Europabloggen.no

Et håndplukket knippe Europa-historier å ta med seg inn i helgen:

Medvedev-doktrinen: Det er rimelig å anta at den russiske politiske og militære ledelsen ble holdt informert om “Arctic Sea”s bevegelser helt siden den påståtte kapringen 24. juni, skriver professor i historie Kristian Gerner. Kapringen var et godt påskudd til å demonstrere for verden at den russiske marinen er kapabel til å operere hvor som helst. Medvedev-doktrinen er å vende tilbake til sovjetisk stormaktspolitikk.

“Nye italienere”: Framgang for innvandringskritiske partier i Italia til tross, innvandrere står for en viktig del av gründervirksomheten. Gründerne ønsker å bli kalt nye italienere, og kjennetegnes av pågangsmot og fremtidstro.

Vive la France?: Hundretusenvis av menn fra franske kolonier som Senegal, Marokko, Mali, Algerie og Kambodsja kjempet for å frigjøre Frankrike i 2. verdenskrig, og mange ga sitt liv. Nå kjemper gjenlevende igjen — for like rettigheter.

Vellagret krisehåndtering: Når produsenter av den lekre parmesanosten kommer i økonomisk knipe, trår den lokale banken til. Bøndene kan deponere produksjonen i egne hvelv som holder de foreskrevne 18-20 grader (luftfuktighet 90 prosent) — som sikkerhet for lån.

Krisemilliarder til palasser: Økonomisk krise er godt nytt for Tysklands mange slott, palasser og monumenter. Regjeringen punger ut over 320 millioner euro til sårt tiltrengte oppussingsprosjekter:

Slottet Marksburg ved Rhinen (foto: rs-foto, CC-lisens: by)

Pirater herjer ikke bare på film, TV og nett. Nå har de også dukket opp i Europa for første gang på 150 år.

Pirater er ikke bare greie røvere lenger. Foto: Jack Sparrows fotograf

Åtte personer er idag pågrepet mistenkt for kapring av det savnede skipet Arctic Sea, opplyste det russiske forsvarsdepartemetet idag. Piratene skal komme fra Russland, Latvia og Estland. Det finskeide skipet med russisk besetning kom denne uken  til rette utenfor Afrika etter å ha vært savnet i over en måned. Skipet ble først bordet i Østersjøen i juli. Men hvem som egentlig kidnappet hvem og hva og hvorfor vet trolig bare det russiske byråkratiet. Var det utpressing? Våpen om bord? Gull i lasten?

Det er lenge siden sjøpirater herjet på disse kanter.  De fleste forsvant da motorskipene på midten av 1800-tallet gjorde kampen med raske seilskip for ulik. De europeiske landene ble i 1856 enige om avskaffe pirateriet. Selv om pirater siden har hatt et koselig comeback på film og TV med Disney-filmene Pirates of the Caribbean er de altså fortsatt farlige. I virkeligheten.

På nett samler de moderne digitale etterkommerne seg hos byttebørsen Pirate Bay og i fritt-nett-bevegelsen Piratpartiet. Det var nesten så vi hadde glemt hva en pirat egentlig er for noe. En frihetskjemper? Eller en banditt som røver folk og verdier? Kunne byttebørsen heller hett www.landeveisrøveren.org?

Pirater er fortsatt noe romantisk i folks bevisshet. Pirater i Somalia hylles med morsomme sanger på nett selv om de tar fattige filippinske sjøfolk som gisler. Rumenske landeveisrøvere i Europa er derimot fritt vilt og kan jaktes på fra luften.

Hva er det egentlig som skiller pirat-myten fra veirøverne? Tidligere sjørøvere som Klaus Störtebekker – en gang Østersjøens skrekk – er i dag en del av kultur- og underholdningstilbudet i de gamle havnebyene han herjet. Også de norske sjørøverne fra Napoleonstiden er blitt en slags mytiske helter fra en tid da en nordmann var en mann når han var en pirat. Vil de rumenske røverne noen gang få kultstatus, egen film og eget parti?

Hvem har skylden? Kaptein Sabeltann som indoktrinerer barna? Eller er det det bare den friske luften på sjøen som gjør røverne der så sexy? Blir sjørøver-myten endret nå når piratene seiler forbi vår egen stuedør?