Europabloggen.no

Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland

Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.

De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.

_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.

Det betyr vel i klartekst at Brussel blir mindre viktig og flere avgjørelser blir tatt i Berlin og Paris. Men er det så enkelt?

Hellas er under et enormt press fra de store landene – som ønsker å unngå at deres egne tapstunge banker blir dratt med i dragsuget av en mulig kollaps i Hellas. Men de økonomiske reformene i Hellas og andre gjeldstyngede land er også overmodne. Må det da ikke brukes økonomisk og politisk press – ja makt?

Flere av de øst- og mellomeuropeiske medlemslandene er også svært kritiske til Hellas. Disse landene har selv vært gjennom to årtier med harde reformer for å bli euro-kandidater. De irriterer seg grenseløst over at grekerne nøler med å gjøre det samme. Fordi landet allerede er euro-medlem og formelt sett ikke kan kastes ut.

Polen, som har EU-formannskapet i høst, er pådriver for en løsning der alle europeiske land er med og landet har advart mot følgene av at EU-samarbeidet får varige skader. Polakkene er meglerne i dagens opphetede situasjon.

Slovakia har en regjering der det liberale Frihet og solidaritetspartiet vegrer seg for å støtte EU-landenes redningsskjerm. Slovakene vil trolig stemme i november som siste av de 17 euro-landene. Utfallet er ennå uvisst.

Får ikke grekerne lånt mer penger innen slutten av november er den greske staten betalingsudyktig. Euro-sonens leder, Jean Claude Juncker, som selv er statsminister i lille Luxembourg, står ikke noe tilbake for de store landene i å kreve handling fra Hellas. På euro-minister-møte i går ba han om en ny utsettelse for utbetalinger av frisk kapital til grekerne. Fordi grekerne ennå ikke oppfyller kravene.

_ Grekerne kan vente til november, truet mektige Juncker fra lille Luxembourg under nattens møte.

Tags: eurokrisen, Hellas, Polen, Slovakia

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.