InnleggKan vi ikke være venner?
Av Dag Yngland - 8.3.2010 22:54
Sterk mann. Russlands eks-president Vladimir Putin spilte ofte den sterke villmarksmann. Her på fisketur i elva Jenisej i 2007 da han fortsatt var president. Foto: CC/APTOPIX
Bør Russland bli medlem i NATO? Er det veien til fred og avspenning på den nordlige halvkule? Og kan nettopp den gamle fienden redde Atlanterhavsalliansen fra å falle fra hverandre. Med et nytt mål og en ny mening for verdens mektigste forsvarsallianse kan NATO få nytt liv. Derfor er det på tide å invitere Russland inn i NATO!
I et åpent brev skriver en tysk eks-general, en tidligere forsvarsminister, en tidligere vise-admiral og en tidligere sjefdiplomat at Vesten må tenke nytt om Russland – også for sin egen del. Ellers kan EU og USA vikle seg inn i unødige konflikter om små landene i det tidligere Sovjetunionen som idag utgjør en slags uoffisiell buffersone mot kjempen Russland.
Volker Rühe var tysk forsvarsminister fra 1992 til 1998, General Klaus Naumann var generalinspektør for den tyske hæren og NATOs militærkomite, ambassadør Frank Elbe var leder for planleggingskomiteen i det tyske utenriksdepartementet og ambassadør til Japan, Polen og Sveits. Vise-admiral Ulrich Weisser var leder for planleggingskomiteen i det tyske forsvarsdepartementet.
De kjente alle den kalde krigens tankegang og mener det er farlig å la sikkerpolitikken styres av gamle fordommer i en ny tid. Russland er ikke lenger en potensiell fiende, men en mulig venn. Men Tyskland har alltid hatt et pragmatisk forhold til Russland når de to ikke har vært i krig. Idag er handelen med Russland den raskest voksende av Tysklands handelspartnere og russerne er viktige som investorer, kreditorer og marked.
Kritikerne av Russlands stormaktsambisjoner er sterkest blant konservative i Storbritannia og USA og i de østeuropeiske landene som ble okkupert og innlemmet i Sovjetunionens innflytelsessfære etter den annen verdenskrig. Polakker, tsjekkere, ungarere og baltere må lete lenge i sitt vokabular etter pene ord om denne tiden, men også der leger tiden sår.
Sint og sår. Vladimir Putin har flere ganger vist at han ikke nøler med å gripe til våpen for å løse konflikter i nabolaget, men noe showdown med Vesten ønsker heller ikke han eller arvtakeren Dimitri Medvedev. Foto: CC/azrainman
Det britiske tidsskriftet The Economist skriver om den russiske problembjørn. Gjennom to århundrer med koloni- og ressursrivalitet var det maktspillet mellom briter og russere som balanserte verden og de to imperier møttes i alle verdens hjørner fra Afghanistan til Zimbabwe. Amerikanerne overtok britenes rolle under den andre halvparten av siste århundre og overspilte den vel under president George W. Bush. Selv om Putin spilte med mange like kort som Bush var det amerikanerne som ble sett på som krigerske i det pasifistiske Europa.
Men er russerne virkelig interessert i en slik pakt med to større, rikere og mektigere partnere. Hvis alternativet er Kina og eller den urolige muslimske verden er vel alle tre euro-asiatisk-amerikanske kulturer enige om at de har mer til felles enn det som skiller.
Tags: EU, forsvarsallianse, Kina, nato, Russland, Tyskland, USA, Vladimir Putin
Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0.
Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.
