Europabloggen.no

Rødere euro? Var det varsel om røde euro-skyer over Bundeskanzleramt i Berlin igår kveld? Vil en "rød euro" dominert av sosialdemokrater og sosialister og grønne virkelig være annerledes enn dagens? Foto: Dag Yngland

Hva vil skje med euroen om venstresiden i Europa kommer på offensiven og blir de dominerende i euro-debatten? Blir det felles eurobonds, store statlig finansierte økonomiske program – og en stadig svakere euro?

Kampen om euroens fremtid endte uavgjort under EU-ledernes arbeidsmøte i Brussel igår. Den franske presidenten, Francois Hollande, presset på for sine tanker om vekststimulerende tiltak for å få fart på euro-økonomien. Sosialisten Hollande gjentok også sine ideer om felles obligasjoner for alle euroland. Han så ut til å nyte oppmerksomheten han fikk på sitt første toppmøte og brukte hele 45 minutter på sin sene pressekonferanse.

Kansler Angela Merkel var langt knappere og gikk etter to kjappe spørsmål. Merkel avviser fortsatt felles lån til felles rente for alle landene i eurosonen, men er åpen for vekstfremmende tiltak så lenge de ikke gjør at landene øker sine statlige underskudd og gjeldsbyrde. Merkel vil ikke gi etter på sitt krav om en fiskalpakt som bremser hvor mye landene kan forgjelde seg. Men hun er stadig mer isolert i EU i sitt ensidige fokus på sparekurs som veien ut av krisen.

De siste årene har borgerlige partier av kristeligdemokrater og liberale dominert de europeiske regjeringene og dermed også euro-debatten. Inntil de rødgrønne seiret i Danmark i fjor høst var Europa blått i alle større stater unntatt Norge. Euro-krisen rev med seg sentrum-venstreregjeringer i kriselandene Irland, Portugal, Hellas og Spania. Men med Hollandes seier er de røde tilbake. Se vårt politiske europakart her.

Men en fransk sosialist kan lite gjøre så lenge konservative Merkel sitter ved makten i Berlin. Det er tyskerne som har troverdigheten i det internasjonale finansmarkedet. Frankrike trumfet gjennom euroen som sin pris for å akseptere den tyske gjenforeningen i 1990, men har ikke troveridgheten til å handle på egen hånd uten tyskerne velsignelse. Mye av grunnen til Hollandes store engasjement nå er at han fortsatt er i valgkamp. Den 17.juni velges et nytt fransk parlament. Hollande trenger engasjement og politisk debatt for å sikre seg et flertall i nasjonalforsamlingen. Lykkes han ikke med det blir han en svak president som må bruke tiden på nasjonale kompromisser.

Forsvinner Merkel?
Men om et drøyt år er det valg i Tyskland og de rød-grønne ligger foran konservative Merkel og hennes liberale koalisjonspartner på meningsmålingene. Hva vil skje om de røde får regjeringsmakt også der? Det sosialdemokratiske partiet frykter en euro-valgkamp, fordi den kan gi Merkel tilbake flertallet i folket. Må de velge mellom eurodebatt eller regjeringsmakt velger de nok det siste.

Tyskere flest støtter også Merkel i hennes harde linje for å forsvare en sterk euro. I EU har hun også fortsatt støtte i Europa fra konservative regjeringer i Nederland, Østerrike, Polen, Finland og Sverige. Hvor sterk den tyske økonomien virkelig er viste denne ukens tyske låneopptak til 0 (!) prosent realrente – altså lavere rente enn ventet inflasjon. Investorene er villige til å parkere penger gratis i tyske statsobligasjoner, mens de søreuropeiske kriselandene må betale blodrente.

Markedet, eller bedre sagt – de investorene som investerer penger i euro-lån – viser med all tydelighet hvem de stoler på i euro-sonen. Kriselandet Hellas er knapt i stand til å få penger i det internasjonale lånemarkedet og bankene forbereder seg på at landet kan måtte forlate euroen og EU om det ikke kommer en stabil regjering etter nyvlaget den 17.juni. Andre kriseland som Spania, Portugal og Italia sliter også med rentenivåer rundt seks prosent.

Martin Schulz, Europaparlamentet president, skjelte igår ut sitt eget land og hevdet landets økonomiske suksess skaper splid i Europa. Med det utspillet skaffer han seg neppe nye venner i hjemlandet eller i EU. De tyske sosialdemokratene er også splittet i sitt syn på Hollandes fremstøt. Ikke fordi de er mot å bruke mer offentlige penger, men fordi en debatt om eurobonds og statlig støtte i eurokrisen, kan gjøre at de taper valget. Da får de i hvert fall ikke sjansen til å være med på Hollands spleiselag for euroen.

Tags: Angela Merkel, Det europeiske råd, eu-toppmøte, eurokrisen, Francois Hollande

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.