Europabloggen.no

For å samle inn bompenger åpner selv Nei-landet Norge for euroen. Her i Setesdal. Foto: Dag Yngland

Euroen brer seg til tross for Hellas-krisen. Denne uken godkjente EU-kommisjonen Estland som neste medlem i euro-klubben. Esterne blir det 17. medlemmet i 2011. Hvis euroen fortsatt finnes da…;-).

Det er i alle fall blitt mer sannsynlig etter at alle de 27 EU-landene natt til mandag ble enige om en gigantisk krisepakke på 750 milliarder euro (nær 6 000 milliarder kroner). Pengene skal i første omgang være i beredskap som et forsvarsskjold mot tillitskriser og spekulasjonsbølger i finansmarkedene. Pakken er blitt sammenlignet med alt fra “EUs atomknapp” til “en bazooka mot markedene“.

Tidsskriftet The Economist sammenligner EUs nye euroforsvar med NATOs “artikkel 5” – den viktige paragrafen som sier at et angrep mot et av medlemmene er et angrep mot alle.

I think this bellicose talk of fighting battles with markets and being at war with perfidious bankers (to quote Mrs Merkel) may point to a useful analogy for what is going on in terms of political integration here, at least at this point. I wonder if this new intergovernmental warchest of €440 billion, working with the intergovernmental IMF, is a bit like the mutual defence clause, Article 5, in the NATO treaty, that says an attack on one member of NATO is an attack on all. That is hugely important, and commits each member government to big and serious things. But it is not the same as those member countries agreeing to pool their militaries.

Men ikke alle landene er like begeistret for at EU på denne måten strammer inn grepet over nasjonal suverenitet – denne gang i medlemslandenes budsjettpolitikk. Sverige som ikke er med i euroen og har orden i sine finanser, er lite begeistret for den nye EU-kontrollen.

Estland er etter Slovenia og Slovakia det tredje euro-landet fra det tidligere kommunistiske Øst-Europa. Landene i øst har vært gjennom store omstillinger etter kommunismens fall og det kan virke som de også har utviklet en mer avslappet innstilling til kriser og reformer enn sine naboer i Sør-Europa.

De fleste nye medlemslandene fra utvidelsen i 2004 har som mål å bli medlem av euroen. Danmark og Sverige har lagt medlemskap på is på grunn av folkelig motstand, men skygger den europeiske valutaen med sine egne kroner både i kurs og rentenivå.

Euroen finnes også hos ikke-medlemmer som Kosovo og Makedonia, fordi landene nærmest står under administrasjon eller får massiv hjelp fra EU. Også i franske og spanske oversjøiske områder i Karibien, Afrika og Det indiske hav gjelder euroen.

EU-land uten euro, men med mange turister som gjester, har sjelden problemer med å akseptere euro som betaling f.eks. i turistbyen Praha i Tsjekkia. Når euroen betales elektronisk er forskjellen til vanlige valutaer minimal. Kanskje betaling via kort og mobil er nøkkelen til  aksepetans for euroen. Da føler ikke EUs innbyggere seg så støtt i sin nasjonale stolthet som når de blar opp sedler og rasler med fremmede mynter.

Sjekk kartet for hvor og med hvem du kan handle med euro:

De blå euro-landene blir stadig flere til tross for euro-krisen. Foto: CC-GNU

Tags: Estland, euro, euro-medlem, finanskrise, Kosovo, krisepakke, Makedonia, nato

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.