Europabloggen.no

Forbundsdagen i Berlin vedtok i dag som ventet en pakke med nye lover som skal gjøre EUs Lisboa-traktat spiselig for den tyske forfatningsdomstolen. Tysklands behandling av saken er imidlertid ikke helt ferdig ennå. Forbundsrådet (delstatene) må også godkjenne lovpakken, som det får til behandling 18. september. Deretter kan president Horst Köhler avslutte ratifiseringsprosessen.

Men som vi har skrevet før: Det gjenstår fortsatt flere hindre for traktaten, ikke minst i Irland — og det kan fortsatt ende med fiasko.

Det var stort flertall for Lisboa-pakken, men debatten i den gamle Riksdagsbygningen var likevel livlig, refererer Spiegel Online. Sosialdemokratene gikk til angrep på bayerske CSU, som har stått i spissen for kritikken av Lisboa-traktaten og funnet en uvanlig partner i venstreradikale Die Linke. SPD-representanten Thomas Oppermann kalte dette en “antieuropeisk allianse” på ytterfløyene i nasjonalforsamlingen. CSU svarte med å trekke historiske linjer: For folk i Bayern er det med tanke på erfaringene fra 1871 bare en marginal forskjell på å bli “diktert fra Berlin eller fra Brussel”, sa Peter Gauweiler (ved dannelsen av det tyske riket i 1871 mistet staten Bayern mye av sin suverenitet). Han vil ha nærhet til borgerne framfor en europeisk “mammutsentral”.

OPPDATERING 18. september: Forbundsrådet (Bundesrat) vedtok enstemmig lovpakken som skal gjøre Lisboa-traktaten spiselig for dommerne i forfatningsdomstolen.

Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?

I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat

I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.

— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.

Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.

I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.

Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.

Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.

Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.

Det er ikke bare Telenor som har problemer i Russland. IKEA har investert massivt i Russland, men korrupte lokale myndigheter og byråkratiske krumspring skaper vanskeligheter. IKEA vil fryse alle investeringer i Russland og Ingvar Kamprad er ikke blid.

Kina signerer 30-årig avtale om kjøp av gass fra Turkmenistan. Dette svekker Russlands grep om de sentralasiatiske naturressursene.

I over et tiår har et liten bygning sentralt i Madrid vært midtpunktet for alle som vil anmelde alvorlige internasjonale forbrytelser som folkemord, tortur og forbrytelser mot menneskeheten. Nå kan det være slutt. Spania vil stramme inn sitt “internasjonle rettsvesen” og kun forfølge slike saker hvis de er knyttet til landet.

Surfere på Eisbach, en liten kanal i München, har blitt en stor turistattraksjon i Tyskland. Surfing på kanalens bølger har vært forbudt i årevis, men kan det synes som om Bayern vil heve forbudet.

Det finnes museer for det meste. Alt fra piggtråd (Kansas) til toaletter (New Delhi), hundehalsbånd (Kent i England). Men det kan synes som om verden må klare seg uten et permanent museum dedikert til Abba, bandet som satte svensk pop på kartet. Sverige har ikke råd…

Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.