Europabloggen.no

Fra kabal til pressekonferanse: David Cameron i Brussel i desember (foto: Olav A. Øvrebø)

Hver gang det er toppmøte i EU, det vil si møte i Det europeiske råd, strømmer journalistene til Brussel og Justus-Lipsius-bygningen. Det myldrer av kolleger fra de 27 medlemslandene pluss noen til som leverer sine saker til hjemmeredaksjonen, sitter og skravler — og kjeder seg. Når toppmøtet endelig er over, som regel langt på natt, avløses ventingen av frenetisk aktivitet. Mediefolkene løper om kapp til et av de 27+ briefingrommene der statsministre og presidenter holder pressekonferanse (samtidig). Men hva skjer i mellomtiden? Hvordan jobbes det egentlig i toppmøtelokalet i sjette etasje?

Dette har Der Spiegel forsøkt å finne ut av. Magasinet har fulgt opptakten til og gjennomføringen av toppmøtet 13-14. desember, en seanse som av mange kommentatorer ble kalt en skuffelse. Eurokrisen har roet seg litt, EU har fått fredsprisen, og straks benyttet EU-landenes politiske ledere anledningen til å skyve de vanskelige beslutningene foran seg. (En lite dristig spådom for 2013: Ikke hør på dem som sier at det verste nå er over for eurosonen.)

Spiegel vinkler alltid oppslagene sine hardt og konsekvent, og i denne artikkelen er tesen at de politiske lederne mangler tillit til hverandre, setter snevre nasjonale interesser først og mangler evne og vilje til fremsynt ledelse. Dette krydres så med observasjoner om multitaskende toppledere; Merkel som arrogant overser Kypros’ president; Cameron som legger kabal på pc-en og Martin Schulz som plager Hollande med tekstmeldinger (Schulz får jo bare være med på begynnelsen av møtet). Fredrik Reinfeldt karakteriseres som en vaskeekte svenske som liker Abba og ishockey og er enda mer skeptisk til mer integrasjon enn Cameron!

Mest interessant for meg var detaljene om hvordan møtet forløper. Lederne er alene i rommet bortsatt fra tre referenter, som jevnlig stikker ut for å oppdatere toppledernes nærmeste medarbeidere:

Every 20 minutes, a note taker leaves the room and walks over to room 50.2, where there are diplomats from each EU member state who are known as Anticis. The name is derived from Italian Paolo Massimo Antici, who founded the group of officials in 1975. The note taker reads his minutes out loud to the diplomats from the member states, usually in French but sometimes in English. The Anticis from the 27 EU countries write down what the note taker is saying and then send their reports to the delegation offices.

Det europeiske råd møtes oftere og oftere. Alle deltakere har taletid, så det må nødvendigvis bli lite tid til hver. Misforståelser som oppstår må glattes over, setninger og komma flyttes, det må files på sluttdokumentet i flere omganger. Toppmøtet er et særegent beslutningsorgan som ofte blander seg i overraskende detaljerte spørsmål. Man må lure på om dette en er effektiv måte å lede den store unionen på.

Tett spill. Den franske presidenten Francois Hollande (i midten med briller) fosser frem på toppmøtet i Brussel igår, men den italienske statsministeren Mario Mont (i bakgrunnen til høyre) lyktes bedre med sitt taktiske opplegg. Foto: EU-kommisjonen

Fotball-EM og euro-krisen har lite til felles bortsett fra deltagerlandene. Men under nattens EU-krisemøte ble det seier for samme to landene som møtes i EM-finalen i Kiev på søndag – Italia og Spania. Hardt spill i kulissene og dreven taktikk ga de to landene det de mest av alt ønsket seg – lettelser i ordningen for redningslån fra EU (her er teksten som beskriver tiltakene eurolandene ble enige om natt til fredag).

Spania og Italia må heretter ikke la redningslån fra EU få prioritet over all annen gjeld. Lån fra EU-fondet får nå prioritet på lik linje med lån fra private investorer. Spania og Italia håper at denne regelendringen skal løse landenes største problem akkurat nå – finansmarkedenes krav om høyere risikopremie for å låne dem penger.

Investorene har fryktet at de vil komme bakerst i køen i fall et av kriselandene skulle gå bankerott. De har krevd opptil syv prosent rente for å kjøpe spanske og italienske statsobligasjoner. Det er et rentenivå de to landene ikke kan holde ut over tid. Begge trenger å hente inn friske penger for å komme seg gjennom krisen. Løsningen gjør at Spania og Italia derfor utnevnes til “vinnerne” etter første dag på toppmøtet.

Italias drevne statsminister Mario Monti truet før toppmøtet med at euroen ville gå til helvete om det ikke ble en løsning. Og mens Italias fotballandslag plukket fra hverandre Tysklands unge lag på fotballstadion i Warszawa skjedde det samme i Brussel.

(more…)

“Firerbanden” som har hatt den greie jobben å plotte kursen ut av eurokrisen har levert sin rapport, to dager før ukens toppmøte i Brussel. Det står ikke mindre enn fire presidenter bak (van Rompuy, Barroso, Juncker, Draghi).

Det er altså bare å laste ned pdf og gjøre hjemmeleksen: “Towards a genuine economic and monetary union”.

Forslagene kommer vi tilbake til. Her er både bankunion og eurobonds. Noe må komme fort, andre elementer må ta lengre tid. Tidsrammen anslås til ti år. Rapporten underslår iallfall ikke den store utfordringen — demokratisk forankring og folkelig støtte:

Overall, closer EMU integration will require a stronger democratic basis and broad support from citizens. For this reason, it is essential that already the process towards realising this vision is based on wide consultation and participation. Integration and legitimacy have to advance in parallel.

Rødere euro? Var det varsel om røde euro-skyer over Bundeskanzleramt i Berlin igår kveld? Vil en "rød euro" dominert av sosialdemokrater og sosialister og grønne virkelig være annerledes enn dagens? Foto: Dag Yngland

Hva vil skje med euroen om venstresiden i Europa kommer på offensiven og blir de dominerende i euro-debatten? Blir det felles eurobonds, store statlig finansierte økonomiske program – og en stadig svakere euro?

Kampen om euroens fremtid endte uavgjort under EU-ledernes arbeidsmøte i Brussel igår. Den franske presidenten, Francois Hollande, presset på for sine tanker om vekststimulerende tiltak for å få fart på euro-økonomien. Sosialisten Hollande gjentok også sine ideer om felles obligasjoner for alle euroland. Han så ut til å nyte oppmerksomheten han fikk på sitt første toppmøte og brukte hele 45 minutter på sin sene pressekonferanse.

Kansler Angela Merkel var langt knappere og gikk etter to kjappe spørsmål. Merkel avviser fortsatt felles lån til felles rente for alle landene i eurosonen, men er åpen for vekstfremmende tiltak så lenge de ikke gjør at landene øker sine statlige underskudd og gjeldsbyrde. Merkel vil ikke gi etter på sitt krav om en fiskalpakt som bremser hvor mye landene kan forgjelde seg. Men hun er stadig mer isolert i EU i sitt ensidige fokus på sparekurs som veien ut av krisen.

(more…)

Som forhåndsmeldt har EU-toppmøtet brukt tid på diskusjoner om vekst i dag. Kommisjonspresident Barrosos presentasjon (pdf) viser at det faktisk er en hel del milliarder å hente i ubrukte midler fra EUs strukturfond som er bevilget for perioden 2007-2013 (det var litt uklarhet om dette sist uke). Det høres smått utrolig ut, men Spania har altså 10,7 milliarder euro som man ikke har funnet prosjekter å bruke på ennå. Det er 31 prosent av beløpene til Spania for hele perioden. Kriselandene Italia, Spania, Hellas og Portugal har til sammen 26 ubrukte milliarder. Totalt for hele EU står 82 milliarder euro til disposisjon.

Barrosos veksttiltak fokuserer som ventet på ungdomsarbeidsledighet og små og mellomstore bedrifter. Verdt å merke seg er at Kommisjonen vil ha landene til å innføre en garanti til ungdom om jobb, utdanning eller videreutdanning innen fire måneder etter at de har sluttet i skolen. Videre et ønske om flere lærling- og traineeplasser.

I forkant av dagens toppmøte har seks nordlige EU-land, både innenfor og utenfor euroen, lansert et felles forslag om tiltak som skal skape mer vekst i EU. De seks er Irland, Nederland, Storbritannia, Sverige, Estland og Finland (artig at Danmark er utenfor, av diplomatiske grunner som EU-formannsland, kanskje?). Irene forsøker med dette å distansere seg fra den gemene krise-hop av sørlige land.

Nordalliansen foreslår blant annet at den langtrukne prosessen med å få på plass en felles patentordning for hele EU endelig skal avsluttes. Reguleringsbyrden for små og mellomstore bedrifter skal reduseres. Og de vil at EU skal få på plass frihandelsavtaler med India og Canada.

Her er dagsorden for det “uformelle” toppmøtet i Brussel (pdf).

Guardian kjører som vanlig på med sin live-blogg om eurokrisen.

EU-toppmøtet klarte ikke å bli enige om en traktatendring for hele unionen. Eurolandenes beslutning om å gå videre med planene om en finanspolitisk union (finanspakt) likevel, kan lede til en deling av EU (selv om det er vanskelig å ha full oversikt over konsekvensene ennå). Toppmøtet fortsatte i Brussel fredag.

OPPDATERING: De første meldingene om hvilke land som ville være med på den nye euro-traktaten var upresise. Klart er at Storbritannia sier nei. Det offisielle, men foreløpige dokumentet publisert etter at nattens møte ble avsluttet, sa at i tillegg til de 17 eurolandene vil Danmark, Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania og Polen slutte seg til. Danskene sier i morgentimene at dette absolutt ikke er klart, men at de i likhet med Sverige og Tsjekkia må konsultere med parlamentet. Senere meldte også Ungarn at de kan være med etter konsultasjon hjemme. Det kan altså ende med at bare britene står utenfor.

Se toppmøtets offisielle (foreløpige) konklusjoner (pdf). Oppdatert for å rydde opp i uklarhetene om deltakelse fra ikke-euro-landene (siste side).

Den nye euro-traktaten blir en mellomstatlig (intergovernmental) avtale, som kan framforhandles raskere enn traktatendring for hele EU (målet er å ha den klar allerede i mars).

Hovedpunkter i den planlagte nye avtalen:

• Budsjettbalanse: Statsbudsjettene skal gå i balanse eller med overskudd; strukturelt underskudd skal ikke være større enn 0,5 prosent av BNP.
• Grunnlovsfestet: Budsjettregelen skal forankres i forfatningen (slik Tyskland og Spania allerede har gjort).
• Halvautomatisk straff: Skjerping av den nåværende regelen om at underskudd på statsbudsjettet ikke skal overskride 3 prosent av BNP. Hvis et land bryter grensen, utløses en økonomisk straff hvis et kvalifisert flertall av eurolandene ikke stemmer mot dette.
• Overstyring ved regelbrudd: Land med for høyt underskudd må bli enige med Kommisjonen og Rådet om en reformpakke for å komme på rett kjøl.

Andre sentrale beslutninger fra nattens møte (noen av beslutningene kan iverksettes uten å måtte være del av den nye mellomstatlige avtalen):

• ESM framskyndes: Den kommende permanente stabilitetsmekanismen ESM framskyndes og skal begynne å fungere fra midten av 2012. Etter en overgangsperiode skal den erstatte det nåværende midlertidige fondet EFSF.
• EFSF får mer penger: Det midlertidige fondet skal rå over opp til 750 milliarder euro.
• Større rolle for IMF: Eurolandene og andre medlemsland skyter inn 200 milliarder euro i IMF, og pengefondet er tiltenkt en større rolle i redningen av eurosonen.

(Kilder: Spiegel Online, Eurointelligence).

I det første dokumentet fra nattens toppmøte sto det at Danmark blir med på den nye mellomstatlige avtalen om tettere finanspolitisk integrasjon. Men dette var litt for kjapt. Folketinget må konsulteres:.

Ifølge flere europæiske medier skulle Danmark være blandt de seks lande. Men det afviser statsministeren, og også europaminister Nicolai Wammen (S) forklarer, at mange detaljer mangler at komme på plads, før Danmark kan tage endeligt stilling til, om vi skal gå med i aftalen. Blandt andet skal det diskuteres i Folketinget.

Det er heller ikke sikkert at Danmark kan gå med i en slik traktat uten folkeavstemning.

(Saken er oppdatert).

EU-toppmøtet er i gang i Brussel. Angela Merkel har med seg i veska et stort flertall fra dagens Bundestag-avstemning. Regjeringssjefene skal greie ut mange uavklarte spørsmål, og ikke minst: De må endelig formulere detaljene i avtalene om hvordan krisefondet EFSF skal gis større muskler, hvordan bankene skal tilføres mer kapital, og hvordan Hellas skal få delvis ettergitt statsgjeld.

Hvorfor detaljene er så djevelsk viktige, forklarer Stephen Fidler godt i en analyse av hvordan EFSF skal få mer slagkraft. Videre redegjør han for hvilke to løsninger som diskuteres:

There are two options to boost the EFSF. One would provide investors with first-loss insurance certificates that could be traded separately from the bonds they insure. The second would create a special-purpose investment vehicle (SPIV) into which the EFSF would put the first-loss capital, and others would put in money with higher seniority in case of default. The two are economically equivalent. However, option 2 is being structured to encourage investment from sovereign wealth funds, which may have other interests in play rather than a pure risk-reward calculation.

Det er i alternativ 2 det norske “pensjonsfond utland” kan komme inn, eller på annen måte norske midler. EU håper nok enda mer på kinesisk interesse. EFSF-sjefen Klaus Regling reiser fredag til Beijing for å få Kina med på å redde de kriserammede eurolandene.

Den beste minutt-for-minutt-dekningen utover kvelden har nok FTs The World-blogg.

EU-toppmøtet før helgen endte med vedtak om europakten, som nå kalles europakt+ fordi ikke-euroland også kan bli med på den. Pakten virker noe løs i fisken:

Though not overtly stated, the package is believed to be linked to the EU’s permanent rescue mechanism for eurozone nations and those aspiring to adopt the single currency. However, some diplomats pour cold water on this linkage and simply say the pact makes economic sense for those countries who want to be seen as good pupils or want to adopt the single currency in the future. The package also recommends rising retirement ages and linking salaries to increasing productivity. It has been left up to individual nations to decide on how and when to achieve these goals.

Her er det offisielle sluttdokumentet fra toppmøtet (pdf).

Rådspresident van Rompuy voksenopplærte seg selv i realtime på Twitter under toppmøtet. Det gikk ikke så bra. I en melding gikk det fram at Malta og Kypros ikke var med i eurosonen. 25 minutter senere kom rettelsen. Også under forrige toppmøte i mars måtte han trekke tilbake en tweet.