Europabloggen.no

Mario Draghis pressekonferanse i Frankfurt i dag blir nok et av eurokrisens viktige øyeblikk. Det nye programmet for “ubegrensede” støttekjøp av kriselands statsobligasjoner, døpt “Outright Monetary Transactions” (OMT), ble presentert i detalj av sentralbanksjefen. Vi kommer tilbake med mer om dette, men først dokumentasjonen. Draghis innledning til pressekonferansen som tekst; tekniske detaljer ved OMT; og under video av hele arrangementet.
(more…)

Reuters hadde i går kveld en viktig sak om en mulig nøkkelrolle for IMF i redningen av eurosonen:

Some G20 officials see increased IMF funding as a potential “grand bargain” in the making: Euro-zone leaders would commit to credible deficit-reduction plans and easier monetary policy, while countries with current account surpluses would pump more money into the IMF. The motivation is to prevent Europe from pulling the rest of the world into a deep recession. Funding from the IMF, accompanied by ECB bond purchases, would buy euro-zone countries some time to put political mechanisms in place for strong fiscal discipline.

En av fordelene med en slik avtale ville være at man omgår konfliktene rundt hva Den europeiske sentralbanken bør eller kan (har lov til) å gjøre. Eurolandenes sentralbanker ville forsyne IMF med kapital direkte, som så ville bli lånt ut igjen til de kriserammede landene. En ulempe er naturligvis at det eksponerer tydelig at eurosonens egne institusjoner er utilstrekkelige.

Dette blir i så fall en global aksjon der også Norge bidrar.

Etter gårsdagens koordinerte aksjon fra sentralbankene er stemningen litt lettere på finansmarkedene i dag. Frankrike klarte å plassere 4,3 milliarder euro i obligasjoner til litt lavere rente enn i forrige måned. Rentene for Spania, Italia og Belgia har også falt en del det siste døgnet.

The Economists blogg Free Exchange har et interessant forslag til hvordan Den europeiske sentralbanken kunne introdusert en ny og positiv dynamikk i finansmarkedenes syn på europroblemene:

Imagine the ECB were to announce publicly that if the Spanish government continued its reform efforts according to an independent IMF supervision, it would back Spanish debt in full from a certain point in time on (for instance a year from now depending on the IMF-approved reform plan) and will not tolerate yields above, say, 4% at that point. This target could be lowered to 3.5% after another year if the Spanish progress continues further, or increased if it doesn’t. What would the consequences be? The Spanish people will realise that the ECB and Europe stand behind them as long as Spain keeps up the reform efforts. The new Spanish government in turn will continue its reform agenda in order to be rewarded by the ECB. Markets, anticipating this, will let yields drop to slightly above 4% immediately without any actual purchases by the ECB.

Poenget, som jeg synes virker fornuftig, er å utnytte markedenes tendens til å se framover. Politikere og sentralbanker trenger ikke løse alle problemene med en gang, bare det ser ut som det går den riktige veien:

One objection is that the ECB cannot wait for reforms in countries like Italy to materialise. But this is ignoring the forward-looking nature of markets. With such an ECB/IMF policy in place, the only variable that the markets need to determine is the willingness to reform now and in the medium-term future. And the ECB does not need to take bonds on its books before the reforms have been implemented properly. If the reforms have been implemented, the ECB might not have to buy any bonds.

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

(more…)

Den europeiske sentralbankens sjef Jean-Claude Trichet ble i går tildelt Karlsprisen for 2011. I takketalen presenterte han flere ideer om hvordan framtidige økonomiske problemer i euroland kan håndteres (med andre ord, bedre enn dagens kaotiske strev med Hellas, Portugal og Irland). I en første fase kan de øvrige landene yte økonomisk støtte koblet til et reform- og spareprogram. Hvis dette ikke gir resultater, må eurosonens institusjoner kunne gripe inn og til og med kunne legge ned veto mot nasjonale økonomiske beslutninger. Slik ser Trichet for seg at denne inngripen i suvereniteten skal forsvares og fungere:

The rationale for this approach would be to find a balance between the independence of countries and the interdependence of their actions, especially in exceptional circumstances. We can see before our eyes that membership of the EU, and even more so of EMU, introduces a new understanding in the way sovereignty is exerted. Interdependence means that countries de facto do not have complete internal authority. They can experience crises caused entirely by the unsound economic policies of others. With a new concept of a second stage, we would change drastically the present governance based upon the dialectics of surveillance, recommendations and sanctions. In the present concept, all the decisions remain in the hands of the country concerned, even if the recommendations are not applied, and even if this attitude triggers major difficulties for other member countries. In the new concept, it would be not only possible, but in some cases compulsory, in a second stage for the European authorities – namely the Council on the basis of a proposal by the Commission, in liaison with the ECB – to take themselves decisions applicable in the economy concerned. One way this could be imagined is for European authorities to have the right to veto some national economic policy decisions. The remit could include in particular major fiscal spending items and elements essential for the country’s competitiveness.

I et mye lengre perspektiv bør EU få et eget finansdepartement, fortsetter Trichet i talen.

Not necessarily a ministry of finance that administers a large federal budget. But a ministry of finance that would exert direct responsibilities in at least three domains: first, the surveillance of both fiscal policies and competitiveness policies, as well as the direct responsibilities mentioned earlier as regards countries in a “second stage” inside the euro area; second, all the typical responsibilities of the executive branches as regards the union’s integrated financial sector, so as to accompany the full integration of financial services; and third, the representation of the union confederation in international financial institutions.

Mange (de fleste?) analytikere mener at Hellas ikke kommer utenom en sanering av sin statsgjeld. Kanskje det samme gjelder andre kriseland i eurosonen. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) fortsetter naturligvis å argumentere for plan A, det vil si å få Hellas’ økonomi på fote igjen gjennom budsjettkutt og reformer. Styremedlem i ESB Lorenzo Bini Smaghi holdt i går en presentasjon (pdf) ved London School of Economics der han presenterer argumentene for plan A og mot plan B (gjeldssanering). Presentasjonen inneholder masse data og ESB-argumentene kokt ned til det essensielle. Eksempel:

Plan B implies:
Restructuring –> Wealth effect –> Demand shock
Impact on the banking system –> Investment –> Lower capital stock –> Supply shock

Plan A implies:
Increase in primary surplus –> Demand shock

Anbefales.

Tipset kom fra Hugh Barton-Smith.

Den europeiske sentralbanken (ESB) holdt i dag styringsrenten uendret. Siden inflasjonen har økt i eurosonen i det siste, ble Jean-Claude Trichets ordbruk kanskje enda nøyere gransket enn vanlig. FTs blogg Alphaville forklarer hvilke kodeord man særlig var på vakt mot: “strong vigilance” eller “heightened alertness” ville fått markedet til å vente renteøkning i nær framtid. Ingen av disse forekommer i pressemeldingen, der man legger vekt på at inflasjonsøkningen skyldes høyere energi- og råvarepriser og ikke rokker ved bankens oppfatning om at prisutviklingen vil være stabilt i “policy-relevant” tidsperiode.

Men også ordene som falt på dagens pressekonferanse ble fingransket og dekodet. Her fant enkelte analytikere noe å feste seg ved:

Analysts also pointed to the fact that Trichet did not repeat last month’s reminder that the ECB raised rates against the grain in mid-2008 shortly before the financial crisis took a turn for the worse with the collapse of Lehman Brothers. “He was slightly tempering expectations for an earlier-than-expected rate hike,” said Danske Bank analyst Anders Moller Jorgensen. “Prior to the (ECB) meeting the first rate hike was priced for August and just after the meeting it was priced for September.”

Fullsatt sal hos Hertie School of Governance (foto: David Ausserhofer)

Samlet i ett auditorium i Hertie School of Governance i Berlin fredag: et knippe tyske beslutningstakere med særlig ansvar for å håndtere finanskrisen. Ingen misunnelsesverdig jobb. Axel Weber, president i Bundesbank og medlem av rådet i Den europeiske sentralbanken, innledet i en ganske så åpenhjertig tone, og paneldiskusjonen etterpå ble holdt i samme stil. Av utseende er Weber ikke helt ulik en toppleder i en litt annen bransje; jeg noterte meg en bemerkning om at i hans stilling må man tåle kritikk uten å løpe og gjemme seg. Weber var i det hele tatt ikke særlig plaget av den bevisst ulne, tåkete ordbruken vi er vant til fra sentralbanksjefer. Hedgefondene må innse at de kommer til å bli politisk regulert, sa han for eksempel. Særlig vil de måtte gi innsyn i hva de holder på med. Hedgefondene har protestert og henvist til at dette ville ødelegge forretningsmodellen deres. Vel, sa Weber, “en forretningsmodell basert på intet innsyn har ingen framtid”.
(more…)