Europabloggen.no

Gårsdagens Merkel-marsjordre om vekst og stimuli til økonomien ble fulgt opp i dag. I Berlin bekreftet godt informerte regjeringskilder at mandagens toppmøte i Brussel skal dreie seg om tiltak mot arbeidsledighet, særlig ungdomsledigheten, og for ny økonomisk vekst i Europa. Kriselandene må reformere sine arbeidsmarkeder og ta fatt i strukturproblemer som har utviklet seg over flere år, het det. Det skal legges opp til en utveksling av “best practice” for lav ungdomsledighet, der en ikke skal vike tilbake for å fortelle hverandre “ubehagelige sannheter”. Innen sysselsetting av unge står Tyskland, Østerrike og Nederland spesielt sterkt. Med sine lærlingtradisjoner har de tradisjonelt svært lav arbeidsledighet blant de under 30.

Penger til umiddelbar støtte til vekstfremmende tiltak skal hentes fra EUs regional- og sosialmidler, slik Merkel varslet i går. Her må Kommisjonen og det enkelte land støvsuge pengepottene etter ubrukte midler. Flere land skal bare ha brukt en mindre andel (som 30 prosent) av det de har fått tildelt innen denne budsjettperioden, så det er faktisk en del milliarder å hente. Tyskerne vil at dette særlig skal gå til ledighetsbekjempelse og til små og mellomstore bedrifter (f.eks. for å lette deres finansieringsbehov), men den tyske regjeringen vil ikke diktere hvor et land som Spania skal finne sine prosjekter.

Hvorfor er ikke midlene brukt opp? Dels har dette med krav om at landene må med-finansiere prosjekter å gjøre, men disse reglene ble myket opp i fjor. Dels skyldes det manglende administrativ kapasitet og konsepttørke.

Men er dette virkelig en paneuropeisk vekststrategi? Foreløpig virker det noe puslete. Guntram Wolff i tankesmien Bruegel sier til Reuters at energisektoren er en god kandidat for å blinke ut tydelige prosjekter som passer inn i den nye fortellingen Merkel & co vil skape om europeisk vekst:

“They need to think about a typical investment project that has a strong European component, such as the energy transition story,” said Bruegel’s Wolff. “It’s a long-term story, but on the other hand, the adjustment we’re going to see in southern Europe is going to take 5-10 years anyway.”

På energi- og klimafeltet har i hvert fall EU-kommisjonen store ambisjoner og til dels utviklede planer i skuffen som det hadde gått an å forsere. For ikke å snakke om at de sørlige landene har naturlige fortrinn innen sol- og vindenergi.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Utraderingen av energisløsende lyspærer starter 1.september i Tyskland. De energisparende pærene som skal overta er så upopulære at både kunder og forhandlere hamstrer Edison-klassikeren.

Norsk melkekrig i Danmark. Den norskeide Kiwi-kjeden (Norges gruppen) startet priskrig på melk for noen måneder siden. Nå koster melk under 3 kroner literen i Danmark. Ikke forvent slike priser på Kiwi i Norge med det første.

Barn som får mye melk og melkeprodukter som barn kan forvente å leve lenger, viser ny britisk studie.

Visum og seler truer forholdet mellom EU og Canada. Canadas visumplikt for tsjekkere og EUs forbud mot selprodukter har ført til store bilaterale irritasjoner.

Hormonbehandling øker risikoen for kreft i eggstokkene, viser oppsiktsvekkende dansk undersøkelse. Det har ingen betydning om behandlingen er kort- eller langvarig, hormonkurer øker kreftfaren uansett.

Soltermisk anlegg (foto: Solar Millennium AG)

Morgendagens europeiske strømforsyning kan komme fra Afrika. 20 europeiske storkonsern vil bruke over 3500 milliarder kroner (400 milliarder euro) på å produsere solstrøm i Sahara-ørkenen. Den fornybare energien som kommer fra soltermiske anlegg skal dekke 15 prosent av Europas strømforbruk.

Det er tyske storkonsern som Siemens, RWE, Deutsche Bank og Munich Re som nå har kunngjort sin deltagelse i det såkalte Desertec-prosjektet. Flere andre selskap vil offentliggjøre sin deltagelse innen 13. juli da selskapet skal ha sitt offisielle grunnleggelsesmøte i München.

— Vi vil starte et initiativ for å få konkrete byggeplaner på bordet innen to-tre år, sier Munich Re-sjefen, Torsten Jeworrek til avisen Süddeutsche Zeitung.

Prinser og professorer
Milliardprosjektet ble startet som en drøm i 2006, men har de siste årene fått stadig mer oppslutning fra sentrale politikere og ledende forskere i EU. Planen er å lage et nettverk av solstrømanlegg fra Mauretania i vest til Jordan i øst. Prosjektet støttes også av 20 Nobelpris-vinnere og den økologiske tenketanken Roma-klubben der den norske BI-professoren Jørgen Randers har vært medlem.

Det kan gå mot lysere tider for britisk solenergi. Aldri før har så mange parlamentsmedlemmer stått bak en økning av støtteordningene for slik energi. Det britiske markedet vil se en vekst når solenergi med prisgaranti for en periode på 20-25 år introduseres i elektrisitetsnettet.

Innbyggerne i Makedonia, Serbia og Montenegro kan oppnå visafrire reiser til EU så tidlig som mot slutten av året, har EUs utenriksministre uttalt. Men Kroatia og Slovenia har igjen mislyktes i å komme til enighet om grensetvist.

Britene står foran store forberedelser til sommer-OL i 2012, midt i en global finanskrise. Utbetalinger for å redde landets banker har ført til mindre ressurser til britenes atleter.

Det er godt at Norge styrer unna finanskrisen. FRANCE 24 ser nærmere på denne robuste økonomien støttet av pensjonsfond og rike gass- og oljeressurser.

Bobilene veier for mye. Mer enn halvparten av svenske bobiler veier for mye på grunn av overlast. Sveriges Bobil Klubbers veiekampanje viser (ifølge klubbene) at regelverket må endres.

Det er fem stater som kjemper om kontrollen over olje- og gassreservene i Arktis. Russland leder kappløpet, mens USA holder seg på sidelinjen. Vil Canada, Norge og Grønland ha en sjanse?

Den kjente vinprodusenten i Alsace Jean Hugel er død, 84 år gammel. Han var en ledende skikkelse i gjenoppbyggingen av den berømte Alsace-vinen etter andre verdenskrigs enorme ødeleggelser.

Kubene i Rotterdam (foto: Lorkan, CC-lisens: by)

Rotterdams og Piet Bloms spesielle kubehus skal bli hotell. Ungdomsherbergorganisasjonen Stayokay har omgjort de øverste etasjene, kuber som balanserer på et av hjørnene, til hotellrom.

Hvor tar pengene veien? Er det virkelig fildeling og nedlasting som “dreper” musikkindustrien? Eller er det helt andre årsaker som ligger bak?

Det er opprør mot regjeringens prestisjeprosjekt om skolemat til alle i Danmark. Staten vil overta den siste rest av morsrollen, nemlig matpakkeansvaret, og mange vil ha seg frabedt dette “ranet”.

Dette er sesongen for badeshortsen og bikinien og målet er stranden. Europeere og turister kan stupe uti og samtidig vite at så godt som alle strender, innsjøer og elver i Europa er rene nok til å svømme i.

EU-kommissærer, imponerende forkjempere for lov og rett eller bare unge og vakre, dette er berømte kvinner som vant frem i det europeiske valget. Les også om Rachida Dati, Frankrikes første justisminister med innvandrerbakgrunn. “Degraderingen” fra justisminister til EU-parlamentariker kan forklares slik: hun var offer for et machiavellisk kupp eller for sin egen politiske naivitet.

I et intervju med BBC advarer Gazproms visedirektør Alexander Medvedev Europa: “Europa må avgjøre hvordan de vil håndtere denne situasjonen…og hvis Europa ikke trenger vår gass er det alltid andre vi kan selge den til”. Men er det virkelig det?

En revemor har stjålet mer enn 120 sko i den tyske byen Fõhren i løpet av det siste året, og samlingen ville sannsynligvis ha imponert profesjonelle skosamlere som Imelda Marcos. Små bitemerker kan tyde på at skoene var ment som leketøy til små revevalper.

Hvordan foregikk transporten på veiene for flere hundre år siden? Årets parade gjennom gjennom Helsingfors skal synliggjøre Finlands samferdselshistorie gjennom originale hesteekvipasjer, vogner og mennesker kledd etter datidens moter.

Slovakia klarer seg overraskende godt gjennom finanskrisen. Vil problemene i nabolandene hindre utenlandske investorer i å oppdage dette?

“Barn av 80-tallet tilhører en bortskjemt generasjon av lystbetonte forbrukere som shopper rundt i samfunnet etter supermarkedprinsippet.” Ny dansk bok hevder at denne “sannheten” er helt feil, barn av 80-tallet er faktisk blitt grundig snytt.

The Economists Europa-kommentator og blogger Charlemagne roser Fredrik Reinfeldts tale på et arrangement i Brussel i dag. Svenskene tar som kjent over formannskapet i EU fra 1. juli, og de fleste tror og håper svenskene blir en del mer effektive enn tsjekkerne har vært. Reinfeldts manus er tilgjengelig, men det som først fanget min oppmerksomhet var Charlemagnes beskrivelse av den russiske ambassadøren til EU:
(more…)

Samtidig som svenskene stemte i EU-valget og ga Piratpartiet 7,1 prosent av stemmene gikk italiensk politi til aksjon mot den fullt lovlige kunstutstillingen til svenske Piratambassaden på biennalen i Venezia. Les “ambassadens” egne reaksjoner på politiets inngripen.

Tysk etterretning advarer om mulige al-Qaida-angrep på tyske interesser før forbundsdagsvalget den 27. september. Angrepene skal være tenkt som hevn mot tysk deltakelse i krigen mot terror i Afghanistan, ifølge Spiegel. Les også om trusselen innenfra, hvordan tysk islamist gjør karriere i al-Qaida.

Ifølge Dayton-avtalen er det kun bosniske serbere, muslimer og kroater som kan stille som kandidater til presidentvalget og overhuset i Bosnia. En bosnisk jøde og en etnisk roma (sigøyner) har klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å få fjernet loven.

Statoil tauer verdens første flytende vindturbiner til sjøs.

“See no evil, hear no evil,” dette er reaksjonen til EU-kommisjonen når det gjelder dyptliggende politiske problemer bak og korrupsjon knyttet til gasshandelen i Øst-Europa.

Krimreporter i Moskva: Russlands farligste yrke.

Storbritannias finanser er fremdeles skakkjørt, men det står ikke verre til med økonomien enn i USA og resten av Europa. Til og med eiendomsmarkedet er i ferd med å ta seg opp.

Ny studie viser at europeiske realityserier er de mest suksessrike TV-programmene når man ser på hva som eksporteres til andre land, og da særlig til USA.

Ny, smått ufattelig skandale i Deutsche Bahn. Gigantselskapet brukte 1,3 millioner euro på forfalsket PR i form av fingerte leserbrev og meningsmålinger.

Byen Lünen nord for Dortmund vil bruke ku- og hestemøkk så vel som andre organiske avfallsstoffer fra lokale bondegårder for å kunne tilby billig og fornybar elektrisitet til sine 90.000 innbyggere.

Kaffe sies å ha to fordeler, den er våt og varm. På Islands eldste cafe synes den å ha mange flere.

Parlamentet og den styrende kommunistregjeringen i Moldova har utsatt andre og siste runde i presidentvalget til 3. juni. Grunnen er opposisjonens boikott av valget og faren for nyvalg.

Hva kommer seirende ut av finanskrisen i Tyskland? Den individuelle frihet synes å være på vikende front i forhold til “den solidariske, rettferdige og sikre stat.”