Europabloggen.no

Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.

Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):

Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well?
Hacker: That’s all ancient history, surely?
Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times.
Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal?
Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister.
Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership?
Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes.
Hacker: What appalling cynicism.
Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.

Se klippet på YouTube!

Fra Piran, Slovenia (foto: shaggyshoo, CC-lisens: by-nd)

Slovenerne sa i gårsdagens folkeavsteming ja til at grensetvisten med Kroatia skal løses ved internasjonal mekling. Men flertallet var temmelig knapt flertall — 51,5 prosent mot 48,5 prosent nei-stemmer. Dermed er det ingen fare for at Slovenia vil gjenoppta sin blokade av EUs medlemskapsforhandlinger med nabolandet. Kroatia kan håpe på å bli EUs medlem nr. 28 i 2012.

Striden om grensen i Piran-bukten har vært uløst siden de to landene erklærte seg uavhengige og trådte ut av Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet.

Grensetvisten er en av mange gamle regninger på Balkan som forvansker medlemskapsforhandlinger med landene.

Spørsmålet om tyrkisk EU-medlemskap har lange røtter. Det var i fjor 50 år siden Tyrkia for første gang meldte at de ønsket medlemskap, i det som den gang het EEC.

Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason og økonomen Per Magnus Wijkman foreslår nå at Tyrkia burde bli tilbudt EØS-medlemskap for å få fortgang i prosessen. En dypere økonomisk integrasjon kan føre til positive ‘spillover-effekter’, og gjøre videre forhandlinger om EU-medlemskap enklere. En vil da slippe å måtte si ja eller nei til EU-søknaden med det første, og unngår den ustabiliteten det måtte medføre å la Tyrkia bli EU-medlem før landet egentlig er klar for det.

Argumentet om at EØS-medlemskap kan være en holdeplass på veien mot EU-medlemskap har vist seg å være riktig i mange tidligere tilfeller. Tettere økonomisk samarbeid og felles institusjoner for overvåking av og kjennelser i disputter kan føre til at de større og vanskeligere politiske spørsmålene blir enklere å hanskes med senere.

En kronologisk oversikt over nyere hendelser i forholdet mellom EU og Tyrkia, samt aktuelle saksområder og holdninger, er å finne hos EurActiv.

EØS-området - er medlemskap for Tyrkia en god ide? (ill: Wikimedia Commons, CC-lisens: by-sa)

Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. Daværende utenriksminister Jon Baldvin Hannibalsson var sentral den gang. Nå forteller han at de tre baltiske EU-medlemmene har lovet islendingene betingelsesløs støtte i forhandlingene om medlemskap:

Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden – auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen.

Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer.

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

OECD anbefaler Island å komme seg inn i EU og eurosonen så fort som mulig:

Iceland’s monetary policy credibility has been seriously damaged by the financial crisis. Even before the crisis, unsatisfactory inflation outcomes had already undermined the credibility of the monetary framework and, consequently, inflation expectations were poorly anchored. Rebuilding credibility is likely to take time and, even then, maintaining it might be very difficult. In the meantime, risk premiums on króna assets will remain high. In view of these considerations, the best way forward for Iceland would be to seek entry into the euro area, which would require accession to the European Union. Iceland would thereby participate in the credibility of euro-area monetary policy, which would be a stabilising influence and would lower interest rate premia. Lower real interest rates would reduce the government’s debt servicing costs, ease balance-sheet adjustment for the private sector and lower the cost of capital to the private sector. The sharing of a common currency would reinforce trade linkages with other euro-area economies.

Sitatet er hentet fra policy brief-delen av landrapporten om Island (pdf).

Nå er det sånn med råd at de fort kan gå ut på dato. Litt vel fort i OECDs tilfelle, for som ABC Nyheter minner om: OECD roste islendingenes deregulering av bankene så sent som i 2006. “Finansmarkedene i Island blomstrer,” skrev OECD da.

Et ikke særlig dristig tips er at islendingene vil tenke seg godt om før de skal stemme om EU-medlemskapet. I mellomtiden kan de trøste seg med avgått vikar-sentralbanksjef Svein Harald Øygards avskjedsord:

Island har et utgangspunkt for høy verdiskaping som kanskje ingen andre land i Europa. Island har et rikere utvalg av mulige kilder til ny vekst sett i forhold til økonomiens størrelse. Fisk, energi, turisme og IT-kompetanse er viktige deler av grunnlaget Islands økonomi skal bygges på i årene fremover.

Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason spør om Island er for lite til å være selvstendig stat, og om størrelsen kan forklare finans-sammenbruddet på øya. Så iler han til med svaret: Nei, Island er ikke for lite, og den økonomiske elendigheten kunne vært unngått. Gylfason går gjennom mange indikatorer for å vise at små stater har blomstret de siste tiårene. Frihandel får mye av æren:

Fuelled by free trade, small nations have increased in number. Without external trade, many small nations would be inefficient on account of their small size and would seem, on economic grounds, to need to merge with larger nations. Foreign trade relieves small nations of this need by enabling them to reap the benefits of scale and scope through trade. This is how trade has helped increase the number of sovereign states over the years. Without vivacious trade, the costs of small size to many countries would almost surely outweigh the gains. The inability of a small country to benefit from specialisation by exploiting its comparative advantages would by itself be disastrous. With trade, however, the arithmetic changes.

Små land må imidlertid takle spesielle utfordringer: I politiserte, tette, “klanbaserte samfunn” kan forholdet mellom politikk, finans og næringsliv bli for koselig, for ikke å si incestuøst, bemerker Gylfason:

Here Iceland failed. High-quality recruitment into political service and careful selection of key public officials, from abroad if needed, are also important in a small country with a small pool of appropriate local talent. Here, too, Iceland missed the boat.

EU-spørsmålet går ikke Gylfason grundig inn på; han nøyer seg bare med å si at medlemskap vil være positivt for Island. Særlig vil Island vinne på å bli en del av EUs økonomiske union, gitt øystatens problematiske finanshistorie, mener han.

—

Litt apropos: Island har meldt seg ut av samarbeidet om å bevare den nordatlantiske laksen, og skylder på pengemangel.

Turist i Louvre (foto: nuriko san, CC: by-nd)

I Louvre er det mange som fotograferer, men det er få som stopper og virkelig ser på bildene. Hva er det vi leter etter når vi traver gjennom ulike museer?

Tyrkia markerer 50-års jubileum for sitt ønske om medlemskap i EU (den gang i 1959 het det EEC). Med Nabucco-avtalen i boks håper entusiaster at prosessen med medlemskap kan gå noe fortere.

I disse finanskrisetider får man lett sparken i Tyskland, men nå tar retten affære. Det å “stjele” en kastet barneseng er ikke oppsigelsesgrunn, selv for en søppelmann. Saken til kvinnen som “stjal” en pantelapp på 10 kroner skal også gjenopptas, har retten bestemt.

Den tsjekkiske filmindustrien taper business til Ungarn. Budapest lokker filmskaperne med lukrative skatteinsentiver og velutdannet arbeidskraft.

Nederlendere er besatt av marokkanere. Hvorfor blir jeg oppringt hver gang mennesker med marokkanske aner gjør et eller annet galt? Døm meg for min oppførsel, ber Tofik Didi som sitter i parlamentet for partiet De grønne i Nederland.

—
Lisensinfo for bildet:

Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson leverte Islands EU-søknad til det svenske formannskapet i Stockholm i dag. I sin innledning la Skarphédinsson vekt på hva Island kan bidra med — ekspertise og erfaring i god forvaltning av naturressurser, og da spesielt fiskebestandene. Island som EU-medlem vil være til fordel både for Island og EU, sa han. Nå vet vi at Island er sterkt splittet i dette spørsmålet, så regjeringen/ja-siden er i hvert fall helt avhengig av et godt forhandlingsresultat. Det var vel dette utenriksminister og tidligere fisker Skarphedinsson tenkte på da han sa at islendingene vil bli “veldig sinte” om de får en “råtten fiskeavtale”. No fish Iceland? Vi tipper på forfriskende klare ord under forhandlingene i Brussel.

Fra stemmegivningen (foto: NRK/Alltinget)

OPPDATERING: Alltinget stemte ja for å sende søknad om islandsk EU-medlemskap. 33 representanter stemte for, 28 imot. Et motforslag om å holde folkeavstemning om selve søknaden, ble avvist. Dermed skulle det ligge til rette for å presentere søknaden i Brussel i slutten av måneden.

Jeg fulgte avstemningen på islandsk TV, men trengte tolkehjelp via Twitter — aldakalda og danielpeturs (sistnevnte funnet via micbro).

Dagsavisen har en forhåndslaget kommentarsak — med håpefull tittel? I første omgang synes jeg det blir spennende nok i seg selv å følge islendingenes søknadsprosess. Dagsavisen byr for øvrig også på en kommentar av Thorbjørn Jagland i dag.

OPPDATERING 17. juli: Islendingene somlet ikke — EU-søknaden ble levert allerede dagen etter avstemningen.