Europabloggen.no

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

Et av de viktigste målene for det svenske formannskapet har vært å sikre en felles europeisk klimaholdning. Under middagen mellom stats- og regjeringssjefene igår kveld viste det seg at uenigheten om hvem som skal betale for tiltakene var større enn ventet.

Finanskrisen sliter fortsatt på medlemslandenes økonomi og gjør det særlig vanskelig for landene i Øst-Europa å bruke mye penger på klimatiltak nå. Polen leder 10-landsgruppen av “fattige fettere” som alle har et stort innslag av kull i sin energibruk. De vil at betalingsevnen i klimaspørsmål skal måles etter økonomisk velstand – altså at de rike fetterne betaler mest for omstillingene til fornybar energi og energisparing.

De rike landene i vest mener det er andelen utslipp som skal ligge til grunn for beregningene. De ønsker ikke en modell der de rike betaler for mye, fordi de frykter at ideen skal gjøre forhandlingene i København vanskeligere, For eksempel ved at fattige utviklingsland vil vise til Øst-Europa og be det rike Vesten ta en enda større del av byrdene ved klimatiltak også for dem.

Løsning for Lisboa
Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt ser også ut til å ha fått en løsning på den lange kampen for å ratifisere Lisboa-traktaten. 26 av de 27 EU-landene har ratifisert avtalen, mens den tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus har holdt igjen sitt lands ja ved å nekte å skrive under ratifiseringsdokumentet.

Igår kveld fikk Klaus det han ville — et unntak i traktaten for Tsjekkia som skal beskytte landet mot rettskrav fra de slektningene til de mer enn to millioner etniske tyskerne som ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia etter den annen verdenskrig. De såkalte Sudeten-tyskerne ble tvangsutsendt, fordi flere av dem hadde samarbeidet med den nazi-tyske okkupasjonsmakten (EUobserver har mer om detaljene i unntaket).

— EU har klart å ta en avgjørelse og bli enige om det den tsjekkiske republikk har bedt om, sa Fredrik Reinfeldt etter møtet. Dermed kan Lisboa-traktaten godkjennes før året er omme.

Jakter moden dame
Svenskene kan også notere seg for en halv seier i debatten om hvem som skal bli EUs nye president og ansikt utad og hvem som skal bli fellesskapets “utenriksminister” — den såkalte “høye representanten”. De to stillingene er en del av den planlagte Lisboa-traktaten som skal gjøre EUs institusjoner mer demokratiske og fleksible. Traktaten åpner for mer bruk av flertallsavgjørelser når statsministrene møtes i Ministerrådet. Avtalen skal også gi mer makt til EU-parlamentet.

Under gårsdagens forhandlinger ble det klart at den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ikke har støtte fra de sosialdemokratiske regjeringssjefene. Han er upopulær i sin egen politiske familie på grunn av sin støtte til den amerikanske eks-presidenten George W. Bush under invasjonen i Irak i 2003. Det er ventet at en av de to nye jobbene vil gå til venstresiden siden de konservative har sikret seg både EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso og Europaparlamentets president Jerzy Buzek.

Blairs feilslag kan åpne for den britiske utenriksministeren David Miliband som EUs nye utenriksrepresentant. Han representerer et stort land og er sosialdemokrat. Den nye EU-presidenten bør da bli en kvinne fra et lite medlemsland — helst med sosialdemokratisk eller liberal partifarge, mener parlamentspresident Buzek.

— Jeg vil ikke nevne navn, men jeg mener den nye presidenten bør være en kvinne og kanskje fra et mindre land, sa Buzek igår kveld. To navn som diskuteres hett i Brussels maktkorridorer er de to eks-presidentene Vaira Vike-Freiberga fra Latvia eller Mary Robinson fra Irland. Men en endelig avgjørelse blir neppe tatt før Lisboa-traktaten er endelig i boks. Det kan skje på et ekstraordinært toppmøte i midten av november.

Tags: cop15, Det europeiske råd, eu-toppmøte, finanskrise, Fredrik Reinfeldt, Jerzy Buzek, klima, Lisboa-traktaten, Mary Robinson, Vaclav Klaus, Vaira Vike-Freiberga

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.