Europabloggen.no

I løpet av det snart halvannet året hvor Europa har forsøkt å hindre statskonkurs i Hellas, har det meste dreid seg om nedskjæring av offentlige utgifter og strukturelle reformer. Dagens dramatiske vedtak av den neste spare- og reformpakken betyr mer av denne medisinen. Mye av det må helt sikkert til for å få den greske økonomien på beina. For politikere i andre EU-land som skal selge krisepakker til sine egne velgere, har det ikke vært mulig å si noe annet enn “grekerne må kutte og reformere”. Samtidig har det, først veldig hviskende og beskjedent, vært mulig å høre en annen historie: Hellas trenger fremfor alt økonomisk vekst, bare slik kan de på sikt betjene og redusere statsgjelden, men en ensidig nedskjæringsstrategi vil ikke skape denne veksten. De strukturelle reformene på arbeidsmarkedet og i byråkratiet vil virke etter hvert. Men i tillegg trenger Hellas noe mer — landet trenger vekstfremmende investeringer, som i utdanning og teknologi (budsjettkutt burde for eksempel ikke ramme utdanningssektoren). Disse vil ikke virke umiddelbart, men bare det å utarbeide en troverdig investeringsstrategi for Hellas ville sende et tydelig signal til den greske befolkningen om at partnerne i EU ikke er ute etter å straffe (eller kjøpe statsselskaper på garasjesalg).

Stemmene som framfører dette investeringsresonnementet — i ulike varianter og med ulike detaljer, selvsagt — har jeg hørt i forskjellige fora og sammenhenger i løpet av det siste året. Først var det mest uavhengige eksperter og opposisjonspolitikere (De Grønne og SPD i Tyskland har sagt dette lenge). De siste månedene har både styrende politikere, toppledere i finanssektoren og til og med de mest intense kritikerne av gresk juks og fanteri meldt seg på. Her er en liten oversikt som viser den etter hvert store bredden i “investeringskoalisjonen”:

• Vekst fra solenergi: Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble tilhører den gamle skolen overbeviste europeere i tysk politikk. Ingen arbeider mer intenst enn han for å redde eurosamarbeidet. For en uke siden gikk han i et intervju inn for å styrke vekstperspektivene for Hellas. En investeringsmulighet er solenergi: Hellas kan eksportere solenergi til de nordlige landene. En slik satsing ville også innebære å ruste opp det grenseoverskridende kraftnettet.
• Marshallplan: Flere har i det siste brukt denne (litt slitte) analogien, senest næringslivsavisen Financial Times Deutschland på lederplass i dag. Mer oppsiktsvekkende er det at CSU-politikeren Markus Ferber gikk inn for en slik gjenreisingsplan for et par uker siden. Bayerske CSU har hørt til de mest uforsonlige kritikerne av gresk slendrian, inkludert udiplomatiske råd om å selge unna øyer. Men nå vil CSU-gruppen i EU-parlamentet ta av 16 milliarder euro i ubrukte EU-midler som er øremerket Hellas for perioden 2007-2013, men ikke utbetalt (dels fordi Hellas ikke har hatt kapasitet til å “absorbere” midlene, dels fordi landet ikke har hatt råd til å ta sin del av finansieringen av prosjekter).
• Tiltrekke næringslivsaktører: Sjeføkonom Michael Heise i verdens største forsikringskonsern Allianz peker også på at de ubrukte, allerede bevilgede EU-midlene raskt burde settes inn i for eksempel infrastrukturprosjekter. På mellomlang sikt bør det lages et eget investeringsprogram med rammebetingelser som gjør det attraktivt for næringslivsaktører å delta, sa Heise under et pressemøte i Berlin 9. juni. Både innen energi, samferdsel og turisme bør det være potensial for gode prosjekter, ifølge Heise.
• New Deal: Analytikere ved Europan Policy Centre i Brussel var tidlig ute med investeringspoenget i ulike sammenhenger. I en artikkel publisert i mai formulerte Janis Emmanouilidis og Fabian Zuleeg et forslag til en New Deal for å redde euroen. Et av deres punkter er å opprette et eget stabilitets- og vekstfond som skal hjelpe land som ikke selv klarer det med investeringene som trengs for å nå EUs felles økonomiske målsettinger.
• Recovery Programme: Den greske økonomen og bloggeren Yanis Varoufakis er blitt noe av en gjenganger i den internasjonale dekningen av Hellas-krisen de siste månedene. Sammen med en kollega har han formulert et “beskjedent forslag” (pdf) for å løse eurokrisen. Her er et europeisk Recovery Programme et eget punkt, der blant annet Den europeiske investeringsbanken er tiltenkt en viktigere rolle enn i dag.

Krisen er akutt, mens den økonomiske uttellingen av investeringer uansett ikke kommer med det første. Effekten av en New Deal/Marshallplan ville i den første fasen være rent psykologisk, men hvem vet om ikke signaler om at det finnes et framtidsperspektiv er akkurat det som trengs i Hellas i dag?

Tags: Allianz, CSU, european policy centre, Hellas, statsfinanskrise, Wolfgang Schäuble, Yanis Varoufakis

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.