Europabloggen.no

Signe Brudeset, internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet.

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

– Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
– Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

– Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
– Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

– Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
– Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

– I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
– Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)
(more…)

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

Lena fra Tyskland vant Melodi Grand Prix i Oslo og fikk kyss, klapp og klem fra fjorårsvinneren Alexander Rybak. Men hvem stemte egentlig på henne?

For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).

Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.

Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)

Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.

(more…)

Ny undersøkelse understreker det alle vet, danskene drikker. Danskene er EUs ledende drukkenbolter og hele 93 prosent av dem tar seg “en lille en, og nok en lille en”. De er tett fulgt av svenskene og nederlenderne der henholdsvis 90 og 88 prosent drikker alkohol.

Det britiske “Advertising Standards Authority” har forbudt bruken av bilder fra Klagemuren i israelske reklamekampanjer. “Dette er en fornærmelse mot det jødiske samfunn og må opphøre med en gang”, ifølge Frank Dimant fra B’nai Brith (en jødisk menneskeretighetsgruppe).

Kyske vampyrer er inn. Twilight-sagaen, “skrevet av mormoner som er mot sex før ekteskapet” lokker tusenvis av vampyr-elskende tenårspiker til den lille italienske byen Volterra.

Alle restriksjoner i tysk luftrom ble opphevet onsdag. Dette åpner veien for flere flyvninger til Europas travleste flyplasser. Flyselskaper har annonsert tap på minst 16 milliarder kroner og kritiserer myndighetenes håndtering av den vulkanske askekrisen.

Ny meningsmåling (pdf) lagt av BBC viser at andelen klimaskeptiske briter er økende. Britene er skeptiske til menneskeskapte forandringer og det er nå flere som tviler på enn som tror på forskernes påstander.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

Dansk fest i Berlin (foto: angermann, CC: by-sa)

I Danmark drikker unge mennesker weissbier på utesteder med tyske navn som Café Kreuzberg, Märkbar, Gefährlich og Zum Biergarten. Den tyske hovedstaden har enorm tiltrekningskraft og unge dansker har lange bohemopphold i byen, skriver Information (det kan bekreftes: det er umulig å bevege seg rundt i Berlin uten å høre dansk breking). De intellektuelle valfarter til Litteraturhaus på ulike tilstelninger og tysk kultur og språk har fått nytt liv i vårt naboland.

Men på universitetene løper studentene skrikende vekk i fra tyskinstituttene. Tallene fra Danmarks to største bachelorutdannelser i tysk viser en halvering på bare 10 år. Dessuten har faget en veldig stor frafallsprosent.

Denne tyskkrisen var foranledningen til forrige ukes “Tysk nu”-konferanse på Universitetet i København.

(more…)

Jens Stoltenberg kan fortsette å møte europeiske ledere som kansler Angela Merkel. Foto: Dag Yngland

Valgnatten i Norge slår ikke de store bølger i nyhetsbildet i Europa idag. Jens Stoltenberg må konkurrere om oppmerksomheten med den avdøde skuespilleren Patrick Swayze og ettårsdagen for finanskrisen og kollapsen i Lehman Brothers. Men den rød-grønn-røde valgseieren legges merke til i nabolandene med lignende partilandskap.

Her er Dagens Fangst:

Svenska Dagbladet mener Arbeiderpartiets valgseier har gjort sosialdemokratene mer optimistiske før valget der neste år.

Jyllandsposten i Danmark merker seg at valgvinneren ikke hadde nøkkel til egen bolig.

Hufvudstadsbladet i Finland gir Venstre skylden for den borgerlige kollapsen.

Britiske BBC er opptatt av den mulige islamfisieringen av Norge

Velgerne i Tyskland går selv til valg om to uker, men tyske Der Spiegel liten sjanse for sosialdemokratisk seier der.

Avisen Standard i Østerrike er fascinert av Norges havområder og Erna Solberg, men er ikke så stø i norsk.

Og lurer på hva Fremskrittspartiet heter i Nederland ?

Danskene har endret mening om hva som er det viktigste tema på den politiske dagsorden. For to år siden var det innvandring. Nå er det økonomi og arbeidsplasser.  I Norge flyter fortsatt oljen. Gårsdagens debatt mellom Jens og Siv handler fortsatt om hvordan rikdommen skal fordeles.

De utenlandske turistene svikter Sverige. “Gläsbygdens” øde fjell og sjøer trekker ikke lenger så mange turister fra tettbebodde Europa. Nå vil svenskene satse sterkere  på opplevelser – for eksempel besøk i et atomkraftanlegg.

Omfanget av finanskrien begynner å avtegne seg. EU-kommisjonen har laget en oversikt over alle statlige støttepakker som er godkjent i Brussel siden krisen rammet i oktober i fjor. Den omfatter så langt nesten tre billioner euro og tilsvarer en tredel av verdiskapningen i EU i løpet av et år.

Plakatkunsten vender tilbake i tysk valgkamp. En partifelle av kansler Angela Merkel spiller på den berømte utringningen fra Merkels besøk under innvielsen av Operaen i Oslo. Humor og sex er det nye våpen for å vekke valgtrøtte borgere.

Skottene er opprørt. Den libyiske terroristensom ble dømt for attentatet på et fly som falt ned i den skotske byen Lockerbie i 1988 og drepte 270 mennesker, kan ifølge BBC bli satt fri neste uke på grunn av sykdom.

Pass deg for danserne. Den svenske dansgruppen “Bounce” har planlagt nye flash-mob aksjoner neste uke. Dansegruppen ble kjent verden over da den lagde “spontane” danseaksjoner i Stockholm etter Michael Jacksons død.