Europabloggen.no

Entering Europe (foto: Joel van Houdt)

Joel van Houdts fotografi av de unge afrikanernes første møte med europeisk jord er som en scene fra et episk, historisk maleri. Den åpne båten fylt til randen av illegale innvandrere velter når den styres inn på en av Lanzarotes vulkanske strender, men denne gang gikk det godt — alle 28 pluss fotografen kom seg helskinnet i land.

Over 6.000 mennesker har omkommet i forsøk på å nå et europeisk land sjøveien siden 1988, ifølge en oversikt fra nettstedet Fortress Europe, som også har en sak-til-sak-liste over innvandrere som møter døden på veien til det forjettede Europa.

Van Houdt fulgte to marokkanere, Mohamed og Ahmed, i over et år. Resultatet, en fotodokumentasjon i fire deler, stilles ut i galleriet Gemak i Haag fram til 27. september. Selve båtreisen til Lanzarote, organisert av profesjonelle menneskesmuglere, var en 34 timers farefull ferd. Hele gruppen ble arrestert umiddelbart ved ankomst. Mohamed lever nå som illegal innvandrer et sted på det europeiske fastlandet, og van Houdt har fulgt ham også etter at båtreisen var over.

Hvordan skal Europa — de enkelte landene og i fellesskap via EU og andre institusjoner — håndtere den illegale innvandringen? Problemet har plaget de europeiske samfunnene i årevis. Statene og områdene som ligger nær krysningsrutene utsettes for en enorm belastning. Ved nyttår ankom 2.400 mennesker til de to små italienske øyene Lampedusa og Linosa i løpet av bare to dager. 35.000 innvandrere krysset Middelhavet til Italia i fjor. Lille Malta har flere ganger advart om at altfor mange innvandrere lander hos dem.

Åpne grenser ville tatt markedet fra menneskesmuglerne, men det sier seg selv at det ikke kan være løsningen. Europa har allerede store utfordringer med integrering av minoritetsgrupper. Men samtidig har vår verdensdel også behov for innvandring av høyt kompetent arbeidskraft.

Optimalt hadde det vært om levekårene i landene de illegale innvandrerne kommer fra, særlig Nord- og Vest-Afrika, forbedret seg så mye at Europa ikke lenger framsto som så attraktivt at det er verdt å risikere livet for å komme fram — til en svært så utrygg framtid. Dette må være det langsiktige målet. Europa har ikke noe annet valg enn å utvikle et tett samarbeid med de afrikanske landene for i hvert fall å bidra til en mer positiv utvikling. Det finnes ansatser til slikt samarbeid, ved siden av satsing på kontrolltiltak, bedre kystvakt-overvåkning osv (her er EUs egen temaside med liste over tiltak og regler). Spesialråd for migrasjon ved Norges delegasjon i Brussel Fred-Olav Sørensen peker på noen veier videre i retning en ny, helhetlig tenkemåte om innvandring:

Som ledd i bekjempelsen av den illegale innvandringen ønsker EU-landene å forenkle den legale adgangen til deres arbeidsmarkeder. Mange land (blant annet Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland, og Danmark) har innført regler som tar sikte på å åpne adgangen for kvalifisert arbeidskraft fra såkalte tredjeland (dvs. land utenfor EØS-området). Europa-Kommisjonen har fremmet forslag om en såkalt ”Blue card” – ordning, der personer fra tredjeland med de rette kvalifikasjonene fritt skal kunne søke arbeid i alle EU-land. Sammen med dette forslaget har Kommisjonen fremmet et forslag som fastslår de rettigheter arbeidssøkerne har. Senere vil det komme flere forslag som tar sikte på å forenkle adgangen til EU for personer som søker sesongarbeid, personer som skal flytte over landegrensene mellom virksomheter innenfor samme selskap, og for folk i opplæringsstillinger. (…) Dette vil neppe stoppe de strømmene av illegale innvandrere vi nå ser, men det kan over tid dreie politikken over til en tenkemåte der innvandringen ikke bare blir møtt med grensekontroll og andre kontrolltiltak. Det kan bli en tenkemåte der EU-landenes behov og opprinnelseslandenes behov ses i sammenheng. Det vil kunne innebære at samspill, kompetansebygging og ressursoverføringer settes inn i et nytt perspektiv. Grensekonntroll og visumpolitikk blir minst like viktig som før, men da i et økende samspill med andre tiltak. For Norge blir det viktig å være med på det samspillet, fordi migrasjonsstrømmene går dit det er lettest og mest attraktivt å gå (både på godt og vondt).

OPPDATERING 31. juli: Rebekka Borsch fra Europabevegelsen tar for seg emnet og betoner Norges ansvar og manglende interesse i en kommentar i Morgenbladet.

Det kan ikke være mange politikkområder i dag hvor det er viktigere for Europa å lykkes.

Entering Europe (foto: Joel van Houdt)

Tags: fotografi, Fred-Olav Sørensen, innvandring, integrering, Italia, Joel van Houdt, lampedusa, lanzarote, Malta, marokko, Rebekka Borsch, utstillinger

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.