Europabloggen.no

Skjærtorsdag skal etter planen bankene åpne igjen på Kypros. Etter alt å dømme vil det bli lagt begrensninger på kapitalflyten. Det sies at de skal være kortvarige, men i realiteten kan de komme til å vare lenge, kanskje i årevis, mener mange eksperter. Realiteten er at Kypros får en euro som er mindre verdt — et klart brudd på prinsippene for valutaunionen. Zsolt Darvas og Guntram Wolff i tankesmien Bruegel advarer i sterkest mulige ordelag mot kapitalkontrollen, og sier det ikke er for sent å snu.

An eventual imposition of payments and capital controls in Cyprus would signal that a fundamental principle of monetary union can be discarded with the assistance of the Eurogroup and the ECB. That would set a really dangerous precedent. It is not yet too late to drop this idea.

Darvas og Wolff mener kontrollen ikke bare vil være i strid med EU-traktaten, den vil også destabilisere situasjonen på Kypros. Et stormløp på bankene kommer uansett, men istedenfor kapitalkontroll burde burde Den europeiske sentralbanken stille med likviditet til situasjonen roer seg og innskuddene tar seg opp igjen, noe som nå skjer i Hellas:

Deposits are guaranteed up to €100,000 and depositors should be given full access to their savings. A massive bank run will likely take place in any case, but with the emergency liquidity assistance (ELA) of the ECB, the situation can be manageable. After the siutaion has stabilised, deposits also started to return to eg Greek banks and we expect the same for Cypriot banks. But if lasting payment and capital controls are introduced (except perhaps a 2-3 days control of the Bank of Cyprus for insured deposits, to allow for a proper merger with the “good” part of the failed Laiki Bank, and the freezing of uninsured deposits at the Bank of Cyprus till recapitalisation of the bank is completed), we see very little prospect for returning confidence in Cypriot banks.

Et stort problem ved kapitalkontroll vil være smutthull, forskjellsbehandling og vilkårlig håndheving av reglene. Antakelig har det allerede skjedd skandaler ved at store pengesummer ble sluset ut av Kypros etter at den første, katastrofale avtalen ble gjort i Brussel for halvannen uke siden. Dette skal nå granskes av parlamentet. Folk vil også lete etter alle mulige utveier for å omgå kapitalkontrollen.

Det ser ikke lyst ut.

Gårsdagens Merkel-marsjordre om vekst og stimuli til økonomien ble fulgt opp i dag. I Berlin bekreftet godt informerte regjeringskilder at mandagens toppmøte i Brussel skal dreie seg om tiltak mot arbeidsledighet, særlig ungdomsledigheten, og for ny økonomisk vekst i Europa. Kriselandene må reformere sine arbeidsmarkeder og ta fatt i strukturproblemer som har utviklet seg over flere år, het det. Det skal legges opp til en utveksling av “best practice” for lav ungdomsledighet, der en ikke skal vike tilbake for å fortelle hverandre “ubehagelige sannheter”. Innen sysselsetting av unge står Tyskland, Østerrike og Nederland spesielt sterkt. Med sine lærlingtradisjoner har de tradisjonelt svært lav arbeidsledighet blant de under 30.

Penger til umiddelbar støtte til vekstfremmende tiltak skal hentes fra EUs regional- og sosialmidler, slik Merkel varslet i går. Her må Kommisjonen og det enkelte land støvsuge pengepottene etter ubrukte midler. Flere land skal bare ha brukt en mindre andel (som 30 prosent) av det de har fått tildelt innen denne budsjettperioden, så det er faktisk en del milliarder å hente. Tyskerne vil at dette særlig skal gå til ledighetsbekjempelse og til små og mellomstore bedrifter (f.eks. for å lette deres finansieringsbehov), men den tyske regjeringen vil ikke diktere hvor et land som Spania skal finne sine prosjekter.

Hvorfor er ikke midlene brukt opp? Dels har dette med krav om at landene må med-finansiere prosjekter å gjøre, men disse reglene ble myket opp i fjor. Dels skyldes det manglende administrativ kapasitet og konsepttørke.

Men er dette virkelig en paneuropeisk vekststrategi? Foreløpig virker det noe puslete. Guntram Wolff i tankesmien Bruegel sier til Reuters at energisektoren er en god kandidat for å blinke ut tydelige prosjekter som passer inn i den nye fortellingen Merkel & co vil skape om europeisk vekst:

“They need to think about a typical investment project that has a strong European component, such as the energy transition story,” said Bruegel’s Wolff. “It’s a long-term story, but on the other hand, the adjustment we’re going to see in southern Europe is going to take 5-10 years anyway.”

På energi- og klimafeltet har i hvert fall EU-kommisjonen store ambisjoner og til dels utviklede planer i skuffen som det hadde gått an å forsere. For ikke å snakke om at de sørlige landene har naturlige fortrinn innen sol- og vindenergi.

Brussel-tankesmien Bruegel har i dag presentert en blekke på 102 sider med “notater” til den kommende nye EU-kommisjonen om hva som bør være dens økonomiske målsettinger og prioriteringer i perioden 2010-2015. Jeg har ikke tid til å pløye alt dette nå, men her er i hvert fall en klar melding fra forordet:

…the next European Commission will have an exceptionally difficult task. At a time of retreat into the national sphere and disenchantment with the EU, it will need to fight in defence of commonly agreed rules, to propose new solutions, to redefine the European narrative, and to make the EU an effective player in a fast-transforming world. If the Commission succeeds, it may turn the crisis into an opportunity. If it fails, the EU may become less relevant.

Jon Worth var til stede og liveblogget presentasjonen, der blant andre den tidligere danske statsministeren Poul Nyrup Rasmussen deltok.

Den innflytelsesrike tankesmien Bruegel advarer EU: Store virksomheter som trenger strukturelle reformer vil bli holdt kunstig i live av statlige subsidier. Dette på bekostning av små bedrifter med større vekstmuligheter, noe som kan hemme EUs vekstpotensial når finanskrisen er over.

Menn får fettsugd sine babbedutter: Plastiske kirurger i Danmark opplever en økning av mannlige klienter. Fedme i barndommen eller bruk av anabole steroider kan resultere i utvikling av feminine kroppstrekk.

Tyrkisk-kypriotiske nasjonalister vant en overlegen seier i parlamentsvalget på Nord-Kypros. Det nasjonale enhetspartiet vil ha sterkere bånd til Tyrkia, og dette kan skade fredsforhandlingene med den greske delen av øya, EU-medlemmet Kypros.

En veddeløpshest, kjøpt for en slikk og ingenting, er blitt nasjonalhelt i Ungarn. Den går fra seier til seier og får innbyggerne til å glemme avgåtte statsministre og fallende valuta.

Spania vil snart ha passert Frankrike og Japan som det landet i verden med best utbygd linjenett for høyhastighetstog. Detter viser tall fra spanske myndigheter.

Nederland boikotter også Geneve, sier utenriksminister Maxime Verhagen: “Antirasisme-konferansen er for viktig til av vi kan tillate at den blir utnyttet politisk og brukt som plattform for anti-vestlige angrep”.