Europabloggen.no

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

Velgere treffer sjelden direkte sine folkevalgte og vet knapt hvem de er. Enda mer sjelden oppsøker de dem på jobben. De færreste har satt sine ben på Stortinget, eller “The Big thing” som noen omtaler det som på engelsk. De som har vært der på galleribesøk eller kanskje hatt en “sak” å fremme får et anfall av høytidelighet og en viss ærefrykt idet de setter sine ben innenfor. “All makt i denne sal”, heter det fortsatt, selv om ikke alle tror det. “Lavinia, Lavinia — der er det godt at sidde”, het det om Stortinget i et av Nils Kjærs stykker. Det er kanskje også noe å fortelle “hæmatt” – at jeg så han der Støre i restauranten. Han så helt normal ut!

Europaparlamentet er noe annerledes. For det første har det bosatt seg i to ganske like stygge monstrøse bygninger, en i Brussel i Belgia og en i Strasbourg i Frankrike. Rasjonelt er det ikke, den ekstra prislappen er på minst 1500 millioner kroner i året. Men det står slik i traktaten og slik vil det evig forbli så lenge ett land, Frankrike, skal bruke dette krigskortet. Parlamentet er selve symbolet på at Europas eneste folkevalgte organ skal ha sete på de blodige markene i Alsace/Elsass, nabo til Lorraine/Lothringen som så ofte har skiftet side. Nå står det som et arkitektonisk skrekkeksempel på “fred i vår tid” mellom erkefiendene Tyskland og Frankrike. R.I.P. – Rest in Peace.

Innenfor er det ikke så fredelig, men det skytes nå mest med papirkuler. Landminene og sennepsgassen er erstattet med snublesnorer og politiske bakholdsangrep.
(more…)

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

– Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
– Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

– Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
– Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

– Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
– Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

– I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
– Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Library of Congress fortsetter å legge ut bilder på Flickr Commons fra sin samling med såkalte photochrom-bilder; nå er turen kommet til Brussel og andre byer i Belgia. Bildene fra Norge turde være godt kjent allerede (via LOC-bloggen).

I dag snakker EU-lederne om dette på toppmøtet i Brussel:

• Planer om en ny finansiell vaktbikkje i EU-regi, Storbritannia vegrer seg av denne grunn: De (City og britiske myndigheter) er bekymret for at den nye EU-institusjonen vil be dem om å pumpe penger inn i konkursrammede banker, altså at den nye EU-institusjonen skal få makt uten ansvar.

• Lisboa-traktaten og irske garantier: Irene ønsker juridiske garantier på spørsmål som har med skatt, nøytralitet og abort for å godta traktaten. Vaclav Klaus, Tsjekkias EU-skeptiske president, truer med  at det tsjekkiske parlamentet må ratifisere eventuelle garantier for Irland. En ny meningsmåling viser at et flertall av irene nå er for Lisboa-traktaten, etter løfte om garantier. Det tsjekkiske presidentskapet har vært en katastrofe, og det spekuleres nå om Klaus forsøker å dra ut tiden med tsjekkisk ratifisering til de konservative i Storbritannia inntar regjeringskontorene, og dermed krever britiske folkeavstemning om traktaten, ergo dreper traktaten. (Her er EUs info-side om ratifikasjonsprosessen.)

• Jobbsøkeren Barroso: Til tross for at den portugisiske sentrum-høyre politikeren Jose Manuel Barroso ikke har noen utfordrere, er det stor uenighet om hvor godt han har lykkes som president for Kommisjonen de siste fem årene. Sosialdemokratene og de Grønne (Eva Jolys parti) i Europaparlamentet vil kaste ham, det samme vil bloggerne bak kampanjen “Anyone But Barroso”. Grahnlaw skriver at 75 prosent har stemt mot en ny periode med Barroso i en nettundersøkelse for det tsjekkiske presidentskapet (jeg finner ikke lenken). Det største problemet er at opposisjonen mot Barroso ikke klarer å bli enig om en kandidat.

Planen er at en stab av utdannede EU-diplomater skal være klare til innsats den dagen Lisboa-traktaten eventuelt blir vedtatt i alle EU-landene.

Axel Weber, direktøren i den mektige tyske Bundesbank, går hardt ut mot Brussel: EUs svar på finanskrisen kan føre til en tilbakegang i kontinentets økonomiske integrasjon (se tidligere sak om Weber).

På grunn av finanskrisen vil Universitetet på Island tilby 35 sommerkurs for arbeidsledige studenter. Nærmere 100 eksamener vil finne sted i høst slik at studentene kan fremskynde utdannelsen.

Britiske byer klare for å akseptere euro denne sommeren, for å fremme turismen.

For den hardt prøvede polske havnebyen Szczecin (Stettin på tysk) kan ikke overgangen til euro komme fort nok. Polske myndigheter vil binde zlotyen til euro senere i år som en forberedelse til muligens full innføring i 2012.

EU forbyr “livsfarlige” anorakker for barn. “Det er et mirakel at vår generasjon overlevde barndommen uten en slik lov,” uttalte en tjenestemann i EU-kommisjonen ironisk.

Ta til venstre ved Gestapo-hovedkvarteret: Utenlandske turister strømmer til “the Third Reich walking tours” i München. Selv 64 år etter krigen forbinder besøkende Tyskland med to ting, øl og Hitler. Et image forandres langsommere enn mange skulle ønske.

EU er igjen i “krise”. Denne ukens regjeringskrise i lille Tsjekkia ryster EUs elite. Og bringer ut det beste og det verste i Prahas politiske kultur. Tvilen. Og småligheten.

Denne uken tapte den tsjekkiske regjeringen til statsminister Mirek Topolanek en tillitsavstemning i det tsjekkiske parlamentet. Landet som dette halvåret styrer EUs formannskap, har dermed formelt sett ingen regjering. EU-formannskapet har dermed ingen leder. Selv om Topolanek trolig vil fortsette å regjere i et forretningsministerium inntil en ny regjering er på plass. Det er ikke så dramatisk. EU har hatt flere regjeringsskifter i land med løpende formannskap — senest i Italia i 1996 og i Danmark i 1993.

Men det er dramatisk — sett fra Brussel. Fordi det skjer i Tsjekkia. Landet er sammen med Irland kjernen i motstanden mot den såkalte Lisboa-avtalen. De to EU-rebellene er de to eneste EU-land som ennå ikke har ratifisert denne reformpakken. Lisboa-traktaten er en lettversjon av den såkalte EU-grunnloven som ble nedstemt i Frankrike og Nederland i 2005. Avtalen skal gi mer demokrati og bedre styring i et utvidet EU med 27 medlemmer. De folkevalgte i Europa-parlamentet skal få mer makt. Men irene sa nei i en folkeavstemning ifjor. Nå skal de få en “ny sjanse” i en folkeavstemning i sommer.
(more…)