Europabloggen.no

Jose Manuel Barroso har gjort et godt inntrykk under Nobel-dagene i Oslo. Overraskende godt, muligens. Jeg har ikke vært på nært hold av ham før, og det har vært lett å kjøpe den vanlige framstillingen av en relativt svak kommisjonspresident som får sitte to perioder fordi han ikke utfordrer de sterke medlemslandene for mye.

Under pressekonferansen søndag spurte TV 2 om hvordan fredsprisen passet med EUs mangel på handlekraft under krigen i Bosnia-Hercegovina. EU viste seg ute av stand til å forsvare freden i europeiske naboland og de grunnleggende rettighetene til europeiske medmennesker. Parlamentspresident Schulz unnvek spørsmålet, men Barroso grep ordet og ga et klart svar. EU var ikke i stand til å spille rollen den burde fordi medlemslandene var splittet. En hadde ikke instrumentene til å drive en felles utenrikspolitikk, og splittelsen gjorde at de ikke kunne “projisere fred” (det må vel i dette tilfelle ha betydd å gripe inn militært, eller i hvert støtte en slik politikk). Ennå i dag mangler EU en virkelig felles utenrikspolitikk, selv om noen av instrumentene kom på plass med Lisboa-traktaten.

Barroso kom med standardsvaret – mer integrasjon nødvendig. Men i spørsmålet om Bosnia-politikken er det også det logiske svaret.

I begrunnelsen for prisen skriver Nobelkomiteen at utsiktene til medlemskap for landene på Balkan styrker forsoningsprosessen i regionen. Prisen er altså ingen heder for EUs handlingslammelse i 1992-95, noe som ville vært grotesk. Florian Bieber skrev før i høst at pristildelingen ingen steder var mer kontroversiell enn på Balkan, hvor man husker de tomme løftene fra tidlig 90-tall godt.

Barrosos uttalelser i Oslo peker mot en klar erkjennelse om 90-tallet (Bieber skriver at en unnskyldning ville være på sin plass – ingen dårlig ide), og er også en realistisk vurdering av EUs fredsskapende evner. Libya splittet EU igjen. I Nobel-talen sin sa Barroso likevel dette om Syria:

As a community of nations that has overcome war and fought totalitarianism, we will always stand by those who are in pursuit of peace and human dignity. The current situation in Syria is a stain on the world’s conscience and the international community has a moral duty to address it.

Et viktig signal og ord å huske, selv om det ikke er Barroso eller Kommisjonen som avgjør EUs Syria-politikk.

***
Her er talene til Barroso og van Rompuy.

(Se også: Intervju med Barroso i Dagbladet).

Foto: Wojtek. CC: by-nc-sa

I går, 6. april, markerte Sarajevo at det er 20 år siden krigen startet. Hovedgaten var fylt av 11541 stoler, en for hver av byens innbyggere som ble drept i løpet av den over tre år lange beleiringen. APs journalist formidler stemningen:

While remembering the dead, many also cannot forget feeling that the international community had let them down during the war. All the world did was condemn the horrors in Bosnia and send food packages. What Sarajevo residents really wanted was an end to the death and destruction, the restoration of electricity, water and heating, a halt to the shelling and sniping every day. “Those chairs are for the international community,” former Bosnian vice president Ejup Ganic said. “The international community that did not help us during the war … it is a picture of the world somehow at that time. But life goes on. We have peace without justice.”

Ed Vulliamy fra The Guardian var en av journalistene som først oppdaget de serbiske konsentrasjonsleirene sommeren 1992. I årene siden har han fulgt mange av menneskene han møtte under krigen, og er nå aktuell med en ny bok om Bosnia – The War is Dead, Long Live the War. I boken, og i dagens Observer, forteller han om hvordan det har gått med seks av dem, og med landet:

“Reconciliation” and “post-conflict resolution” are buzzwords these days and a lucrative industry for the colonial international strata that still live, on tax-free salaries, in Sarajevo. But these words – reconciliation and resolution – are also lies, for what I found, in the absence of reckoning for these refugees and survivors, was post-conflict irresolution. Open wounds and nightmares that deepen with time, redeemed – if at all – not by any fantasy of reconciliation, but strength of will, family, alcohol and laughter among those who call themselves “the limbo people”.

Ny brikke faller på plass (ill: hrt.hr)

66 prosent av kroatene stemte for (za), 33 prosent mot (protiv) medlemskap i EU i folkeavstemningen søndag. Deltakelsen ble såpass lav som 43,5 prosent.

Dermed ligger alt til rette for at Kroatia blir EUs 28. medlem fra 1. juli 2013.

Kroatias president sa søndag at landet vil hjelpe de øvrige landene i regionen inn i EU. Kanskje havner hele “Jugosfæren” i EU om ikke så mange år. Til og med Bosnia-Hercegovina kan ta avgjørende skritt mot medlemskap i år. Landets nye statsminister Vjekoslav Bevanda har som sin førsteprioritet å oppnå status som søkerland i løpet av 2012.

OPPDATERING: Sveinung Rotevatn kommenterer norsk mediedekning av kroatenes “nølende” ja. Mediene ville gjort lurt i å forhøre seg med Balkan-kjenneren Florian Bieber, som stadig skriver opplysende om regionen på sin blogg. Så også om folkeavstemningen. Kroatenes ja ga gjenlyd, skriver han, og viser til at det var ja-flertall over hele landet, selv i de mest skeptiske sørlige regionene Split og Dubrovnik. Stemningen har snudd fra betydelig EU-skepsis i 2009-10, noterer Bieber, og konkluderer:

The referendum suggests two things about support for EU accession in the Western Balkans: First, citizens might be growing weary of the EU as negotiations drag on, once they are concluded, it is easier to warm up to the EU. Second, many citizens might not “love” the EU, but they consider it the least bad option. Thus among many “Yes” voters in Croatia today are surely also those who rather not take any chances, especially as the alternative remained unclear and potentially risky. Thus, even if support for accession is likely drop in the other countries of the region–as it so often dues in the accession process–this does not suggest that citizens will vote against membership at the end.

I anledning pågripelsen av Ratko Mladic, snart 16 år siden massakren i Srebrenica, minner vi om hva FNs krigsforbryterdomstol i Haag har tiltalt den tidligere generalen for de bosniske serberne for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.

Mladic har vært etterlyst av krigsforbryterdomstolen siden 25. juli 1995.

Jovan Divjak er den serbiske generalen som forlot den jugoslaviske hæren og stilte seg i spissen for forsvaret av beleirede Sarajevo under krigen i 1992-95 — og altså kjempet mot de bosnisk-serbiske styrkene, ledet av Ratko Mladic. I dag slapp Divjak ut av fengsel i Østerrike mot kausjon, etter at han var blitt arrestert på flyplassen i Wien. En serbisk domstol vil ha ham utlevert for deltakelse i Dobrovoljacka-hendelsen i Sarajevo i 1992 (mange vil huske denne saken, ikke minst fra BBC-dokumentaren “The Death of Yugoslavia”). I fjor ble den bosniske politikeren Ejup Ganic arrestert i London av samme grunn, for senere å bli sluppet fri. Den engelske dommeren mente at utleveringskravet var politisk motivert. I Sarajevo har det vært støttedemonstrasjoner for Divjak.

Balkan-forskeren Florian Bieber skriver om arrestasjonen av Divjak:

The arrest of Divjak is even more ironic. Not only does he come from a Serb family, opting to defend Bosnia and standing for a multiethnic society, he has remained moderate and without bitterness after the war. While he was retired after the war because a Serb general no longer fit into the ethnic categories imposed at Dayton, he once told me that he was grateful to have more time to work on humanitarian projects. Pursuing this case is doing Serbia and the domestic war crimes chamber a great disservice. It undermines the credibility of the Serbian war crimes chamber and other European countries might have to start thinking twice as to whether to executed Serbian arrest warrants.

Det dukker stadig opp krav om at Serbia må få ta nye skritt mot EU-medlemskap, selv om Mladic ennå ikke er arrestert og sendt til Haag. Stadige forsøk på dårlig begrunnede utleveringskrav mot bosniske politikere og eks-militære kan bare skade Serbias sak.

Bakgrunn:

• En profil av Divjak som New York Times publiserte i 1992
• Intervju med Divjak om Dobrovoljacka.

Hr Mak på interrail.

På tampen av 2010 kombinerer jeg en anbefaling med et nyttårsforsett: NRK har gjennom året vist alle 35 delene av Geert Maks fabelaktige dokumentarserie “I Europa” (fortsatt tilgjengelig på nett-tv). Jeg har bare fått sett noen få episoder, men de har alle vært strålende eksempler på personlig preget journalistikk og historiefortelling.

Typisk er den aller siste episoden, som er spunnet rundt krigen i Bosnia-Hercegovina. Maks grep er effektivt og originalt: Istedenfor å gi et overblikk over krigens gang, tematiserer han det store spørsmålet “kan vi finne sannheten om – og i – krigen?” ved å følge en enkelt journalist tilbake til Banja Luka. Serberen, som flyktet fra hjembyen etter å ha blitt truet på livet da han skrev kritisk om den bosnisk-serbiske ledelsen, oppsøker gamle kjente. Samtalene fører til ny erkjennelse om journalistens sannhetssøken og enkeltmenneskets moralske dilemmaer. Ved å velge nettopp Bosnia-krigen og Balkan som avslutning på den store serien, får Mak samtidig slått fast hvordan denne krigen har formet, og fortsetter å forme, dagens europeere.

Derfor mitt nyttårsforsett: Se samtlige episoder av “I Europa” i begynnelsen av 2011. Godt nytt år!

OPPDATERING: Geert Mak holder Arena-forelesningen på Litteraturhuset i Oslo 16. februar.

EUs innenriksministre har i dag enstemmig vedtatt at albanske og bosniske statsborgere skal kunne reise visumfritt til Schengen-landene. EU-kommissær Cecilia Malmström er fornøyd:

EU:s inrikesministrar har idag enhälligt beslutat att ge visumfrihet till Albanien och Bosnien-Herzegovina, i enlighet med vad jag tidigare i år föreslog. Det gläder mig mycket! Att kunna resa till EU utan visum är en stor frihet för många människor. Men visumfrihet är också ett viktigt steg i att föra EU och länderna på västra Balkan närmare varandra.

Visum-liberaliseringen trer i kraft fra midten av desember.

For et år siden fikk folk i Serbia, Montenegro og Makedonia samme gladmelding.

Nederland gir opp sin motstand mot tettere forbindelser mellom Serbia og EU, ifølge ncr.nl. Nederlenderne har lenge blokkert Serbias ønsker om EU-medlemskapssamtaler grunnet landets haltende samarbeid med FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia. Det vil si, den manglende pågripelsen av Ratko Mladic, den krigsforbryter-tiltale tidligere generalen for serberne under krigen i Bosnia.

Den styrende treparti-koalisjonen i Nederland sier nå at de ser klare positive utviklingstrekk i Serbia. Man mener fremdeles at samtaler om EU-medlemskap kun kan starte når Serbia fult ut samarbeider med FN-tribunalet, men er villig til å la aktor Serge Brammertz avgjøre dette.

Brammertz vil komme med sin raport om serbisk samarbeidsvilje 3. desember, og deretter vil Nederland vurdere om de dropper det absolutte kravet om at Mladic må pågripes og utleveres til Haag. Nederland forventer at Brammertz’ rapport vil være positiv. Tidligere i år slakket de på visumreglene for serbiske studenter og ga Serbia handelsfordeler innenfor EU.

Denne uken varslet Serbia at de vil søke om EU-medlemskap før nyttår.

EU-kommisjonen la i juli frem forslag om at borgere fra Serbia, Makedonia og Montenegro skal kunne reise visumfritt innen Schengen fra neste år. Europaparlamentet stemte torsdag for at visumfriheten innføres allerede fra 19. desember.

Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:

(more…)

Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.

Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:

Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.

Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.

(more…)