest i Europa har året som nettopp er tilbakelagt vært mirakelløst. Anført av duoen Merkozy har EUs ledere med tryllestaven manet fram den ene “omfattende løsning” etter den andre. Men etter noen dager er trylleeffekten vekk og Markedssjakalene er igjen på jakt etter det svakeste dyret i €uroflokken.
(more…)

Euro Man - hvem vil ikke være som han? (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)

Det var i de dager at det utgikk et bud fra presidenten i Kommisjonen, Jacques Delors, om at alle medlemmer av EF skulle innskrives i det indre marked og la seg svøpe i det samme kledebon. Det skulle være slutt på de nasjonale folkedraktene, som ikke kunne brukes om hverandre. Folkedraktene skulle nå brukes til fest på høytidsdager for nasjonale markeringer. Til hverdags skulle alle ha noe som var ledig og lett og som alle kunne bruke uten å kle seg om.

Da budskapet om denne store omveltning nådde de seks vise EFTA-handelsmennene, sa de alle etter litt tids funderinger: — Dette var fine og varme stoffer som også vi gjerne vil la oss ikle, for vi vil ikke stå utenfor Brussels murer i kulden og skrike og fryse.
(more…)

Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

(more…)

Vaclav Havels kiste ble fulgt av 10 000 tsjekkere langs kongeveien Karlova til slottet i borgen Hradcany. Båren ble fulgt av hans andre kone Dagmar og hennes datter. Foto: Trond Antonsen

Vaclav Havels kiste ble onsdag fraktet fra Gamlebyen i den tsjekkiske hovedstaden Praha, over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany på høyden over byen. Der vil den stå fram til fredag og Praha-borgerne kan ta et siste farvel med ham fram til da. Fredag skal den offisielle begravelsen skje.

Det er i disse dager 22 år siden han og hans nærmeste meningsfrender klarte å styrte det kommunistiske regimet som hadde ridd landet i mer enn 40 år.

På vei inn til Gamlebyen med trikken, kom flere eldre mennesker på. De var pent antrukket i sort. Mange gikk av nettopp der prosesjonen skulle starte.

Det samlet seg flere og flere mennesker langs hele Karlsbrua og tilskuerne til Havels siste ferd sluttet seg til opptoget. De fleste fulgte med helt opp til borgen. Like etter bårebilen, fulgte Havels andre kone, Dagmar, hennes datter og svigersønn. Det var også en rekke kulturpersonligheter som var med, samt flere av Havels politiske støttespillere og sympatisører.

Hadde Havels begravelse skjedd for 25 år siden, ville brua ha vært full av agenter fra det hemmelige politiet. I dag var det kun vanlige borgere, noen turister og journalister som tok bilder.

Kongeveien i Praha er en bestemt rute som går fra den ene ytterenden av Gamlebyen i Praha, forbi det gamle rådhuset med sitt astronomiske ur, deretter over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany. Denne tradisjonen varte fra første halvdel av 1400-tallet fram til Ferdinand V ble kronet i 1836.

Opptoget var for å markere at det skulle settes inn ny konge. Vandringen gikk gjennom byen og opp til borgen der den nye kongen ble kronet. Det var spennende og høytidelig samtidig for byens borgere.

Dagens opptog var med motsatt fortegn, folket skulle følge sin befrier fra kommunismens åk til stedet han skal bisettes fra. Selv om Vaclav Havel aldeles ikke var noen pompøs person, ble det likevel et riktig farvel med ham for de mer enn 10.000 som ville følge ham på hans siste ferd gjennom den vakre historiske byen.

En merkelig og sterk opplevelse der det skiftet fra gråvær til sol og deretter regn. På samme måte som Vaclav Havels eget liv hadde mange sider.

Selv om det altså er 22 år siden han stod på barrikadene, hadde ikke folk glemt raslingen med nøkler. Det var nettopp det sammen med applaus som fulgte båren hans ikledt det tsjekkiske flagget inn på borgen hvor han selv regjerte i 13 år.

Nord-Koreas ubestridte leder Kim Jong-il er død, 69 år gammel. To av landene som har klart å beholde et relativt vennskapelig forhold til atommakten er Russland og Kina. Og så sent som i august i år kom Kim Jong-il til Russland med et pansret tog for å møte president Dmitry Medvedev.

Nord og sør, øst og vest
Etter andre verdenskrig trakk japanske okkupanter seg ut av Korea etter 35 år.
I stedet kom Nord-Korea under sovjetisk styre og Sør-Korea under USAs kontroll. I Nord ble det dannet en kommunistisk regjering som var støttet fra Kina og Sovjet, mens Sør-Korea utviklet en mer liberal økonomi, støttet av USA.

Frem til i dag har denne regionen vært preget av sterk innflytelse fra vest og øst.
Russland, sammen med Kina har vært en av de som har støttet Nord-Korea i perioder med krise og også når landet har følt seg presset av Sør-Korea eller Vesten.
(more…)

Vaclav Havel døde i dag på sitt landsted i Tsjekkia, 75 år gammel.

Som politiker og politisk tenker var Havel opptatt av moral og verdier, og benyttet mange anledninger til å advare mot økonomi som eneste målestokk for politikk — både i nasjonal og i europeisk sammenheng. I diskusjoner om EU gikk han inn for at unionen måtte bli mer opptatt av verdiene et demokratisk europeisk fellesskap bygger på. Her er ett eksempel, fra en tale Havel holdt i Europaparlamentet i 2009 i anledning 20-årsjubileet for de demokratiske revolusjonene i Øst-Europa.

Our identity is created not only by what is unique to us as individuals, but also by certain so-called shared layers of identity. The identity of each of us is moulded, to a greater or lesser extent, by our membership of family, community, region, firm, church, association, political party, nation, sphere of civilisation, and, last but not least, of the planetary community. All this has to do with various sorts of homes we can have: based on geographical location, or on opinion, language and ethnic or other grouping. These all help create us. It is also connected with our various types of ownership, our goals, our affinities, inclinations, our sources of pride, our emblems, traditions, customs, habits and peculiarities. In short, the world is full of diversity, and that is equally true of humankind and each one of us.

These shared affiliations are also the origin of shared sovereignty, of course. At each level of our identities we have a certain measure of sovereignty, but at none of them do we have absolute sovereignty, nor can we have. The only thing that matters is that these sovereignties should be mutually complementary and that, as far as possible, they should not contradict each other.

I’m sure you have an inkling of why I am following this train of thought at this particular time: after all, to a large extent, the debates about the European constitution and the Lisbon Treaty centre on the issue of what should be the relationship between national and European sovereignty.

The answer is obvious: the two should complement each other.

After all, the fact that I feel myself to be a European doesn’t mean that I stop being a Czech. On the contrary: as a Czech I am also a European. I tend to say somewhat poetically that Europe is the “homeland of our homelands”.

Etter de nattlige beslutningene sist fredag var det flere ting som krevde oppklaring — ikke minst hva det egentlig ville si at et EU-land som står utenfor euroen slutter seg til den nye mellomstatlige traktaten (også kalt budsjettpakten eller finanspakten). I Danmark diskuteres det nå heftig hva landet egentlig kan bli med på hvis det blir med. Danmark har som kjent et unntak mot euroen som bare kan oppheves i en folkeavstemning. Professor Peter Nedergaard sier at Danmark ikke kan gå med på å bli straffet av EU hvis kravene til budsjettdisiplin ikke overholdes.

Han forestiller sig, at Danmark kan gå med på de dele af aftalen, der handler om, at landene opretholder høj økonomisk disciplin. Til gengæld kan Danmark ikke gå med til aftalens punkter om, at EU skal kunne straffe landene hårdt, hvis de ikke lever op til de økonomiske krav.

EU Observer skriver at flere partier er skeptiske til traktaten, og at Socialdemokratiet må søke støtte i opposisjonen. Enkelte partier vil ha folkeavstemning.

Svenskene teller også på knappene (kronene?). Og britene forsøker å samle støtte mot pakten blant ikke-euro-landene, ifølge Europaportalen.se. FT oppsummerte i går problemene som tårner seg opp for pakten.

Veien videre? FT har et lite stykke om det også. Forhandlingene begynner med det aller første.

Fra The Suns forside 10. desember 2011.

Mens EU-toget skrangler videre mot noe som kalles en budsjettunion, står Storbritannia tilbake alene på perrongen eller på et selvvalgt sidespor. Landet motsatte seg en ny endring av EU-traktaten i bytte mot at finansbyen City of London skulle unntas for nye finansregler. Det kunne de andre ikke gå med på og det 17. krisemøtet i EU på to år resulterte i et nytt prinsippvedtak hvor detaljene ikke er klare før utpå våren. Det beroliget i hvert fall ikke ”Markedet” som har tatt over styringen av det meste.

Det EUs statsledere ble enige om litt ut på morgenkvisten var at de 17 landene som utgjør €urosonen skal enes om en egen ”budsjettpakt” som kanskje kan bli en traktat. De land som ikke er med i €urosonen kan slutte seg til den. Fire land har tatt betenkningstid for å konsultere sine nasjonale parlamenter. Disse er Sverige, Danmark, Ungarn og Tsjekkia. Slike budsjettregler eller minitraktater kan eventuelt tas inn i de nasjonale grunnlover slik bl.a. Tyskland og Spania allerede har gjort. Forbundskansler Merkels problem er at bakenfor synger forfatningsdomstolen i Karlsruhe som kan si at en budsjettpakt strider mot den tyske grunnloven. Hovedproblemet for alle land er at slike endringer ikke må sendes ut til folkeavstemning slik Irland som regel må. En belgisk avis skriver at forelegges befolkningen i et av EU-landene et spørsmål som inneholder ordet Europa, vil det automatisk bli nei uansett hva spørsmålet er.
(more…)

Traktat utenfor EU-traktaten, og stadig høyst usikkert om innholdet i avtalen vil få euro-redningsarbeidet inn på rett spor. Det blir nok å henge fingrene i for Europa-kommentariatet også i de nærmeste ukene og månedene. Her er et lite utvalg av de første reaksjonene:

Gavyn Davies sier at eurokrisen kan gå over i en kronisk fase. Avtalen sier lite om hvordan man skal få til ny vekst; den er dominert av innsparingslinjen. Man håper i realiteten fortsatt på inngripen fra sentralbanken.

Simon Hix tar for seg følgene for Storbritannia, som han mener blir katastrofale. Hix spår at de øvrige landene om et år eller to vil erstatte dagens EU-traktat med en ny, og dermed vil Storbritannia forlate EU — og det indre marked.

Philip Wittrock skriver i Spiegel Online at Merkel betaler en høy pris for sin “seier” på toppmøtet. Hva sier det om EU at man ikke klarer å håndtere krisen sammen? At Storbritannia muligens blir alene, er intet lite problem. Britene har allerede sagt at de ikke vil la EUs institusjoner vokte den nye euro-traktaten, og juridiske eksperter bekrefter at det er usikkert om regelverket faktisk tillater dette.

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

(more…)