Europabloggen.no

I 2010 har EU-lederne ofte sett ut som overarbeidede brannmenn og -kvinner. Ikke før er flammene tilsynelatende slukket ett sted, så må de ile til neste land i brannbilene sine. På sist ukes toppmøte ble som ventet den permanente krisemekanismen for euroen vedtatt, men ingen tror dette er slutten på stresset for den felles valutaen. Ideer til nye tiltak lanseres hele tiden. Angela Merkel sørget for å holde tanken om en euro-obligasjon (eurobond) unna slutterklæringen, men ideen er langt fra død.

Her på bloggen må vi komme sterkere tilbake med analyser og oppfølging av euro-stresset, men først dokumentasjon av toppmøte-enigheten:

• Oppsummering fra Det europeiske råd
• Fullstendig erklæring fra møtet (pdf)

Tyskland har, motvillig, tatt lederrollen i EU i 2010. Spiegel kaller det siste toppmøtet Merkels ironiske seier. Hun bremser hele tiden de ivrigste forsøkene på å introdusere reell politisk-økonomisk samordning i eurosonen, men ender opp med å stå som en av den permanente krisemekanismens arkitekter — en mekanisme som nå altså skrives inn i selve EU-traktaten.

PS: Hvis EU ikke klarer å redde euroen på egen hånd, får de kanskje hjelp — fra Kina.

Når et møte i Det europeiske råd (EU-toppmøtet) er ferdig, kommer stats- og regjeringssjefer og EU-topper ut for å snakke med pressen. Men de gjør det ikke i samlet flokk. Rådspresident van Rompuy og kommisjonspresident Barroso holder riktignok en felles pressekonferanse, men de andre forsvinner til hvert sitt rom. Der snakker de på sitt eget språk og møter (hovedsakelig) sine “egne” journalister. For disse er gjerne valget enkelt, franskmennene går for å høre på sin president og svenskene for å høre sin statsminister (hvis da ikke redaksjonen har mer enn en til stede). Vi ikke-medlemmer lider valgets kvaler. Etter toppmøtet forrige fredag gikk jeg først for å høre van Rompuy og Barroso. Men etter de første innledende setningene ble jeg rastløs, og forsto hvorfor — den tyske pressekonferansen fristet mer. Alt bråket om “Deauville-diktatet” forut for møtet, de foreløpige meldingene om tysk gjennomslag på viktige punkter, en spesiell interesse for tysk politikk; dette trakk meg til Angela Merkels pressekonferanse. Der var det også godt besatt, og ikke bare tyskere.

Men det var mer enn de dagsaktuelle omstendighetene som lå bak. De siste månedene har det utviklet seg en omfattende europeisk debatt om Tysklands økonomiske og politiske makt, og hvordan landet skal utforme sin rolle i EU og verden. Makten i EU graviterer mot Tyskland. Et debattmøte i Berlin nylig hadde den typiske tittelen “Må man være redd for Tyskland?” Tyskland ser ut til å komme styrket ut av den økonomiske krisen, i hvert fall sammenlignet med de andre EU-landene. Politisk er Tyskland begynt å opptre mer selvbevisst enn tidligere — man kan si mer som et normalt land. I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) har jeg forsøkt å gå dypere inn i denne debatten, med det siste toppmøtet som utgangspunkt.

Noen av kildene brukt i researchen og/eller som tar opp debatten:

• EPC: The bumpy road to economic union
• Centre for European Reform: Europe dances to Germany’s tune
• Bundeskanzlerin.de: Avskrift av Merkels pressekonferanse
• Die Zeit: Merkels Wandlung zur Madame Oui
• Euractiv: Deutschland und das post-romantische Europa
• Ulrike Guerot: Germany goes global, farewell Europe

EU-lederne ble i natt til slutt enige om noe — de skal lage et nytt, permanent system for å håndtere kriser i eurosonen. Dette vil avløse den midlertidige redningsløsningen for Hellas. En slik permanent mekanisme vil kreve en ny traktatendring. Her vil man prøve å finne en juridisk utvei slik at det ikke blir nødvendig med folkeavstemninger før endringen ratifiseres.

De foreløpige konklusjonene fra toppmøtet bekrefter også at det er enighet om sterkere koordinering av den økonomiske styringen. Dette gjelder særlig eurolandene, men har også betydning for de øvrige medlemmene.

Den makroøkonomiske situasjonen i landene skal overvåkes mer effektivt. Blant annet vil man forsøke å oppdage bobledannelser og farlige ubalanser mellom landenes økonomier, og påpeke behov for tiltak i land som ikke opprettholder konkurranseevnen. Kommisjonen har tidligere lansert omfattende forslag til hvordan dette kan gjennomføres.

Stabilitetspakten for euroen skal bli strengere. Sanksjoner mot regelbrytere skal slå inn tidligere.

Det er lagt opp til en ambisiøs tidsplan med å få på plass lovendringene som trengs før sommeren 2011.

Statslederne gir Rådet og Kommisjonen i oppdrag å utarbeide flere detaljer før neste toppmøte i desember.

• Utdrag av rådspresident van Rompuys bemerkninger i natt.
• Hele rapporten (pdf) fra arbeidsgruppen om økonomisk styring ledet av van Rompuy. Lederne ga rapporten grønt lys på toppmøtet.

EU-topplederne jobber overtid torsdag kveld.

Twitter-stikkord: #euco.

Pressekonferansen blir overført på Rådets nettsted.

EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.

Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.

Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.

(more…)

Fredrik Reinfeldt i Washington DC (foto: Gunnar Seijbold)

Dagens toppmøte mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel er bare ett av mange slike møter i år. Rådspresident Herman van Rompuy vil ha ti toppmøter i året. FT noterte tidligere i uken at agendaen var tynn, men det “ordnet” seg med striden om Frankrikes behandling av romfolket.

Toppmøteinflasjonen har tiltatt over tid. I begynnelsen (1970-tallet) var det maks to toppmøter i Det europeiske råd i halvåret. I starten skulle dette være en arena for uformelle samtaler mellom topplederne, men toppmøtene har utviklet seg til EUs viktigste politiske institusjon, skriver forskerne Karl Magnus Johansson og Jonas Tallberg (pdf):

In effect, all major decisions in the EU nowadays go through the European Council in some shape or form.

(more…)

Felipe González presenterte i helgen rapporten ”Project Europe 2030 – Challenges and Opportunities” i Brussel. González er tidligere spansk statsminister, og har ledet komiteen ”Reflection Group on the Future of Europe”.

I tillegg til å stå over for akutte kriser på kort sikt, vil det kreves stor innsats og reformer på lang sikt for å unngå at Europa blir marginalisert som aktør i et globalt perspektiv, hevdes det:

After 50 years of consolidation, through both deepening and widening, the EU faces a fundamental choice. 2010 could mark the beginning of a new phase for the EU and the next 50 years could be about Europe’s role as an assertive global actor or, alternatively, the Union and its Member States could slide into marginalisation, becoming an increasingly irrelevant western peninsula of the Asian continent.

Den økonomiske styringen må styrkes og finansielle institusjoner reformeres, en bør utarbeide en felles energipolitikk, forbedre arbeidsmarkedspolitikken, løse den demografiske utfordringen, samt ta tak i en rekke andre områder. Og viktigst av alt, det politiske lederskapet må styrkes, ifølge rapporten.

Hele rapporten kan lastes ned fra nettsidene til Det europeiske råd.

EU-landenes ledere er kommet til enighet om en avtale for å “hjelpe” Hellas, sier Herman Van Rompuy. Hva “hjelp” innebærer her er det alle nå lurer på, selvsagt. Detaljer skal følge når dagens uformelle toppmøte i Brussel er ferdig. Vi oppdaterer utover. Se også Twitter-meldinger.

Sitat Van Rompuy: “Euro area member states will take determined and co-ordinated action if needed to safeguard financial stability in the euro area as a whole.” Men i neste åndedrag sa han: “The Greek government has not requested any financial support.” Foreløpige meldinger sier også at finansministrene skal hamre ut detaljene på mandag — så det er ikke sikkert alt blir klart i dag.

OPPDATERING: Det er lagt ut en pressemelding (pdf) signert alle regjeringssjefene. Fortsatt temmelig vagt:

We invite the Ecofin Council to adopt at its meeting of the 16th of February the recommendations to Greece based on the Commission’s proposal and the additional measures Greece has announced. The Commission will closely monitor the implementation of the recommendations in liaison with the ECB and will propose needed additional measures, drawing on the expertise of the IMF. A first assessment will be done in March.

Europas regjeringssjefer valgte altså Catherine Ashton til ny høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, eller “utenriksminister”. Belgiske Herman Van Rompuy ble den første presidenten for Det europeiske råd.

Det har vært mye brusselologi før valget av disse to, og det blir sikkert mer. I hvert fall er det enighet om at de ikke hører til tungvekterne i europeisk politikk; for de store EU-landene er det kanskje bare en fordel. Bevisbyrden er på deres side, nå må de vise at de duger til mer enn eurokrati.

Her nøyer vi oss med en liten bloggrunde:

Vår europabloggerkollega Jon Worth var blant dem som ga fra seg et trett bloggsukk i kveld før han pakket sammen laptopen. Hvor mye mer spennende og dynamisk hadde det ikke vært med folk som Lamy-Vike Freiberga-Miliband istedenfor de to nyvalgte og herr Barroso! Julien Frisch er atskillig mer lidenskapelig i sin skuffelse:

I have just decided to learn Chinese, because the EU will definitely lose importance over the next years, and with van Rompuy and Ashton there is no hope that there is anyone to stop it. This is the end, this is definitely the end. What a sad day for Europe, for the European Union, and all its citizens.

OPPDATERING 21. november: Samme Frisch har nå summet seg og levert en omfattende oversikt over blogger-reaksjoner på valget av EU-duoen.

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

(more…)