Innlegg merket ‘1989’

9. november

Av - 9.11.2009 22:17

Så falt dominobrikkene som de skulle i Berlin, selv om Lech Walesa nesten gikk på trynet etter å ha dyttet den første (det var en fin gest at han startet showet, forresten, polakkenes avgjørende rolle i omveltningene i Øst-Europa kommer ikke alltid godt nok fram).

Et av dagens smarteste påfunn har Spiegel Online: De har gjenskapt kvelden for 20 år siden gjennom å publisere nyhetsbyråenes meldinger fra den gang fortløpende (og i takt med at kvelden skrider fram). I dag ville Twitter-meldinger og blogginnlegg trommet folk sammen enda fortere.

Ilmeldinger 9. november 1989

Ilmeldinger i kø 9. november 1989 (ill: Spiegel Online)

Et svensk avisinnlegg i dag minner om denne datoens tyngde i vår samtidshistorie: Krystallnatten i 1938, Murens fall i 1989, men også ødeleggelsen av broen i Mostar i 1993. Vi burde markere 9. november hvert år:

Vi minns muren, bron, natten. Vi tänder marschaller för den frihet, mångfald och humanism som är Europas historia och framtid. Tänd en marschall du också om du vill bidra till att starta en ny tradition som motvikt till främlingsfientlighet och rasism.

(via Mark Klamberg).

murensfall.com (#fotw)

Av - 8.11.2009 18:50
Fall of the Wall, brought to you by... (foto: Olav A. Øvrebø)

Fall of the Wall, brought to you by... (foto: Olav A. Øvrebø)

Ikke at jeg lar meg avskrekke av kommersialisering, men det var litt overraskende å finne disse storskjermene tett i tett mellom Brandenburger Tor og Potsdamer Platz i dag. I morgen skal de oppstilte, dekorerte, mur-element-illuderende dominobrikkene falle (Lech Walesa skal dytte den første, deretter skal Bon Jovi spille(???)). I dag vrimlet det av turister og andre nysgjerrige der, og kameradekningen må ha vært rundt 99 prosent. Sperringer er satt opp i et så rikt antall at det for første gang på 20 år var nesten umulig å forsere Brandenburger Tor (jeg forvillet meg først inn blant currywurstspisende turister på en nyetablert utendørskneipe, før jeg fant veien). Her finner du mer om Frihetsfesten — eller du kan tvitre din melding på Berlintwitterwall… #fotw!

Snart faller de (foto: Olav A. Øvrebø)

Snart faller de (foto: Olav A. Øvrebø)

Du å æ på Brandenburger Tor, tjue år etter

Av - 21.10.2009 14:18
Her blir det trangt om saligheten! (ill: mauer-mob.com)

Her blir det trangt om saligheten! (ill: mauer-mob.com)

En god fest må planlegges ordentlig. 9. november er det 20 år siden Folket tok tilbake makten i DDR. Denne kvelden samlet de seg foran Berlins grenseoverganger og forlangte at vaktene åpnet opp. Regimet var mørt etter måneder med protester. Vaktene tok til fornuft og ga etter.

Markeringene av årsdagen for Berlinmurens fall har fått noe rutinemessig over seg. Men det går alltid an å finne på noe nytt. I år har Martin Butler tatt initiativet til “Mauer Mob”:

The idea is to form on the 9th of november 2009 – the night the Wall fell 20 years ago – a line of people that will recreate the Berlin Wall with their physical presence, marking the path where the wall once stood. Thousands of people will form a human chain that will make its way on the 9th of november around 8.15pm. This action will last for approximately 15 minutes.

På nettsiden kan du “reservere” din egen plass i denne kjeden av mennesker. Hvis du vil stå ved Brandenburger Tor med Ketil Stokkan er du nok allerede litt sent ute. Alle plassene der er booket, og dessuten blir det nok uutholdelig fullt der den kvelden uansett. Vær heller litt original og finn et annet sted å stå, det er tross alt en del kilometer å ta av:


View Mauer-Mob, berlin wall in a larger map

Dissident er ikke et yrke du velger

Av - 14.10.2009 15:31
Vaclav Havel i Berlin (foto: Dirk Enters)

Vaclav Havel i Berlin (foto: Dirk Enters)

20 år etter fløyelsrevolusjonen er Tsjekkia i en merkelig situasjon. President Vaclav Klaus gjør alt for å slippe å undertegne Lisboa-traktaten, og driver resten av EU til fortvilelse. Nylig satt Klaus’ navnebror og forgjenger Vaclav Havel, den store helten fra 1989, i en stol i et fullpakket lokale i Berlin og reflekterte over alt som har skjedd på de to tiårene. En situasjon som Lisboa-knipen var nok det siste den harde kjernen av dissidenter drømte om i de røykfylte Praha-lokalene høsten 1989.

— Det har vist seg at alt er komplisert og går mye langsommere enn vi forestilte oss. Jeg er skeptiker, men hadde ikke ant hvor vanskelig det skulle bli. Men historien ville vært kjedelig hvis alt bestandig gikk som vi trodde. Historien overrasker oss hele tiden, sa Havel.

Nå om dagen får Havel hele tiden spørsmål om Klaus og Lisboa. Det er noe han ugjerne snakker om, men han føler likevel han må svare når han blir spurt. Altså:

(more…)

Den baltiske veien: en lenke av mennesker

Av - 27.8.2009 14:09

20 år siden 1989: Ojars Kalnins skriver om den baltiske veien:

1989 var et betydningsfullt år i verdenspolitikken, og nedrivningen av Berlinmuren var en av dets viktigste begivenheter. Men to måneder før Berlinmurens fall, nærmere bestemt den 23. august 1989, skjedde følgende i et område langt innenfor Jernteppet: To millioner latviere, litauere og estere dannet en menneskelenke langs hovedveiene, som knyttet deres land sammen i en massiv demonstrasjon for nasjonal selvstendighet. De kalte den for Den baltiske vei. Menneskelenken strakte seg over 600 km fra Tallinn i Estland i nord, gjennom Riga i Latvia og til Vilnius i Litauen i sør.

Mer informasjon på Balticway.net. Kalnins er direktør for Det latviske institutt.

Ceausescus bøddel

Av - 19.7.2009 18:11

The Guardians Ed Vulliamy drar tilbake til Romania 20 år etter at han dekket revolusjonen — eller statskuppet? — og møter en av de tre som utgjorde eksekusjonspelotongen etter “rettssaken” mot Ceausescu:

But the Romanian revolution was not what it seemed – that is, a popular revolt against the dictator in which the people were joined by the army. Ever since, the man who apparently led the insurgency and succeeded Ceausescu, Ion Iliescu, has frequently been accused of staging more of a coup d’état than an uprising. As the strange story of Dorin-Marian Cirlan suggests.

En fascinerende historie, men ikke mye optimisme å spore på EU-landet Romanias vegne.

Vulliamy var på 90-tallet best kjent for boken Seasons in Hell, en av de beste beskrivelsene av krigen i Bosnia.

Myter for fall

Av - 1.6.2009 16:08
Graven der alle trodde Rosa L. lå (foto: oaø)

Graven der alle trodde Rosa L. lå (foto: oaø)

Hadde du en en bestefar som var kommunist? En mor som fortsatt er 68er? Eller kanskje en ung polsk kjæreste født da fagforeningen Solidaritet streiket ihjel sovjetimperiet? Da er dette uken for en omskrivning av europeisk historie.

Det har vært tøffe dager for de rettroende på venstresiden i europeisk politikk. I helgen hevdet tyske leger at de kan ha funnet liket av sosialistlederen Rosa Luxemburg. Ikke der de troende kommunistene trodde hun var — i en æresgrav  i Øst-Berlin, men  i kjelleren på universitetssykehuset Charite. Millioner av kommunister og sosialister har avlagt den offisielle graven i Øst-Berlin et pliktbesøk, men de kan altså ha valfartet til feil dame.
(more…)

Forstår det gamle Europa alvoret?

Av - 1.3.2009 16:54

Hvis finanskrisen driver landene i Øst-Europa konkurs, kan hele EU-samarbeidet ryke, advarer The Economist. Spørsmålet er om landene og de politiske lederne i Vest-Europa — “Old Europe” — forstår hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Dette er ikke bare et teknisk-økonomisk spørsmål om statsfinanser og valutakurser. Det er neppe klokt å glemme at de gamle Warszawapakt-landene bare har 20 års erfaring med markedsøkonomi. Bloggkollega Yngland og jeg fikk fredag kveld et fascinerende innblikk i vurderingene til politiske ledere i et av landene som er hardest rammet av finanskrisen. Adenauer-stiftelsen markerer 20-årsjubileet for de øst-europeiske landenes (stort sett) fredelige overgang til demokrati med en serie arrangementer i sine lokaler i Berlin, og Ungarn var først ut. Blant gjestene var tidligere statsminister Viktor Orban, i dag leder for det største opposisjonspartiet Fidesz, og Imre Pozsgay, som var en sentral reformfigur i kommunistpartiet på 1980-tallet.

Viktor Orban (foto: orbanviktor.hu)

Viktor Orban (foto: orbanviktor.hu)

Ungarn spilte en nøkkelrolle i begivenhetene i 1989 med åpningen av grensen mot Østerrike. Ved den såkalte pan-europeiske picknicken 19. august fikk Jernteppet sitt aller første hull. Vi fikk høre både morsomme og bevegende detaljer fra denne og andre sentrale hendelser i 1989. Men dette var ikke bare en historiemarkering, selv om det er viktig nok å minnes de fredelige revolusjonene. Viktor Orban benyttet anledningen til å trekke linjene fra 1989 til 2009, og delte perioden inn i fire deler:
1. Innføringen av markedsøkonomi, demokrati og rettsstat (ungarerne kastet seg over mulighetene — 150 politiske partier ble registrert de første tre månedene!).
2. Kampen for integrasjon — medlemskap i EU og NATO.
3. Kampen for å høyne levestandarden, med mål om ta igjen mest mulig av vesteuropeernes forsprang. Ungarerne sammenligner seg helst med Østerrike, og her mente Orban at de ikke har fått til nok. Nå øker avstanden til “old Europe” igjen.
4. Dagens økonomiske krise, som kaster dype skygger over det som ellers i det store og hele er en 20 år lang suksesshistorie — de beste 20 årene siden Westfalen-freden, ifølge Orban!

Og det var her advarslene til Vest-Europa kom. Hvis vi ikke passer på nå, vil de store landene håndtere krisen slik at de ødelegger det indre marked, mente Orban, med klar adresse til de proteksjonistiske tonene som er kommet fra særlig Frankrike i det siste. Det er verdt å merke seg at østeuropeerne er de som klarest forsvarer prinsippene bak det indre marked nå. EU-landene i Sentral- og Øst-Europa må stå sammen om å forfølge egne interesser, sa Orban. Fortsatt har et flertall av ungarerne beholdt troen på det europeiske prosjektet, på integrasjon, mente Orban, men lot det skinne tydelig gjennom at dette ikke skal tas for gitt. Og Orban gikk dypere til verks: Sentraleuropeerne kan ikke lenger lete etter forbilder i Vesten, fordi krisen etter hans mening skyldes karakterproblemer i kapitalismens vestlige høyborger: Pengene ble ikke dårlig investert, de ble regelrett stjålet.

De østeuropeiske landene, i og utenfor EU, er ikke like ille ute alle sammen. Economist har en statusrapport som også går inn på årsaker til ulikhetene. Og International Herald Tribune skriver også om de nye øst-vest-problemene.