Europabloggen.no

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

Aygül Özkan (f. 1971 i Hamburg) ble i dag Tysklands første minister med innvandrerbakgrunn — og samtidig landets første muslimske minister. CDU-politikeren ble utnevnt til sosial- og helseminister i delstaten Niedersachsen. Hun får også ansvar for familiespørsmål og integrering.

Selv anses hun selvsagt som et svært godt eksempel på vellykket integrering. Özkans foreldre utvandret til Tyskland fra Tyrkia på 1960-tallet. Politikeren er utdannet jurist og har jobbet i telekomsektoren. I dag fikk hun spørsmål om hvorfor hun som muslim gikk inn i det kristeligdemokratiske partiet. Hun svarte at nettopp C-en i partinavnet var grunnen til det — CDU står som henne for familie, ansvar og samhold, sier hun. For øvrig går hun inn for at minoritetsbarn skal gå i barnehagen, noe hun selv gjorde på 70-tallet.

Niedersachsen satte også en annen “rekord”. Johanna Wanka ble ny forskningsminister, og hun er den første østtyske politikeren som får ministerpost i en vesttysk delstat.

Tysk topp-politiker tok feil avis ved innsjekking.

Tyskerne er også i full sving med valgkamp, og går til urnene to uker etter oss, på 27. september. De siste dagene har det vært mye støy rundt utringede CDU-damer, men kristeligdemokratene har sørget for mer ufrivillig humor. Plakaten jeg har fikset på over skulle egentlig formidle et beroligende og stødig budskap fra innenriksminister Wolfgang Schäuble:

Originalen: Garantist for sikkerhet og frihet (ill: CDU/L. Chaperon)

Men det ble for fristende for klåfingrede velgere med bildebehandlingsverktøy. Bloggen Netzpolitik oppfordret til en remiks-konkurranse, og fikk enorm respons. Så begynte trøbbelet, for fotografen ønsket ikke at hennes bilde skulle bli tuklet med og republisert. Etter noen runder fram og tilbake endte det imidlertid med at hun droppet alle tanker om rettsforfølgelse, så nå er det i hvert fall bare å remikse i vei. En smarting har sågar laget en remiksautomat, så da er det enda enklere.

Min personlige favoritt er imidlertid denne:

- Vi leser fortsatt avis. Hvem trenger internett?

Mens vi venter (og venter) på Alltingets avstemning om EU-søknad — det baller på seg med både prinsipielle og personfokuserte EU-saker nå om dagen, så her er en spesial-EU-versjon av vår faste spalte Dagens fangst:

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.