Europabloggen.no

2. mai var det 20 år siden at daværende utenriks- og handelsminister Bjørn Tore Godal skrev under EØS-avtalen i byen Porto, en by mest kjent for sin portvin.

Avtalen ble i liten grad feiret i de nå tre gjenværende EØS-landene Norge, Island eller Liechtenstein. I Norge var det en liten mimreseremoni i regi av NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt. Der innledet Godal som i forhandlingsprosessen ble tilhenger av EU-medlemskap, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og leder av den omfattende Europautredningen professor Fredrik Sejersted. Bondevik hadde ikke endret standpunkt og kunne med en viss fryd konstatere at hans parti hadde tidlig pekt på EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. Sejersted mente at Norge hadde tre alternativer, enten mer integrasjon, det vil si EU-medlemskap; mindre integrasjon, en slags redusert EØS-avtale; eller status quo, med andre ord at avtalen bare fortsetter. Han anså det siste som det mest realistiske.

“Nei til EU”s leder, Heming Olaussen, som hadde laget en del pressestyr på forhånd fordi det var ingen EØS-motstandere i panelet, fikk gitt uttrykk for det overfor den lille forsamlingen. Den telte 45 personer eller 0,00001 promille av den norske befolkning, kanskje et uttrykk for folkets manglende interesse for avtalen? Olaussen påberopte seg en heftig debatt om EØS-avtalen i regi av fagbevegelsen og spådde at saken ville bli sentral på LO-kongressen i mai 2013.

EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtale som Norge noensinne har inngått. Men forsøk på å anslå hvor mye medlem Norge er av EU lar seg ikke beregne. Derimot er det en rekke tall som viser den voldsomme veksten i antall direktiver. Den er på 450 prosent siden 1992, eller en økning fra en hyllemeter dokumenter til over fem meter. I tall betyr det en økning fra 1849 til 8311 eller med 6462 rettsakter, som er et begrep som dekker både direktiver og forordninger. Men vedtak i Stortinget er langt færre. Det er 287 innstillinger i disse årene hvorav 265 var enstemmig, mens i 22 saker var det dissens. Aldri har reservasjonsretten/vetoretten blitt brukt helt ut.

Denne utviklingen omtales som at EØS-avtalen er dynamisk ved at den vokser i innhold hvert år. På den annen side kan man si at EØS-avtalen også er statisk siden det den dekker, nemlig det indre marked, utgjør en synkende del av EU-samarbeidet. Men dette er fra norsk side løst ved egne avtaler av typen Schengen for passfrihet og politisamarbeid. Samlet sett har Norge hele 74 avtaler med EU på en rekke områder utenfor den omfattende EØS-avtalen.

EØS-avtalen dekker de deler av EUs samarbeid som fungerer best, ble det sagt med henvisning til det knirkefulle €urosamarbeidet. Bondevik mente at avtalen kanskje ville vare 20 år til. Dermed var mimreseansen over. Ingen feiring, ingen musserende vin, ingen portvin. Ikke en gang kaffe, bare et glass lunkent vann til de tre innlederne. Publikum måtte nøye seg med ordene, de fleste av det tørre slaget.

Kommentaren ble først publisert på LOs nettsider.

Tags: Bjørn Tore Godal, EØS, EØS-avtalen, Europautredningen

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.