Europabloggen.no

Du skal være ganske bevandret i Brussels korridorer (fysisk og mentalt) hvis du kan alle sider av lovgivningsprosessen i EU utenat. Europaparlamentet har nå laget en interaktiv guide som hjelper oss vanlig dødelige noen skritt videre. Beveg deg nedover i guiden for å se de ulike skjebnene et lovforslag kan lide. Det er også en lettelse at en ordliste er inkludert.

For oss i EØS mangler det noe vesentlig på bunnen – vurderingen av EØS-relevans og senere implementering i norsk lov, helt eller delvis. Prosessen er forklart på Europalov.no, og på siden for hver enkelt rettsakt (eksempel datalagringsdirektivet) kan du se hvor den befinner seg akkurat nå.

Europautredningen om Norges forhold til EU har fått sitt motsvar fra EU-kommisjonen. Arbeidsdokumentet (pdf) som ble lagt fram før jul er på skarve 19 sider, bare hyggelige 2 prosent av Europautredningens murstein. Det inneholder noen skarpe formuleringer, som TV 2 også trakk fram i sin reportasje* på onsdag. Her er et utvalg:

• Ønsker om tilpasninger fra EØS-landene: “The request for adaptations by the EEA EFTA states (…) constitutes a significant source of delay in the incorporation process.” Videre: “the request of substantial modification/adaptation (…) has become increasingly difficult to address (and some would say unacceptable), in view of the finely balanced compromise reached during the EU decision-making process.”
• Tidsdifferanse ved innføring av reglene for det indre marked: “Instead of tending towards simultaneous application as stipulated in the EEA Agreement, the application of the acquis differs by almost one year between the EU and the EFTA side.”
• Forsinkelser risikerer å undergrave det indre marked: “This situation (…) more fundamentally risks undermining the legal certainty and homogeneity of the single market. This problem is of great concern for the EU side and should be solved as a matter of urgency.”
• Et skippertak er gjort for å redusere antallet utestående rettsakter, men: “the objective of reducing the backlog to a reasonable level is far from being achieved. Moreover, limited if any progress has been made regarding the more contentious acts.”
• På tide med straffereaksjon?: Norge har signalisert at postdirektivet ikke vil bli innført her. Prosedyren under artikkel 102 ved konflikt om rettsakter som et EØS-land har ikke vært brukt før. Kommisjonen anbefaler ikke at den blir det, men stiller spørsmålet: “Should the EU launch the procedure foreseen under Article 102 and/or Article 103 of the EEA Agreement in some specific unresolved cases?”

Det er absolutt grunn til å tro at Kommisjonens irritasjon er ekte. Men samtidig er neppe EØS-avtalen truet. I det samme arbeidsdokumentet slås det også fast at:

(more…)

2. mai var det 20 år siden at daværende utenriks- og handelsminister Bjørn Tore Godal skrev under EØS-avtalen i byen Porto, en by mest kjent for sin portvin.

Avtalen ble i liten grad feiret i de nå tre gjenværende EØS-landene Norge, Island eller Liechtenstein. I Norge var det en liten mimreseremoni i regi av NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt. Der innledet Godal som i forhandlingsprosessen ble tilhenger av EU-medlemskap, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og leder av den omfattende Europautredningen professor Fredrik Sejersted. Bondevik hadde ikke endret standpunkt og kunne med en viss fryd konstatere at hans parti hadde tidlig pekt på EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. Sejersted mente at Norge hadde tre alternativer, enten mer integrasjon, det vil si EU-medlemskap; mindre integrasjon, en slags redusert EØS-avtale; eller status quo, med andre ord at avtalen bare fortsetter. Han anså det siste som det mest realistiske.
(more…)

Stortingsbehandlingen av de nye EØS-midlene for perioden 2009-2014 førte ikke med seg debatt. Det hele varte kun i fem minutter og bar preg av å være en formalitet. I perioden 2009-2014 skal Norge bidra med 14 milliarder kroner til fattigere EU-land. Dette tilsvarer 2,8 milliarder kroner i året. Riktignok er Island og Liechtenstein med på giversiden, men Norge står for 97 prosent av EØS-midlene. Overføringene har en historie som strekker seg tilbake til signeringen av EØS-avtalen for nesten 20 år siden. Til tross for at dagens sum er 20 ganger større enn det man så for seg i 1994, har midlene ikke skapt noen kontroverser. EØS-midlene er ikke synlige i media eller politikken, men det har vært et fast inventar i Norges forhold til EU siden 1994.

Det er på tide å akseptere denne realiteten og gjøre midlene til en formell del av Norges samarbeid med EU.

Hvor mye penger representerer egentlig EØS-midlene?
Vurderingen av EØS-midlenes størrelse kan gjøres på mange måter. Utgiftene til EØS-midlene utgjør rundt 0,13 prosent av norsk BNP. Det høres kanskje ut som lite penger. For å sette tallene i perspektiv: I dag er Polen det landet i verden som mottar mest bilaterale bistandspenger fra Norge — nesten 1 milliard kroner i året. Dette er nesten like mye som Norges nordområdesatsing. Støtten gjennom EØS-midlene er like stor som hele den bilaterale støtten til Afrika. Det er altså snakk om store summer.

Samtidig er det slik at nordmenn per hode betaler litt over en 500-lapp i året til utjevning i EU. Dette er mer enn en finne betaler, men kun halvparten av hva svenskene betaler per hode. Sånn sett er prisen lav. Arbeidstakere fra EU i Norge forventes å bidra med verdiskapning på 40-50 milliarder kroner i året. Sånn sett er prisen veldig lav. Slike øvelser kan man gjøre i det uendelige, men til syvende og sist baseres vurderingene på subjektivt skjønn. Jeg mener at det ikke ville være urimelig om Norge la seg på det svenske nivået.
(more…)

Euro Man - hvem vil ikke være som han? (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)

Det var i de dager at det utgikk et bud fra presidenten i Kommisjonen, Jacques Delors, om at alle medlemmer av EF skulle innskrives i det indre marked og la seg svøpe i det samme kledebon. Det skulle være slutt på de nasjonale folkedraktene, som ikke kunne brukes om hverandre. Folkedraktene skulle nå brukes til fest på høytidsdager for nasjonale markeringer. Til hverdags skulle alle ha noe som var ledig og lett og som alle kunne bruke uten å kle seg om.

Da budskapet om denne store omveltning nådde de seks vise EFTA-handelsmennene, sa de alle etter litt tids funderinger: — Dette var fine og varme stoffer som også vi gjerne vil la oss ikle, for vi vil ikke stå utenfor Brussels murer i kulden og skrike og fryse.
(more…)

Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

(more…)

Europautredningen* starter sin serie med debattmøter tirsdag 18. januar på Litteraturhuset i Oslo under tittelen “EØS og folkestyret. Klokt kompromiss eller demokratisk katastrofe?“.

Ifølge en meningsmåling publisert i dag ville 51,8 prosent i dag stemt ja til EØS-avtalen i en folkeavstemning. 28,1 prosent ville stemt nei. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2008, og ja-andelen var da 58, mot 23 nei.

Før nyttår brakte Nationen en annen måling, som viste at 22,3 prosent av de spurte ville si opp EØS-avtalen.

* Fullt navn: “Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU”. Også misvisende kalt “EØS-utvalget” (her på bloggen også). Norge har etter hvert mange avtaler med EU som ikke inngår i EØS-avtalen.

OPPDATERING (m/hjertesukk): Her er videoopptak av hele seansen. Greit, men det er beklagelig at ikke offentlige utvalg (og andre offentlige institusjoner) pålegges å publisere video og annet materiale med en åpen lisens (f.eks Creative Commons navngivelse). Det ville sikret spredning av viktig materiale som borgerne allerede har finansiert.

Se også kort referat fra den norske EU-delegasjonens sider.

Gjengedal i Brussel (foto: Nei til EU)

Sist helg ble Hildegunn Gjengedal valgt til ny nestleder i Nei til EU. Gjengedal har blant annet vært direktør for Landbrukets Brusselkontor i fire år. Jeg benyttet anledningen til å stille henne noen spørsmål (via e-post):

Europabloggen.no: Nei til EUs ledelse uttaler seg ofte negativt om EØS-avtalen, selv om dere ikke offisielt går inn for avvikling av avtalen. Mener du at EØS-avtalen bør sies opp?
Hildegunn Gjengedal: Eg meiner ikkje vi bør seie opp EØS-avtala utan at vi har eit godt alternativ til avtala. Men vi bør greie ut alternativ til EØS-avtala.

Nei til EU ønsker utredning av en “tredje vei” for Norges forhold til EU. Mener du at det er realistisk med en en slik tredje vei, nå som EU f.eks. stiller seg stadig mer kritisk til de mange avtalene som regulerer samarbeidet med Sveits?
Eg trur det er mogleg å finne ein tredje veg, sjølv om det sjølvsagt ikkje kjem av seg sjølv. Det vil vi jo uansett ikkje vite før vi prøver det ut. Difor er det viktig å greie ut alternativa. Eg trur EU uansett vil ynskje å ha ei form for handelsavtale med Noreg, også i framtida.

Du har arbeidet flere år i Brussel og sikkert fått godt innblikk i EUs beslutningsprosesser. Hva er ditt viktigste ankepunkt mot hvordan EU-systemet fungerer?
Mitt viktigaste ankepunkt er mangelen på folkestyre og avstanden mellom dei som styrer og dei som blir styrt. Dei fleste EU-borgarane bur langt frå Brussel, både fysisk og mentalt, og inntrykket mitt er at dei har lite føling med kva som skjer i EU-hovudstaden.
(more…)

Finnes det et reelt alternativ til EØS-avtalen og fullt EU-medlemskap — en tredje tilknytningsmåte for Norge? Det er tema for et nytt utredningsprosjekt som Bondelaget, Fagforbundet, El og IT-forbundet og Nei til EU står bak, skriver ANB. Prosjektleder Sigbjørn Gjelsvik, som tidligere har vært leder for Nei til EU, utdyper:

Vi er spesielt opptatt av to momenter. Det ene er å skissere hva Norge kan oppnå gjennom en frihandelsavtale med EU. Det andre er å se på om EØS-avtalen er for omfattende.

Det offentlige utvalget som skal utrede EØS-avtalens konsekvenser har ikke som mandat å se på alternative tilknytningsmåter. Det hullet vil den alternative utredningen fylle.

Spørsmålet om tyrkisk EU-medlemskap har lange røtter. Det var i fjor 50 år siden Tyrkia for første gang meldte at de ønsket medlemskap, i det som den gang het EEC.

Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason og økonomen Per Magnus Wijkman foreslår nå at Tyrkia burde bli tilbudt EØS-medlemskap for å få fortgang i prosessen. En dypere økonomisk integrasjon kan føre til positive ‘spillover-effekter’, og gjøre videre forhandlinger om EU-medlemskap enklere. En vil da slippe å måtte si ja eller nei til EU-søknaden med det første, og unngår den ustabiliteten det måtte medføre å la Tyrkia bli EU-medlem før landet egentlig er klar for det.

Argumentet om at EØS-medlemskap kan være en holdeplass på veien mot EU-medlemskap har vist seg å være riktig i mange tidligere tilfeller. Tettere økonomisk samarbeid og felles institusjoner for overvåking av og kjennelser i disputter kan føre til at de større og vanskeligere politiske spørsmålene blir enklere å hanskes med senere.

En kronologisk oversikt over nyere hendelser i forholdet mellom EU og Tyrkia, samt aktuelle saksområder og holdninger, er å finne hos EurActiv.

EØS-området - er medlemskap for Tyrkia en god ide? (ill: Wikimedia Commons, CC-lisens: by-sa)