Europabloggen.no

I slutten av august skrev jeg at det lå an til historisk bestenotering for de grønne partiene i alle de tre europeiske landene som holdt valg i september. Etter Norge og Tyskland stemte i går Østerrike – på tide å gjøre opp status.

Interessant nok buttet det for alle de tre partiene i sluttfasen av valgkampen. MDG i Norge og die Grünen i Østerrike gjorde som ventet sitt beste valg noensinne, men det så enda bedre ut på mange meningsmålinger i valgkampen. MDG fikk som kjent med Rasmus Hansson sin første stortingsrepresentant. I Østerrike oppnådde die Grünen 11,5 prosent i valget (tidligere bestenotering var 11 prosent i 2006), mens meningsmålerne hadde dem på 14-15 prosent også i den siste uken før valget.

Dermed havner de østerrikske grønne antakelig ikke i regjering, for tendensen i Østerrike var først og fremst styrking av partiene på høyre fløy. De tradisjonelt statsbærende partiene sosialdemokratene (SPÖ) og kristeligdemokratene (ÖVP) gjorde begge sitt dårligste valg noen gang (siden 1945). De to partiene har regjert sammen de siste fem årene, og har fortsatt flertall i nasjonalforsamlingen. En videreføring av storkoalisjonen er mest sannsynlig, men ÖVP vil ikke helt utelukke en regjering med de høyrepopulistiske og EU-kritiske partiene FPÖ og Team Stronach (et nytt parti ledet av milliardæren Frank Stronach).

Tyske grønne: Skatteøkninger og pedofili
I 2010 og 2011 så Tysklands grønne parti ut til å gå mot en ny æra. De Grønne skulle bli det nye folkepartiet. Meningsmålinger ga dem helt opp til 28 prosent. Oppslutningen falt igjen i 2012 og i år, men De Grønne hadde likevel grunn til å tro på et resultat over 15 prosent (bestenotering er 10,7 prosent i 2009).

Valgkampen gikk imidlertid helt skeis, og nedturen på målingene begynte for alvor rett etter at jeg skrev om de grønne partiene. Til slutt ble ikke en gang De Grønne tredje største parti i Forbundsdagen. Hvordan kunne dette skje?

(more…)

Grønne partier ligger an til å gjøre sitt beste valg noensinne i alle de tre europeiske landene som holder valg i september.

Miljøpartiet De Grønnes (MDG) økende oppslutning har vært en av overraskelsene i årets stortingsvalgkamp. Gjennomsnittet for målingene i august gir partiet 3,5 prosent, og dermed er sperregrensen og flere stortingsmandater innenfor rekkevidde for MDG.

Et rendyrket grønt parti vil gjøre Norge mer likt resten av Europa. I flere land har grønne partier allerede erfaring med å styre på nasjonalt og regionalt nivå. Og trenden fortsetter. 22. september er det valg til Forbundsdagen i Tyskland, og 29. september følger Østerrike med valg til Nasjonalrådet. I begge land ligger De Grønne an til rekordoppslutning:

• Tyskland: 12-13 prosent på meningsmålingene i august. Hittil beste valgresultat: 10,7 prosent i 2009.
• Østerrike: 14-15 prosent på meningsmålingene i august. Hittil beste valgresultat: 11 prosent i 2006.

De Grønne i Tyskland får tross et forventet godt resultat problemer med å komme i regjering. Partiet går til valg som koalisjonspartner med sosialdemokratene (SPD), men SPDs svake målinger gjør dette alternativet lite sannsynlig. Teoretisk kunne De Grønne inngå i en flertallskoalisjon med Angela Merkels CDU, men begge partier har i det siste gått langt i å avvise denne muligheten. De Grønnes toppkandidat Jürgen Trittin påpeker at de to partiene har beveget seg i motsatt retning i viktige saker som kontantstøtte (De Grønne er mot), energi- og klimapolitikk og investeringer i infrastruktur.

Også i Østerrike er sosialdemokratene (SPÖ) De Grønnes ønskepartner, men heller ikke her ligger det an til flertall for de to partiene. Isteden spekuleres det over om De Grønne kan inngå i en stor koalisjon med SPÖ og det kristeligdemokratiske ÖPV, de to partiene som regjerer sammen nå. I Østerrike har De Grønne ry blant velgerne som anti-korrupsjonsparti, og har økt oppslutningen stort i regioner der andre partier har vært innblandet i skandaler.

Europa-politikken: Annerledes i Norge
Grønne partier i EU – nasjonalt og i Europaparlamentet – er i mange land de mest integrasjonsvennlige av alle partier. Både i Tyskland og Østerrike markerer De Grønne seg med støtte til styrking av EU-institusjonene. Typisk nok holdt De Grønne i Østerrike i sommer en fremtidskongress hvor ønsket om utviklingen av et “Europas forente stater” var diskusjonstemaet.

De Grønne i Tyskland har i eurokrisen gått lengst av de tyske partiene i å støtte eurobonds – statsobligasjoner garantert av alle landene i fellesskap – som viktig del av kriseløsningen. Partiets analyse av krisens årsaker fikk for øvrig god karakter av Financial Times-kommentatoren Wolfgang Münchau.

MDG er søsterparti med tyskerne og østerrikerne i Det europeiske grønne partiet, men partiet har en klart EU-skeptisk bakgrunn. Ved stortingsvalget i 2009 gikk MDG inn for å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en eller flere handelsavtaler – et standpunkt som plasserte partiet solid på norsk nei-side. I arbeidsprogrammet til høstens valg er dette moderert: Nå heter det at MDG skal “samarbeide med grønne partier i Europa for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.” Partiet går også inn for å binde Norge tettere til det europeiske energisystemet ved bygging av flere overføringskabler til kontinentet.

Det gjenstår å se om også Norge får et stort grønt parti, og hvordan det vil forholde seg til europeisk integrasjon. Det svenske Miljöpartiet begynte som et sterkt EU-kritisk parti på 1990-tallet, og var imot svensk medlemskap i 1994. Men i 2008 fjernet partiet sin programfestede motstand i en medlemsavstemning. Som mange andre grønne partier trekker de fram grenseoverskridende miljøproblemer som ett område der EU bør få mer myndighet.

Dette innlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

[table id=18 /]

(more…)

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.

 

 

Jacques Delors er blitt 85 år, en eldre statsmann — eller “unionsmann”, kanskje –, og stadig etterspurt. I Berlin i går kveld ble han hjertelig mottatt av et publikum der politikere fra De grønne var i flertall. Partiet regnes som det aller mest EU-vennlige i Tyskland, og hadde invitert Delors til å snakke om temaet “Hvor står Europa?”. Delors er utvilsomt en av EU-kommisjonens mest markante presidenter — han sto i spissen for innføringen av det indre marked og de avgjørende skrittene mot valutaunion med Maastricht-traktaten. Som en av euroens fedre må han i dag forsvare den og kanskje berolige dem som begynner å lure på om integrasjonsprosjektet er i ferd med å forvitre.

Delors tok fatt i det han kaller euroens to konstruksjonsfeil: For det første mangelen på likevekt mellom den økonomiske og den monetære delen av euro-prosjektet. Årsaken er den manglende koordineringen av euro-landenes økonomiske politikk. For det andre avgrensingen mellom euro-landene og de øvrige medlemslandene i EU. Det er klart at land som deler valuta må ha mer vidtgående rettigheter og plikter enn land som bare er EU-medlemmer, sa Delors.

Noen unnskyldning for feilkonstruksjonen kom ikke fra institusjonsbyggeren Delors. Flere ganger påpekte han (uten at det ble påtrengende selvrettferdig) at han hadde advart mot akkurat de problemene vi ser nå flere ganger, først allerede i Delors-rapporten i 1989 (den som vil sjekke, kan lese den her). Rapporten redegjorde for suksesskriteriene for en “optimal valutaunion”, og behovet for koordinering av økonomisk politikk sto sentralt. Dersom makroøkonomisk politikk var blitt koordinert alt fra 1999, ville Kommisjonen i tide ha identifisert faren for ustabilitet som følge av eiendomsbobler og overdreven oppbygging av privat gjeld, mener Delors — men dette skjedde altså ikke. Kanskje insisterte jeg ikke nok den gangen, sa Delors, men regjeringssjefene ville ikke høre dette budskapet.
(more…)

I dag blir ble Eva Joly etter alle solemerker formelt valgt til leder for bistandskomiteen (utviklingssaker) i Europaparlamentet, og hun blir dermed en av 20 komiteledere.

Daglig leder Helene Tofte i konsulentselskapet Brusselkontoret følger arbeidet i parlamentet tett. Jeg spurte henne om hva rollen som komiteleder innebærer av arbeidsoppgaver og påvirkningsmulighet for Joly.

“Det er et svært prestisjefullt oppdrag å bli utnevnt som komiteleder i Europaparlamentet. Utnevnelsen av komiteledere er basert på d’Hondt-metoden, som betyr at de største partigruppene får flest komiteledere. “De grønne” (partigruppen Joly tilhører) ser kun ut til å få én komiteleder. At denne posten tilfaller Joly viser at hun allerede har opparbeidet seg stor tillit og respekt innad i sin partigruppe,” skriver Tofte i en e-post.

Tofte oppsummerer rollen som komiteleder slik:

• Komiteens “ansikt utad”
• Fungerer som ordstyrer når komiteen møtes
• Kan ha stor innflytelse iht å definere komiteens fokus og agenda
• Spiller en viktig rolle i forhandlinger med rådet innen komiteens ansvarsområde
• Møter jevnlig med de andre komitelederne i parlamentet (ca 1 gang pr måned). Komitelederne kan samlet komme med anbefalinger til parlamentets president og visepresidenter.

Lederne i 12 av komiteene ble formelt valgt torsdag, og listen over komiteledere er komplett etter dagens vedtak.

Korrupsjonsjegeren Eva Joly ble valgt inn i Europaparlamentet (EP) i dag med god margin da De grønne (Europe Ecologie) fikk 16 prosent av stemmene i Frankrike. Med både fransk og norsk statsborgerskap og en lang karriere som dommer i Frankrike, er hun en velkjent figur i Frankrike. Men hun er ikke den første norske MEP i EP, norske Marit Paulsen representerte Folkpartiet fra 1999-2004.

Med Joly i Europaparlamentet kan vi håpe på økt norsk interesse for EP og EU i norsk media og offentlighet. I det minste har vi fått en norsk kilde på innsiden av EUs eneste direkte folkevalgte institusjon.

Disse sakene skal Jolys parti kjempe for i EP, ifølge TV 2:

• Et sterkere EU-parlament, mer sentralisering av makten i EU
• Nye klimamål, minst 30 prosent kutt i klimagasser innen 2020
• Fjerne alle skatteparadiser

Daniel Cohn-Bendit, lederen av De grønne i Frankrike, har sagt at partiet skal opprette en egen EU-komité som skal jobbe for å fjerne skatteparadiser og at den skal ledes av Joly. Cohn-Bendit har også karakterisert EP-valget som en “D-dag for miljøvern”. Med den grønne bølgen i EP (9 nye kandidater) får både svenske Miljöpartiet og finske Vihreat hvert sitt ekstra mandat.

Unge Venstres Jonas Stein Eilertsen og Ingrid Øyvann fra Europeisk Ungdom har drevet valgkamp for Joly i Frankrike.

Mer om Eva Joly og den historiske plassen her: NTB, TV2, Miljøpartiet De Grønne, Dagbladet, France 24.

Blogg: PragmatiskUtopist

For en snedig vri på Jolys nye jobb, se Opplysningskontoret.

Her er Eva Jolys Facebook-side.