Europabloggen.no

Angela Merkel, en Porsche og menn fra bilindustrien på IAA-utstillingen i Frankfurt, september 2013 (foto: Rafael Schimanski. CC: by-nd)

Provoserende tysk maktbruk, intens lobbyvirksomhet og milliongave fra BMW-eiere til Merkels parti: EU-striden om utslippskrav til nye biler eskalerer.

Mandag denne uken skulle rådet i EU for tredje gang behandle en avtale om nye utslippskrav til biler i 2020. For tredje gang fikk Tyskland utsatt avstemningen om de nye reglene, som er resultat av et kompromiss mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i juni.

Hovedpunktet i avtalen var at gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye biler skal ned til 95 g/km innen 2020. Særlig produsenter med mange store, luksuriøse modeller med høyere utslipp, som BMW, Mercedes-Benz og Audi, ønsker mindre strenge utslippskrav.

Nå er det usikkert om det blir en beslutning om utslippskrav i høst. Tyskland la nylig fram et helt nytt forslag (pdf) som vil svekke utslippskravene ytterligere. Her skal kravet om 95 g/km fases inn gradvis i perioden 2020-24. I 2020 skal bare 80 prosent av en produsents modeller regnes inn, før andelen øker til 100 prosent i 2024.

“Å introdusere noe som dette etter at en avtale er ferdig, er ikke blitt gjort før. Ingen andre land ville oppført seg sånn,” sier en diplomatkilde til European Voice.

Dersom Tysklands nye forslag skal tas inn, må avtalen fra juni først avvises. Da må det åpnes nye forhandlinger, og det kan føre til at en beslutning ikke kan tas før etter valget til nytt Europaparlament og ny kommisjon neste år, skriver European Voice. Men inntil videre er den offisielle målsettingen fortsatt å komme til enighet om “mer fleksibilitet” i den eksisterende avtalen i løpet av de neste ukene.

Saken fikk enda en ny omdreining tirsdag, da det ble kjent at BMWs eierfamilie nylig har gitt Angela Merkels kristeligdemokratiske parti (CDU) en gave på 690.000 euro. Ifølge en talsmann for familien har partiet kjent til siden januar at en stor gave var på vei. Tyske opposisjonspartiers reaksjon spenner fra “korrupt” (Die Linke) til “kan det bare være et sammentreff?” (De Grønne).

(more…)

Du skal være ganske bevandret i Brussels korridorer (fysisk og mentalt) hvis du kan alle sider av lovgivningsprosessen i EU utenat. Europaparlamentet har nå laget en interaktiv guide som hjelper oss vanlig dødelige noen skritt videre. Beveg deg nedover i guiden for å se de ulike skjebnene et lovforslag kan lide. Det er også en lettelse at en ordliste er inkludert.

For oss i EØS mangler det noe vesentlig på bunnen – vurderingen av EØS-relevans og senere implementering i norsk lov, helt eller delvis. Prosessen er forklart på Europalov.no, og på siden for hver enkelt rettsakt (eksempel datalagringsdirektivet) kan du se hvor den befinner seg akkurat nå.

Schuman-planen førte frem til Paris-traktaten, som ble underskrevet i 1951 (Schuman nr 5 fra venstre) og opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Foto: Kommisjonen, referanse P-001321/00-04.

Søndag 9. mai er det 60-årsjubileum for Schuman-planen, som ledet frem til Det europeiske kull- og stålfellesskapet. En gruppe medarbeidere ved European Policy Centre har i anledning jubileet utarbeidet en Schuman-erklæring for det 21. århundre. Europeisk integrasjon har i deres syn vært en lang suksesshistorie frem til nå, med fred, solidaritet og velstand. Men nye utfordringer krever nye tiltak:

“In global terms, the EU and all its members are in relative decline – politically and economically. (…) Without change, the old continent is doomed to gradual marginalisation and irrelevance. Economically, the members of the EU have promoted and profited from market integration and globalisation. But Europe’s economic and social model is threatened. The effects of the global crisis, growing competition from developed and developing countries, resource scarcity, the increasing complexity of national and transnational security risks, demographic trends, public finance imbalances and climate change can only be effectively addressed at the EU level.”

(more…)

Mens vi venter (og venter) på Alltingets avstemning om EU-søknad — det baller på seg med både prinsipielle og personfokuserte EU-saker nå om dagen, så her er en spesial-EU-versjon av vår faste spalte Dagens fangst:

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

EUs tjenestedirektiv ble endelig vedtatt i desember 2006, men den mest omfattende debatten om det i Norge kom i 2008. Hvor var kritikerne da direktivet var under utforming og ble debattert i EU-parlamentet og blant medlemslandene? Hvorfor fikk de ikke saken opp på dagsordenen i Norge da, mens utfallet fortsatt kunne påvirkes?

Tjenestedirektivet er en spesielt stor sak, men i andre saker som også er av stor betydning er mønsteret det samme. Nye EU-initiativer og -lovgivning kommer tilsynelatende overraskende, det virker som prosessen har vært kort og nærmest unntatt offentlighet, mediedekningen blir forvirrende, og berørte grupper føler avmakt.

Denne tilstanden er ikke bra for demokratiet. Den er kanskje spesielt ille for Norge, gitt de begrensede påvirkningsmulighetene i EØS-avtalen. Men mønsteret kan observeres i EU-landene også. I en artikkel i tidsskriftet Axess beskriver journalisten Annika Ström Melin hvordan beslutningsprosessene i den svenske statsforvaltningen blir stadig mer EU-tilpasset, mens politikerne og journalistene er låst i en nasjonal forståelse av politikk og offentlighet.
(more…)

“Følger beslutningsprosessen fra EU til Norge” er undertittelen på nettstedet EØS-saker. Alle som har prøvd vet at det er langt fra enkelt å forstå og få oversikt over hvordan saker beveger seg i EU-systemet og mellom medlemslandene og EØS-statene. Dette nettstedene gir virkelig god orienteringshjelp og virker som et veldig nyttig verktøy. Bak står Tore Grønningsæter ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Se også tidligere innlegg om nyttige EU-verktøy.

EU er et utrolig komplekst system, det vet de fleste som har vært i nærkontakt med noen av EUs institusjoner. Og det blir ikke enklere å orientere seg når Europakommisjonen har en av de mest håpløse nettsidene jeg har kommet over. Tyngre informasjonsstruktur skal man lete lenge etter, og fordi søkemotoren sjelden evner å finne det jeg leter etter, ender jeg ofte med å klikke 5-6 ganger nedover i informasjonshierarkiet. Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union (Rådet) er noen få hakk bedre, men ikke stort mer enn det.

Men det finnes noen verktøy og tips som kan gjøre EU-hverdagen enklere:

• EU-kalender (god skjult i informasjonsstrukturen finner vi en liten skatt. Kalender for alle EUs institusjoner).
• Bloggingportal (portal for EU-blogger. For øyeblikket vil det si 314 blogger, på mange forskjellige språk. Disclaimer, jeg er en av redaktørene som plukker ut blogger til forsiden). Blogactive (del av nettstedet EurActive) og  CafeBabel er bloggportaler der folk kan etablere EU-blogger. EuObserver har nettopp startet en egen bloggside, med noen få inviterte bloggere.
• Norske EU-bloggere er det ikke så mange av, men de finnes, og Den norske EU-delegasjonen har skrevet om noen av dem her, jeg har laget en enda mer utfyllende liste her.
• Lær EU på 5 minutt (nyttig guide fra Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island)
• Hvem mottar EUs landbrukssubsidier? Bruk kartet til å finne ut hvem får hva hvor.
• Hvem prøver å påvirke EUs institusjoner? Ta en kikk i EUs lobbyregister (som fremdeles mangler mange av de store aktørene).
• Følg pengene i EUs budsjetter ved hjelp av FollowTheMoney. Denne nettsiden er laget av det samme folkene som står bak FarmSubsidy.org.
• VoteWatch.eu: Database og oversikt over stemmegivning i Europaparlamentet og Rådet.

Kjenner du til andre nyttige EU-verktøy, så tips oss om dem!