Europabloggen.no

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

Stridens kjerne - en euro.

EU-institusjonene ble også overkjørt av maktpolitikerne Merkel og Sarkozy. Fire av EUs “presidenter” tok til orde for at EU selv skulle rydde opp i Hellas problemer. De så på det som et nederlag at det USA-dominerte Pengefondet skulle overta styringen av et euroland.

Verken den portugisiske kommisjonspresidenten Jose Manuel Barroso, den franske presidenten for den europeiske sentralbanken ESB, Jean-Claude Trichet, presidenten i euro-gruppen Jean-Claude Juncker og leder av det spanske presidentskapet dette halvåret , statsminister Jose Luis Zapatero hadde noe de skulle ha sagt. EU har selv ingen skatteinntekter og er avhengig av de store medlemslandenes pengebinger.

De sosialdemokratiske støttespillerne til Papandreou nådde heller ikke langt. Den europeiske venstresiden i EU har kun makten i Hellas, Portugal, Spania og Storbritannia. Og britene er ikke med i eurosonen og dermed uten politisk vekt i euro-spørsmål. Hadde Norge og statsminister Jens Stoltenberg vært medlem kunne han hatt en sjanse til å spille med på laget med sine olje-euro……

Nå ble det heller som det ofte går i EU-familien. En tilsynelatende uløselig konflikt som hausses opp av mediene på forhånd og som helst løser seg innen kveldssendingene på TV. Æren er fordelt blant de nasjonale politikerne som igjem har reddet Europa. Deretter er det middag.

Denne ukens maktdemonstrasjon er også et tegn på at selv om Lisboa-traktaten gir mer demokrati og åpenhet til parlamentene – både EUs eget og de nasjonale – så er det den valgte regjeringsmakta som rår. De store medlemslandenes ledere med profilerte politikerne som Merkel og Sarkozy trenger EU som scene – mer enn EU-institusjonene trenger dem…..

Tags: Angela Merkel, EU, euro, Frankrike, Hellas, krise, Nicolas Sarkozy, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.