Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland
Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.
Kort guide for late EU-journalister
1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.
2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.
3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.
4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.
5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.
6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.
(more…)