Europabloggen.no

Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.

Sugar. Photo: Uwe Hermann, Flickr, CC

Tre italienske sukkerselskap, en italiensk bank, en irsk matkjede — disse ligger på toppen av listen over EUs subsidiemillionærer. Til sammen mottar disse fem selskapene 519 millioner euro (4,5 milliarder norske kroner) av EUs totale subsidiebudsjett på 55 milliarder euro (se hele listen for selskaper lenger nede).

De fem landene som har flest subsidie-millionærer er Italia, Spania, Frankrike, Portugal og Belgia. Bare i Italia mottar hele 189 selskaper eller personer mer enn 1 million euro i subsidier fra EU, man kan altså snakke om en “klynge av subsidie-millionærer”. Spania har 174 sub-millionærer, Frankrike 149, Portugal 40, Belgia 23. Totalt finnes det 710 sub-millionærer i EU.

Kilden til disse tallene kommer fra FarmSubsidy, en ikke-for-profitt organisasjon som siden 2005 har jobbet for åpenhet rundt EUs jordbruksstøtte. Gjennom bruk av Freedom of Information acts (i norsk sammenheng offentlighetsloven) har FarmSubsidy med loven i hånd fått land etter land til å offentliggjøre informasjon om hvem som mottar nesten halvparten av EUs budsjett (CAP eller landbrukssubsidier utgjør ca. 40 prosent av EUs budsjett). Danmark var først ute i 2004 (etter 3 forespørsler fra en dansk journalist siden 2000). Guardian har en god artikkel om hvordan FarmSubsidy oppstod.

30. april var tidsfristen for EUs medlemsland å offentliggjøre dataene, og i går presenterte FarmSubsidy funnene på en pressekonferanse. Blant annet var det første gang Frankrike la frem sine tall. Men ennå gjenstår mye. Noe land, som Danmark, Belgia, Tsjekkia, Finland, Estland, Finland, Slovenia og Storbritannia har publisert fullstendige data, mens andre har lagt fram ufullstendige eller mangelfulle opplysninger, som Bulgaria, Kypros, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland og Slovakia. Tyskland er verst. Tyskland har i siste øyeblikk nektet å offentliggjøre informasjon om hvem som mottar EUs landbrukssubsidier av hensyn til personvern. Europakommisjonen har truet med aksjoner mot Tyskland dersom de ikke følger avtalene de signerte allerede i 2006.

– EUs innbyggere har en rett til å se hvor skattepengene deres ender opp, sa Jana Mittemeier, lederen for Transparency Internationals Europaavdeling på pressekonferansen.

– Offentlig data skal være offentlig tilgjengelig, det er helt nødvendig for demokratiet, sa Mittemeier.

FarmSubsidy har etterhvert også fått støtte fra Europakommisjonen for arbeidet de gjør. Kommisjonen mener medlemslandene må ta ansvar og offentliggjøre disse dataene, og henviste spesifikt til Tyskland.

– Dere gjør et viktig arbeid, innsyn og offentliggjøring av disse dataene gjør EU bedre, sa Kommisjonens representant på pressekonferansen, danske Kristian Schmidt, kabinettleder for kommissæren for anti-korrupsjon, Siim Kalas.

-Vi kan ikke gå rundt og si at CAP er god politikk, men at resulatetet av politikken skal være hemmelig, sa Schmidt.

En av grunnene til at flere sukkerselskap ligger på topp i oversikten, er at store subsidier har blitt gitt for at bransjen skal reformere seg.

Topp 10 jordbrukssubsidie-millionærer i EU:

1. Italia Zuccheri Spa (Italia), 140 millioner euro
2. Eridania Sadam Spa (Italia), 125 millioner euro
3. I.C.D. Banche Popolari Italiene (Italia), 96 millioner euro
4. Greencoure Group plc (Ireland), 83 millioner euro
5. S.F.I.R Spa (Italia), 77 millioner euro
6. I.C.D. Banche Popolari Italiene (Italia), 66 millioner euro
7. Doux (Frankrike), 63 millioner euro
8. Danisco Sugar A/S (Danmark), 45 millioner euro
9. Beneo-Orafti (Belgia), 43 millioner euro
10. Saint Louis Sucre SNC (Frankrike), 39 millioner euro

Oppdatert: I 2007 publiserte Nationen en liste over hvem som mottar landbrukssubsidier eller “produksjonsstøtte” i Norge, basert på tall fra Statens landbruksforvaltning, noe som førte til mye debatt. Den gang lå Carl Otto Løvenskiold (2,1 milliarder i formue) på topp, med et produksjonstilskudd på 1,35 millioner kroner. Såvidt Europabloggen kjenner til, gjøres ikke disse tallene offentlige hvert år. Kan noen svare oss hvorfor ikke det?

Mø for forenklet CAP! (Photo: Ferran, Flickr, CC)

EU er ikke kjent for å være gode til å forenkle ting, særlig ikke lover eller nye politiske forslag. Men for en gangs skyld gjør EU et unntak fra den regelen.

EUs forenklede CAP eller Common Agricultural Policy ble lagt frem i forrige uke, noe blant annet den danske landbrukskommissæren Mariann Fischer Boel skrev om i sin blogg. Her er den ordinære rapporten (pdf, 13 sider), men enda mer interessant, her er borgernes oppsummering (Citizens’ summary, pdf, 2 sider). Mulig jeg er lat eller har for mange gjøremål, jeg endte ihvertfall opp med å lese borgernes oppsummering, selv om den ordinære rapporten ikke ser så avskrekkende ut, den heller.

EU-bloggeren Julien Frisch er så begeistret over forenklingen at han slår på stortromma:

That is exactly the way I want to see EU administration to act: Keep it clear and simple. This is a good day for the EU Commission.

PS.: And because of this nice presentation of the report, I don’t even feel obliged to look through all details hoping to find something evil hidden between the lines.

For de som ikke klarer å legge det kritiske blikket til side og vil kikke EUs landbrukspolitikk etter i kortene, så har man alltids FarmSubsidy.

Norsk landbruk er ikke inkludert i EØS-avtalen, så norske bønder blir ikke direkte berørt av den forenklede CAP. Men muligens indirekte, siden en av hensiktene med denne forenklingen er ikke bare å gjøre landbruklovverket mer forståelig, men også å gjøre europeiske bønder mer konkurransedyktige på internasjonale markeder. Kanskje norske bønder merker at mer rød tape forsvinner i EU?