Europabloggen.no

EU-toppmøtet klarte ikke å bli enige om en traktatendring for hele unionen. Eurolandenes beslutning om å gå videre med planene om en finanspolitisk union (finanspakt) likevel, kan lede til en deling av EU (selv om det er vanskelig å ha full oversikt over konsekvensene ennå). Toppmøtet fortsatte i Brussel fredag.

OPPDATERING: De første meldingene om hvilke land som ville være med på den nye euro-traktaten var upresise. Klart er at Storbritannia sier nei. Det offisielle, men foreløpige dokumentet publisert etter at nattens møte ble avsluttet, sa at i tillegg til de 17 eurolandene vil Danmark, Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania og Polen slutte seg til. Danskene sier i morgentimene at dette absolutt ikke er klart, men at de i likhet med Sverige og Tsjekkia må konsultere med parlamentet. Senere meldte også Ungarn at de kan være med etter konsultasjon hjemme. Det kan altså ende med at bare britene står utenfor.

Se toppmøtets offisielle (foreløpige) konklusjoner (pdf). Oppdatert for å rydde opp i uklarhetene om deltakelse fra ikke-euro-landene (siste side).

Den nye euro-traktaten blir en mellomstatlig (intergovernmental) avtale, som kan framforhandles raskere enn traktatendring for hele EU (målet er å ha den klar allerede i mars).

Hovedpunkter i den planlagte nye avtalen:

• Budsjettbalanse: Statsbudsjettene skal gå i balanse eller med overskudd; strukturelt underskudd skal ikke være større enn 0,5 prosent av BNP.
• Grunnlovsfestet: Budsjettregelen skal forankres i forfatningen (slik Tyskland og Spania allerede har gjort).
• Halvautomatisk straff: Skjerping av den nåværende regelen om at underskudd på statsbudsjettet ikke skal overskride 3 prosent av BNP. Hvis et land bryter grensen, utløses en økonomisk straff hvis et kvalifisert flertall av eurolandene ikke stemmer mot dette.
• Overstyring ved regelbrudd: Land med for høyt underskudd må bli enige med Kommisjonen og Rådet om en reformpakke for å komme på rett kjøl.

Andre sentrale beslutninger fra nattens møte (noen av beslutningene kan iverksettes uten å måtte være del av den nye mellomstatlige avtalen):

• ESM framskyndes: Den kommende permanente stabilitetsmekanismen ESM framskyndes og skal begynne å fungere fra midten av 2012. Etter en overgangsperiode skal den erstatte det nåværende midlertidige fondet EFSF.
• EFSF får mer penger: Det midlertidige fondet skal rå over opp til 750 milliarder euro.
• Større rolle for IMF: Eurolandene og andre medlemsland skyter inn 200 milliarder euro i IMF, og pengefondet er tiltenkt en større rolle i redningen av eurosonen.

(Kilder: Spiegel Online, Eurointelligence).

Tags: Det europeiske råd, eurokrisen, Finanspakten

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.