InnleggNorges nei til EU – sett fra belgiske ungdommers videolinse
Av Bente Kalsnes - 10.6.2009 09:59Oslo Deel 1 from JAVItv on Vimeo.
Noe belgiske ungdommer har laget denne videoen om Norges forhold til EU og hvorfor vi ikke er EU-medlem – og den er faktisk god. Men en forklaring som de ikke har med om hvorfor Norge har valgt annerledes enn de 27 andre europeiske landene, er at mange nordmenn mener at vi tjener på å stå utenfor – rent økonomisk (vi skrev om det her).
De belgiske ungdommene har snakket med UiO-professor Fredrik Sejerstad, Arena-forsker Ragnar Lie, blogger og tidligere leder av Europeisk ungdom Liselotte Lunde og Sigrid Heiberg, blogger og leder for Ungdom mot EU, i tillegg til flere norske ungdommer.
Lyden på videoen er ikke så god, men den er tekstet, så vi kan få med oss innholdet selv om ungdommene snakker flamsk. Takk til @frodef for tipset!
Tags: belgisk ungdom, Norge, Norge og EU, utenforskap, video
Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0.
Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.
Nei tak til politisk union.. Markedet derimot..
Det var dette med å være den forandring man selv ønsker..
Det er jo direkte feil det Fredrik Sejersted sier om at Norge praktisk talt er medlem.
I forhold til antall EU-lover totalt implementerte Norge i 2003-2007 1677 nye lover av i alt ca. 25 000 for EU-landene. Ca. 7%. I land som Tyskland utgjør andelen faktiske EU-rettsakter ca. 80 prosent av de samlede nasjonale lover. Som jeg også skriver i mitt første innlegg, er Norge også er medlem i en rekke programmer i tillegg til EØS, men likevel er Norge langt under selv halvveis EU-medlem (uten innflytelse). Mange av disse EU-programmene er til gavn for Norge, som f.eks. deltagelse i forskningssamarbeid med EU-land. Deltagelse i militære operasjoner i regi av EU kan derimot være en fare for NATOs fremtid, og går etter mitt syn utover hva EU burde drive med, for å si det pent. Det er tydelig at EU beveger seg i retning en forbundsstatsdannelse. SV har tidligere uttrykt meget stor skepsis til slik militær deltagelse, men når Norge først er blitt med (fra og med 2008, hvis jeg husker riktig), har man ikke hørt noe. Saken har også fått minimal omtale i media. Det er et demokratisk problem. Men, Norges forbindelser til EU er altså langt mindre enn hva de hadde vært med medlemskap. Pengepolitikk, landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, justispolitikk, etc. avgjøres suverent av Norge. Går Lisboa-traktaten gjennom, bestemmer EU over alle områder unntatt ” * the protection and improvement of human health
* industry
* culture
* tourism
* education, youth, sport and vocational training
* civil protection (disaster prevention)
* administrative cooperation” og unntatt andre områder som ikke nevnes til venstre på siden Treaty of Lisbon – Defined policy areas (Wikipedia, se http://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Lisbon#Defined_policy_areas).
Utrolig at en norsk professor og såkalt ekspert på EU er så upresis og villedende – enten for å delegitimere Norges forhold til EU (og spinne videre på myten om at Norge må godta alt EU bestemmer) når han vet bedre, eller fordi han ikke forstår den store forskjellen mellom EØS-avtalen og EU-medlemskap. Den forskjellen som ja-folk stadig fremhever mellom disse to, er etter mitt syn faktisk den minste – nemlig selvbestemmelsesretten. Norge har null selvbestemmelsesrett i kommisjon, råd og parlament (ville hatt ca. 1 prosent hvis medlem), men har samtidig vetorett. Forskjellen i andel lover som har sitt opphav i Brussel er altså mye mer betydelig.
Det er tydelig at ja-siden i stor grad har lykkes i sin propanda om EØS-avtalen, da mange nordmenn ser ut til å tro på myten om husmannskontrakten. Likevel er det et stabilt nei-flertall, utrolig nok.
Sentrumskonservativ, jeg kunne godt tenke meg å vite hvor du har det tallet ditt fra – at Norge bare implementerer 7 prosent av det totale tallet av EUs lover. Det har jeg aldri sett før.
Erik Oddvar Eriksen telte seg frem til at Norge hadde implementert 6200 rettsakter fra EU i tidsrommet 1994-2008:
http://www.nationen.no/eu_wto/article3994548.ece
I den samme artikkelen påstår Nei til EU Heming Olaussen at dersom Norge hadde vært EU-medlem, hadde vi måtte implementert 40.-50.000 direktiver (over hvilket tidsrom?)
Hvem sine tall skal man tro på?
Fant ikke den relevante kilden i farten, men om du ser på stortingsmeldingen om EØS (St. meld. 27 (2001-2002)), s. 33, vil du se at andelen EØS-rettsakter av totalt antall EU-rettsakter hhv. årene 1999, 2000 og 2001 (om man ser bort fra veterinærområdet, jeg vet ikke hvor omfattende det er) er 226/1731 (ca. 13 %), 247/1475 (ca. 17 %) og 231/1496 (ca. 15 %). Det er et velkjent faktum at andelen politikkområder innlemmet i EØS-avtalen er blitt flere og flere, og dermed er det grunn til å anta at andelen rettakter var betydelig mindre de første årene etter EØS-avtalens ikrafttredelse. Uansett er andelen mindre enn det man kan få inntrykk av, og professor Eriksens uttalelse om at “Vi er i praksis medlem” forsterker min oppfatning av ARENA som et partisk forskningssenter. Jeg skulle gjerne sett at EØS-avtalen ble sagt opp og erstattet av frihandelsavtalen fra 1973, men det er viktig å fastholde at et EU-medlemskap ville innebære at majoriteten av landets lover får sitt opphav i Brussel. Det er ikke situasjonen i dag.
Sentrumskonservativ – du trikser i det minste like mye med tallene som du anklager Jasiden for å gjøre.
Først og fremst, som et lite land kan Norge aldri måle sin innflytelse i tall og prosenter, for da vil vi alltid tape. I FN-feks ville vi da hatt rundt 0,5 % innflytelse fordi vi bare har 1 av 192 stemmer/land. Norge må alltid kjempe med å ha overbevisende argumenter som er basert på kunnskap og kompetanse. Det samme gjelder i EU, som vel og merke bare har 27 medlemslandland foreløpig.
I tillegg må du skille mellom “stemmer” i Rådet, Kommisjonen og Parlamentet. I Rådet feks, stemmes det nesten aldri, og en slik prosenttankegang er rimelig meningsløs. Selvfølgelig har Tyskland mer tyngde og makt enn Norge (det skulle bare mangle), men erfaringer viser at land som er flinke til å argumentere og danne allianser ofte kan få gjennomslag. Et land som ofte trekkes fra er Finland.
I forhold til “7 %” av lovene viser du i ditt siste innlegg at du ikke har belegg for den påstanden. Jeg er enig med deg at det ikke er lett å finne et klart tall på dette, da det totale antallet rettsakter som EU vedtar er mye høyere enn det som innlemmes i EØS-avtalen. Men det henger sammen med at en rekke forordninger er veldig tekniske og knyttes feks opp til reguleringer i landbruket som ikke omfattes av EØS. Men dersom man sammenlikner antall direktiver som EU hvert år deltar, med de som Norge implementerer hvert år, vil jeg ganske sikkert tippe at man vil få et høyere tall eller prosentandel enn det du beskriver. Dersom noen har de eksakte tallene på dette ville det vært interessant å se.
Det er forresten interessant at du anklager ARENA for å være en partisk organisasjon. De regnes for å være en av de mest seriøse forskningsinstitusjonene på EU i Europa.
Det kan gjerne hende, men det er da merkelig at det der tales om en majoritet av norske lover med opphav i Brussel eller andre EU-byer.
For øvrig oppfatter jeg det som urimelig å hevde at jeg trikser med tallene. Her påpeker jeg at man feilaktig taler om en majoritet, eller sågar 2/3 av EU-lovene, som implementert i norsk rett. Tallet 7 % fremkommer f.eks. i en rapport foretatt av EFTA-sekretariatet og bekreftes av f.eks. utredningsleder Morten Harper i Nei til EU. En annen kilde er EU News From Iceland, en blogg det også lenkes til på denne siden: http://eunews.blogspot.com/2009/07/has-iceland-really-adopted-two-thirds.html
Stortingsmeldingen jeg henviser til ovenfor, dekker kun en viss del av EØS-avtalens virketid og andelen som fremkommer der, er da naturlig nok en annen. Og i alle tilfeller er forskjellen mellom 7 % og 14 % mye mindre enn mellom de andeler som feilaktig fremkommer i norske medier og andre steder, og de korrekte andeler (som jeg gjerne innrømmer min manglende kompetanse til å finne en offisiell primærkilde for).