Europabloggen.no

Mens nordmenn stort sett bare har hatt været å jamre seg over i det som knapt ble en sommer, har vanlige folk i en rekke europeiske land har langt større bekymringer, både økonomisk og sosialt. Nå starter en lang og travel høstsesong hvor EUs ledere fortsetter søket på å komme ut av den omfattende økonomiske krisen.

I forrige uke fyrte den europeiske sentralbanken, ESB, av en ny slags bazooka som tar sikte på å berolige finanskreftene og gjenoppbygge tillit til den felles valutaen. Tilsynelatende skal banken nå, med tvilende aksept fra tyske myndigheter, kjøpe statsobligasjoner i ubegrensede mengder i land som har fått en altfor høy rente for sine innlån. Med en sentralbankrente på 0,75 prosent synes det noe merkelig at land som Spania og Italia skal måtte betale en rente opp mot ti ganger høyere for å få finansiert sine statlige innlån.

Også denne gangen reagerte finansmarkedene og børsene positivt, men det gjenstår å se hvor lenge effekten vil vare. Noen mener at man nå har passert vendebøyen og at det heretter skal være mulig å komme seg økonomisk opp i knestående.

MEN det skjer uansett på bekostning av vanlige lønnsmottakere. Portugal, Irland og Hellas har fått krisehjelp fra troikaen, EU-kommisjonen, Sentralbanken og IMF, men det er en hjelp på meget stramme vilkår.

Det europeiske faglige forskningsinstituttet, ETUI, har satt seg inn i en del av disse vilkårene og de kortslutter tidligere internasjonalt anerkjente regler for organisasjonsfrihet og forhandlingsfrihet som dekkes av konvensjoner utarbeidet av trepartsorganisasjonen ILO. Vilkårene dikteres på en slik måte at det finnes lite rom igjen for en demokratisk behandling, langt mindre at arbeidslivets parter involveres. Rapporten fra ETUI finnes her.
(more…)

Tyskland er i disse €urokrisetider blitt framhevet av mange som et forbilde for resten av Europa. Bundeskansler Angela Merkel har fått trumfet viljen sin gjennom i resten av Europa. “Ordnung muss sein” i økonomien, er slagordet. Budsjettbalanse, budsjettbalanse og budsjettbalanse er blitt gjentatt og euroland som ikke har hatt det, har blitt påtvunget det gjennom ulike krisepakker fra EU og gjennom EUs nylig vedtatte fiskal/finanspakt. Også hennes politiske allierte, den snart forhenværende franske president Nicolas Sarkozy har fulgt formaningen. Men nå kommer det en ny president i Frankrike, Francois Hollande, med en annen politisk farge og som har sagt at han ønsker å se fiskalpakten reforhandlet. Det kan bli spennende i tiden som kommer.

Allerede i dag, rett etter den formelle innsettelsen, reiser president Hollande til Berlin for å møte Merkel.

Også fra Europakommisjonen kommer det ny røk opp fra skorsteinen. Den økonomiansvarlige Olli Rehn (finsk) skjønte vel tegningen da han rett før andre valgrunde sa at man må ha en balanse mellom innstramming og vekst. Fagbevegelsen har sagt det ganske lenge, at man vil spare seg til fant, dersom man ikke får til vekst i sysselsettingen. Men det gjenstår å se om det kommer konkrete midler og penger som kan gi ny vekst samtidig som det skal spares hos de fleste på de meste.
(more…)

Oppfordringene til Angela Merkel har kommet fra alle retninger, og mer og mer høylytt: Tyskland må ta mer resolutte grep for å lede EU ut av eurokrisen, og budsjettdisiplin alene er ikke nok — ny vekst må til. Nå ser det ut som Merkel er i ferd med å endre kurs.

Signalet gis i et intervju med seks europeiske aviser, en PR-offensiv før mandagens toppmøte. Vekst og sysselsetting skal nå settes i sentrum for arbeidet med å løse krisen. Midler til konkrete vekst-tiltak vil Merkel hente fra EUs regional- og strukturfond, som beløper seg til 350 milliarder euro i denne budsjettperioden. Bare en drøy fjerdedel av denne potten er brukt (et kjent og kritisert faktum). Merkel ser for seg at mer midler herfra stilles til rådighet for små og mellomstore bedrifter, gründere og forskning.

I tillegg vil Merkel på ny gå sterkt inn for strukturelle reformer for å få fart på veksten. Hun vil prøve å overtale de andre medlemslandene til å reformere sine arbeidsmarkeder, særlig for å gi unge større sjanser på jobbmarkedet. Land som Spania har rekordhøy ledighet blant unge, som er taperne i et todelt arbeidsmarked der folk som er i jobb nyter godt av sterkt oppsigelsesvern. Hun ønsker også å fjerne beskyttelse av næringer og tjenester og åpne for mer privatisering.

I intervjuet ser også Merkel lenger fram. Her er det interessante toner. Merkel har blitt kritisert for å svekke EU-institusjonene og flytte makt tilbake til statene via de stadig hyppigere toppmøtene. Ved slutten av en lang og gradvis prosess med å flytte myndighet til det overnasjonale nivået, vil EU-kommisjonen fungere som EUs regjering, mener Merkel. Parlamentet må styrkes og Det europeiske råd bli et slags andrekammer:

My vision is one of political union because Europe needs to forge its own unique path. We need to become incrementally closer and closer, in all policy areas,” the chancellor said. “Over a long process, we will transfer more powers to the [European] Commission, which will then handle what falls within the European remit like a government of Europe. That will require a strong parliament. A kind of second chamber, if you like, will be the council comprising the heads of [national] government. And finally, the supreme court will be the European court of justice. That could be what Europe’s political union looks like in the future – some time in the future, as I say, and after a goodly number of interim stages.

De seks avisene har sammen produsert en stor pakke artikler som belyser EU-samarbeidet fra ulike vinkler og med mange eksempler — Guardian har gitt serien det montypythoneske mottoet “What has Europe ever done for us?”.