Europabloggen.no

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

I løpet av det snart halvannet året hvor Europa har forsøkt å hindre statskonkurs i Hellas, har det meste dreid seg om nedskjæring av offentlige utgifter og strukturelle reformer. Dagens dramatiske vedtak av den neste spare- og reformpakken betyr mer av denne medisinen. Mye av det må helt sikkert til for å få den greske økonomien på beina. For politikere i andre EU-land som skal selge krisepakker til sine egne velgere, har det ikke vært mulig å si noe annet enn “grekerne må kutte og reformere”. Samtidig har det, først veldig hviskende og beskjedent, vært mulig å høre en annen historie: Hellas trenger fremfor alt økonomisk vekst, bare slik kan de på sikt betjene og redusere statsgjelden, men en ensidig nedskjæringsstrategi vil ikke skape denne veksten. De strukturelle reformene på arbeidsmarkedet og i byråkratiet vil virke etter hvert. Men i tillegg trenger Hellas noe mer — landet trenger vekstfremmende investeringer, som i utdanning og teknologi (budsjettkutt burde for eksempel ikke ramme utdanningssektoren). Disse vil ikke virke umiddelbart, men bare det å utarbeide en troverdig investeringsstrategi for Hellas ville sende et tydelig signal til den greske befolkningen om at partnerne i EU ikke er ute etter å straffe (eller kjøpe statsselskaper på garasjesalg).

Stemmene som framfører dette investeringsresonnementet — i ulike varianter og med ulike detaljer, selvsagt — har jeg hørt i forskjellige fora og sammenhenger i løpet av det siste året. Først var det mest uavhengige eksperter og opposisjonspolitikere (De Grønne og SPD i Tyskland har sagt dette lenge). De siste månedene har både styrende politikere, toppledere i finanssektoren og til og med de mest intense kritikerne av gresk juks og fanteri meldt seg på. Her er en liten oversikt som viser den etter hvert store bredden i “investeringskoalisjonen”:
(more…)

Forbundsdagen i Berlin vedtok i dag som ventet en pakke med nye lover som skal gjøre EUs Lisboa-traktat spiselig for den tyske forfatningsdomstolen. Tysklands behandling av saken er imidlertid ikke helt ferdig ennå. Forbundsrådet (delstatene) må også godkjenne lovpakken, som det får til behandling 18. september. Deretter kan president Horst Köhler avslutte ratifiseringsprosessen.

Men som vi har skrevet før: Det gjenstår fortsatt flere hindre for traktaten, ikke minst i Irland — og det kan fortsatt ende med fiasko.

Det var stort flertall for Lisboa-pakken, men debatten i den gamle Riksdagsbygningen var likevel livlig, refererer Spiegel Online. Sosialdemokratene gikk til angrep på bayerske CSU, som har stått i spissen for kritikken av Lisboa-traktaten og funnet en uvanlig partner i venstreradikale Die Linke. SPD-representanten Thomas Oppermann kalte dette en “antieuropeisk allianse” på ytterfløyene i nasjonalforsamlingen. CSU svarte med å trekke historiske linjer: For folk i Bayern er det med tanke på erfaringene fra 1871 bare en marginal forskjell på å bli “diktert fra Berlin eller fra Brussel”, sa Peter Gauweiler (ved dannelsen av det tyske riket i 1871 mistet staten Bayern mye av sin suverenitet). Han vil ha nærhet til borgerne framfor en europeisk “mammutsentral”.

OPPDATERING 18. september: Forbundsrådet (Bundesrat) vedtok enstemmig lovpakken som skal gjøre Lisboa-traktaten spiselig for dommerne i forfatningsdomstolen.

Den tyske forfatningsdomstolens kritikk av EUs Lisboa-traktat satte en støkk i mange både i Brussel, Tyskland og andre EU-land. Dommernes avgjørelse betydde at ny lovgivning må til for at Tyskland kan ratifisere traktaten. Nå har de tyske partiene med unntak av venstrefløyens Die Linke og under protester fra konservative bayerske CSU hamret ut et kompromiss som legger veien åpen for ratifisering.
(more…)

Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?

I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.

— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.

Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.

I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.

Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.

Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.

Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.

Mens vi venter (og venter) på Alltingets avstemning om EU-søknad — det baller på seg med både prinsipielle og personfokuserte EU-saker nå om dagen, så her er en spesial-EU-versjon av vår faste spalte Dagens fangst:

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.