Utenriksminister Støre under framleggelsen av utredningen i Litteraturhuset i Oslo tirsdag.
Europautredningen “Utenfor og innenfor” er publisert. Utvalget ble ledet av Fredrik Sejersted. Nå er det bare å kose seg med de 911 sidene…
Tvitringen skjer under #EUdebatt og #europautredningen.
Vi på Europabloggen.no ser det som en viktig del av “jobben” å følge med på andre norske blogger og nettsider om Europa-spørsmål. At dette ikke har vært så krevende til nå, er et solid understatement. Da jeg her om dagen skulle skrive enda et innlegg preget av skuffelse over en skrantende norsk EU-debatt, kom jeg isteden over det meget lovende og ferske initiativet Vårt Europa.
Ved første øyekast kan det se ut som et prosjekt fra Europeisk Ungdom/Europabevegelsen, og ingenting galt i det. Men det er mer interessant enn som så. Et tverrpolitisk utvalg ungdomspolitikere står oppført som skribenter, selv om initiativtaker Erik Dale har stått for de fleste innleggene til nå (mange av dem importert fra hans tidligere blogg). Jeg sendte Dale en e-post med noen spørsmål, og han forteller:
“Vårt Europa er en slags 2.0 versjon av min egen personlige blogg. En stund blogget jeg svært aktivt som du kan se og fikk relativt stor respons. Derfor fikk jeg ideen om å videreutvikle bloggen til et hjemsted for en bredere debatt. Etter å ha utviklet siden tok jeg kontakt med Gen.Sek. i Europeisk Ungdom og lurte på om organisasjonen kunne betale for domene og webhotell, noe som var i orden, og dermed fikk man den siden man ser i dag.”
Han utdyper om den politiske profilen:
“Siden er fremdeles under utvikling. Når det gjelder andre skribenter har ungdomspolitikere fra en svært bred base sagt ja til å blogge på siden og vi holder nå på å organisere dette. Den politiske profilen til siden blir derfor som et tverrpolitiske samlingssted for Europa-debatt. Sålangt har den hatt et sterkt ja-preg, og vil nok fortsette å ha det, men vi legger ingen begrensinger på skeptiske innlegg. Hvor bred og åpen debatten blir avhenger dermed av skeptikerne selv.”
Det skal bli interessant å se hvordan dette utvikler seg. EU-skeptikere må altså legge seg i selen hvis de vil unngå at Vårt Europa blir helt dominert av de EU-positive. I dette ligger det i hvert fall potensielt en mulighet til å unngå ekkokammer-effekten i EU-debatten. Ikke minst går det an å håpe på at Vårt Europa klarer å bidra til et høynet kunnskaps- og bevissthetsnivå, uavhengig av standpunkt til medlemskap. Et ønske om å gjøre noe med kunnskapsnivå og myter er ifølge Dale mye av grunnen til at Vårt Europa ble startet, og nettstedet har også som ambisjon å produsere faktasider om EU og Europa.
Hvis vi så legger til at Erik Aasheim nå blogger aktivt fra Frankrike, har vi hele to positive nyheter å by på i samme sak.
En skal heller ikke glemme at det er en del futt i lenke- og meningsutvekslingen om Europa på Twitter. Følg oss og tips oss!
For øvrig er det startet flere nye engelskspråklige EU-blogger i det siste, som Eurogoblin, Ooh, Brussels og Cosmetic Uprise.
Jeg var så heldig å få oppleve en god norsk EU/EØS-debatt i går. Siden jeg har bodd i Brussel de tre siste årene, vet jeg ikke hvor vanlig det er, men jeg har en sterk mistanke om at det ikke er så utbredt. Bare så synd at denne debatten ikke foregikk utenfor de fire veggene på Litteraturhuset, rettere sagt ute i valgkampen.
Arrangør var Europabevegelsen og Paal Frisvold, nyvalgt leder for Europabevegelsen, fortalte oss eventyr. Eventyret om Norge som sitter i (EU)mørket, og for å få oss til å forstå hvor vondt det gjør når Norge nok en gang har gått glipp av et direktiv som EU har vedtatt for flere år siden, skulle vi knipe sidekvinnen- eller mann mens vi hadde øynene lukket. Slik beskrev han Norges aktive Europapolitikk — som en mørk og smertefull tilværelse.
Enten man er enig med Frisvold eller ikke, Europabevegelsen kan være fornøyd med å ha fått en retorisk og engasjert leder. Forhåpentligvis kan det smitte over på den lite engasjerte norske EU-debatten.
Debatten i går var altså en positiv overraskelse med et panel bestående av Ola Borten Moe (Sp), Heikki Holmås (SV), Hadia Tajik (Ap), Mazyar Keshvari (Frp), Nikolai Astrup (H), styrt med bestemt og humoristisk hånd av Heidi (Vampus) Nordby Lunde. Men fremfor å skrive om at hvor bra og fint det er at panelet ønsker å være så tett integrert og oppdatert på EU som mulig, vil jeg heller ta for meg hva som skuffet meg med gårsdagen.
(more…)
En nasjonal tilnærming preger norske akademikeres bidrag til den offentlige debatten om EU- og Europa-spørsmål, skriver Cathrine Holst i en artikkel på nettstedet Europaveien.no. De norske intellektuelle er “metodologiske nasjonalister”: En nasjonal horisont er den underliggende, ikke uttalte forutsetningen for svært mange. Men den nasjonale tilnærmingen slås også åpent fast:
Nasjonalstaten betraktes gjennomgående og eksplisitt, av mange, som den mest levedyktige bærer av politisk demokrati. Bekymringen for det nasjonale demokratiets fremtid artikuleres klart og hyppig. Og et flertall av våre akademiske intellektuelle anser EU som et ”problem” i denne sammenheng.
Artikkelen oppsummerer noen resultater fra en studie Holst har gjort sammen med John Erik Fossum. En av de andre konklusjonene er at norske intellektuelle betrakter EU som et instrument. Spørsmålet om “hva Europa/EU kan gjøre for oss” står sentralt. Videre er ideen om EU som et verktøy for “nyliberalisme” og “fri markedskapitalisme” også sterkt framherskende blant norske akademikere.
Dette er hovedtrekkene, men Holst og Fossum finner også flere perspektiver representert. De trekker blant annet fram en interessant strømning blant venstreorienterte intellektuelle: Her ses Europa som verdifellesskap, og først og fremst på det kulturelle planet:
Her står ideen om Europa for ”kultur”, for høykultur, dannelse og Bildung, for fremragende prestasjoner innen kunst, filosofi og vitenskap. Denne ideen er nært knyttet til oppfatningen av at det ”virkelige” Europa er noe annet og mer enn (det nyliberale) EU. De venstreintellektuelles idé om Europa som en høyrestående kultur, manifesterer seg imidlertid ikke nødvendigvis i en klart artikulert politisk visjon for Europa. Snarere går dette som oftest hånd i hånd: en idealisering av det intellektuelle/høykulturelle Europa på den ene siden, og av nasjonalstaten – og ikke Europa – som politisk enhet, på den andre.
Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?
I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat
I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.
— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.
Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.
I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.
Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.
Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.
Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.
Den svenske EU-journalistikken er undermåls, skriver Kristin Wester i en rapport utgitt av tankesmien Timbro. Wester har intervjuet rundt ti journalister, medieforskere og journalister og produsert en kort, men desto mer lesverdig rapport der dette er en av konklusjonene:
De flesta som medverkar i denna rapport är överens om att ansvaret för den undermåliga EU-bevakningen är tredelat mellan partierna, medborgarna och medierna. Man har hamnat i en ond spiral, där medierna inte rapporterar för att det inte finns något läsarintresse och för att politikerna inte för upp EU på agendan. Politikerna i sin tur talar inte om EU på grund av att det saknas väljarintresse och medietryck. Medborgarna å sin sida agerar rationellt när de struntar i ett EU som varken medier eller politiker verkar bry sig om. Dessutom ligger ja/nej-debatten fortfarande kvar som en femton år gammal våt filt över alltihop.
Europabloggen vil starte en argument-dugnad og ber deg være med på den!
Vi er lei av at så få snakker om Norges forhold til EU, enten de er for eller mot et norsk EU-medlemskap, derfor ønsker vi å få frem de beste og skarpeste argumentene på begge sider. Vi vet at den norske EU-debatten lett går i for/mot-fellen, men vi er likevel overbevist om at dersom vi får frem de meste relevante og aktuelle argumentene, så kan vi ta (den nesten-ikke-eksisterende) norske EU-debatten ett skritt videre. Nå som Island trolig skal ha en avstemning om EU-medlemskap, aktualiserer det behovet for en norsk EU-debatt.
Vi mener Europabevegelsen og Nei til EU har en jobb å gjøre med å oppdatere sine ja– og nei-argumenter, men siden vi ikke vil vente til de gjør hjemmeleksen, så setter vi i gang bloggdugnaden. Her er noen av argumentene vi har skrevet om tidligere.
Vi ber deg derfor skrive hva du synes er de viktigste argumentene i kommentarfeltet under, og oppfordre gjerne andre til å bidra, vi ønsker mange innspill. Merk argumentene tydelig med JA eller NEI.
Oppdatering: Dersom du vil være med på et eksperiment, kan du eventuelt skrive inn argumentene dine her, i et wiki-dokument (EtherPad) vi har opprettet. Du trenger ikke å logge inn og har muligheten til å redigere i andres argument.
Vil Island tvinge Norge (og Sponheim) til å ta EU-debatten vi nekter å ta? Mye kan tyde på det.
85 prosent deltok i lørdagens valg på Island, og flertallet ga sosialdemokratene tommelen opp for å fortsette i koalisjon med de venstregrønne (SVs søsterparti). Det vil etter all sannsynlighet føre til forhandlinger med EU, og dersom statsminister Jóhanna Sigurdsdóttir får det som hun vil, har Island innført euro innen fire år.
Sosialdemokratene 29,8
De venstregrønn 21,7
De konservative (som ble kastet ut i “kasserollerevolusjonen”) 23, 7
Island står nå med hender og føtter midt oppi EU-debatten, og blir fulgt med argusøyne fra hele Europa (og USA). Her er en del gode artikler vi har plukket opp om Island de siste dagene:
Noen norske bloggere (overraskende få) om Island, samt Venstre (Venstre stemte nok en gang nei til EU på landsmøtet i helgen, vi skrev om ja- og nei-argumentene Sporheim burde ha brukt):
Oppdatert: Sosialdemokratiet: Mens vi venter på Godot, Sponheim og Tyrkia
For en rekord! 50 ganger på rad har nordmenn sagt nei til EU i Nationens EU-barometer.
April-målingen viser at 53,3 prosent av de spurte sier nei, og 34,9 prosent ja. 11,7 prosent vet ikke hva de skal mene om Norge og EU.
Interessant kontrast siden vi er mer integrert i EU enn noen gang før. Ta en god titt på dette sitatet fra Frank Rossaviks artikkel fra 2008 (som er like aktuell i dag):
Trolig har høyst en håndfull full oversikt om hvor mye av et EU-medlem Norge er blitt. Flere kan litt om mye, eller mye om noe. Men virkelig omfattende kunnskap om forholdet mellom Norge og EU er konsentrert i hodene til et fåtall byråkrater og forskere, og altså ganske langt fra «folk flest».
Det blir ikke mye demokrati av slikt, og nettopp det later til å være norske europaforskeres oppriktige bekymring. Denne gruppen av akademikere er stort sett tilhengere av norsk EU-medlemskap, men de er også jevnt over sterkt kritiske til dagens nestenmedlemskap, uten stemmerett i EUs organer. Problemet er, som Fredrik Sejersted påpekte, at Norge allerede har svelget unna så mange tusen EU-lover at utviklingen neppe lar seg snu.
Europa-utvalget (Stortinget) Europalov.no Europaportalen
Innlegg Kommentarer