Europabloggen.no

Som ventet ble Jose Manuel Barrosos kommisjon for årene 2010-14 godkjent av Europaparlamentet i Strasbourg i dag. 488 stemte for, 137 imot, mens 72 representanter avsto. Avstemningen gjaldt hele kommisjonen, alle eller ingen. Blant partigruppene som stemte mot var de grønne, der Eva Jolys franske parti er med.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2”.

EU-kommisjonen gir i 2010 over 55 millioner kroner i subsidier til ulike organisasjoner og tankesmier. Beløpet fordeles på 58 ulike organisasjoner (pdf) som Cafe Babel og the European Policy Centre. Kritikerne sier at EU på denne måten kjøper seg sin egen heiagjeng.

Mannlige brystreduksjoner øker mest innen kosmetisk kirurgi i Storbritannia, for andre år på rad. Den populære “mannepuppereduksjonen” har økt med over 80 prosent og presset fra dagens mannsidealer tilsier at økningen bare vil fortsette, ifølge British Association of Aesthetic Plastic Surgeons.

EU vil skru ned volumet på Europas mp3-spillere. Millioner av mennesker står i fare for å få ødelagt hørselen grunnet for høy musikk og EU vil ha grensen ned mot 85-decibel-merket.

Olof Palme-pris til den kontroversielle danske forfatter Carsten Jensen. Han er kjent for sin kritikk av dansk innvandringspolitikk og Irak-krigen. Motstand mot tildelingen lar ikke vente på seg: “Til lykke, Carsten Jensen! Prisen som du mottar er fra selvsensurens Sverige, den politiske korrekthets høyborg. Fortell i din takketale at selvsensur nå også har nådd Danmark. Fortell om Kurt Westergaards skjebne”.

Kunstner-okkuperte bygninger i Paris blir kjøpt opp av Paris by, renovert og gitt tilbake til okkupantene for en billig penge. Populære kunststudioer blir holdt åpne for både kunstnere, turister og kunstelskere. For husløse og pengelense unge: husokkupasjon er løsningen?

EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso presenterte i dag medlemmene i den nye kommisjonen, “Barroso 2”. “Minister”-postene er fordelt slik (og diskuteres alt livlig på Twitter):

(more…)

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

(more…)

Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:

(more…)

Gjenvalget av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president har gitt denne gamle videosnutten nytt liv igjen. Barrosos fortid som maoist i 1970-tallets portugisiske studentpolitikk er velkjent. Det kuriøse her, som også FP Passport peker på, er at han allerede den gang avslørte en unik begavelse i ullen politikertale (takk til Joakim for tips).

Mann uten egenskaper? (foto: EU-kommisjonen)

Venstresidens kamp mot gjenvalg av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president endte, som ventet, i fiasko. Europaparlamentet godkjente fire nye år for portugiseren med solid margin. Så hva kan vi vente av Barroso nå? Dette er en politiker andre elsker å kritisere. De som gjerne ser en sterk og aktiv EU-kommisjon, klager over at han er for usynlig, passiv, nærmest en litt latterlig figur (i Norden hjelper det vel ikke at han ligner en del på Marve Fleksnes?).

Eksempel: I Die Zeits nettutgave heter det at Barroso er en “byråkrat uten alfa-elementer, fri for ideer og konsepter i en tid hvor Europa gjennomlever sin største økonomiske krise noensinne”. Kort sagt: “En mann som ingen begeistres av, blir plassert i den viktigste posisjonen Europa har å tilby.”

De som vil styre EU over i en mer sosialdemokratisk eller sosialistisk retning, irriterer seg over hans liberalistiske grunnholdning. Det er sikkert grunnen til at Economists Europa-kommentator er grunnleggende positiv til Barroso, og håper at han vil vise seg som en prinsippfast vokter av det indre marked.

Barroso er i hvert fall en dyktig maktpolitiker, siden han klarte å manøvrere seg inn i en ny periode som kommisjonspresident (tenk å skulle håndtere forventningene fra 27 medlemsland). Med gjenvalget i lomma er han nå mye friere til å vise hva han egentlig står for og duger til. Nå er det på tide å stille krav til Barroso, skriver Financial Times’ Brussel-blogg:

For the moment, Barroso has every right to celebrate his victory. But in the coming weeks we will need to see concrete ideas from him on how he proposes to protect and strengthen the EU’s single market, persuade national governments not to undermine the common European interest, and convince European citizens of the EU’s continuing relevance to their lives.

EU-lederne under vårens krisemøte i Berlin. Nå er tallene for oppturen på bordet. Foto: Dag Yngland

EU er ute av den verste finanskrisen, men euro-økonomien vil krympe med fire prosent i år. EU-kommisjonen håper på bedre tider i annet halvår i sin foreløpige prognose for 2009 som ble offentliggjort idag.

Den svake økonomiske utviklingen i første halvår blir noe kompensert av bedringen i annet halvår. Men det går sakte oppover. Veksten blir bare 0,2 prosent i tredje kvartal og en prosent i fjerde. Prognosen er noe mer positiv enn en tilsvarende i mai, ifølge nettstedet EUbusiness.com

Brussel-tankesmien Bruegel har i dag presentert en blekke på 102 sider med “notater” til den kommende nye EU-kommisjonen om hva som bør være dens økonomiske målsettinger og prioriteringer i perioden 2010-2015. Jeg har ikke tid til å pløye alt dette nå, men her er i hvert fall en klar melding fra forordet:

…the next European Commission will have an exceptionally difficult task. At a time of retreat into the national sphere and disenchantment with the EU, it will need to fight in defence of commonly agreed rules, to propose new solutions, to redefine the European narrative, and to make the EU an effective player in a fast-transforming world. If the Commission succeeds, it may turn the crisis into an opportunity. If it fails, the EU may become less relevant.

Jon Worth var til stede og liveblogget presentasjonen, der blant andre den tidligere danske statsministeren Poul Nyrup Rasmussen deltok.

Fra og med idag slipper EU løs sine krumme agurker og skjeve gulrøtter. De strenge reglene for hvordan en grønnsak skal se ut blir opphevet for 26 typer frukt og grønt.

Stridens kjerne. Foto: viZZZual.com, Creative commons

Det er den danske EU-kommissæren for mat og landbruk, Mariann Fischer Boel, som har vært pådriver for reformen. Venstre-politikeren Fischer Boel var lei av å høre EU-skeptikernes mas om at EU bare driver med dumme byråkratiske regler som å bestemme krumningen på agurker.

Men de 27 medlemslandene har virkelig brukt mye tid på rare regler.  Rosenkål — også kalt Brussel-kål på engelsk —  kunne for eksempel bare selges i pakker der forskjellen i diameteren på den største og minste kålen ikke overskred 20 millimeter. Men nå er det slutt på millimetermålingen — også for rosenkålen. Den er blant de 26 grønnsakstypene, fra avocado til vannmelon, som slippes helt fri på markedet.

— Den 1.juli markerer et comeback for krumme agurker og skjeve gulrøtter, sa matkommissæren til danske medier igår.

EU vil fortsatt beholde regler om størrelse og form for 10 produkter. De er epler, jordbær, fersken, nektariner, pærer, druer,  sitroner, kiwi, paprika og tomat. Disse står for 75 prosent av EUs fruktsalg. Men produsentene kan selge dem med krum og bøy om de merkes med en lavere kvalitetsklasse. Tidligere ble i gjennomsnitt hver femte frukt eller grønnsak i EU avvist før den nådde butikken, fordi de ikke oppfylte EU-standarden.

— Nå får forbrukerne et så bredt utvalg som mulig. Det gir ingen mening å kassere gode produkter bare fordi de har feil størrelse og fasong, sier Mariann Fischer Boel.

Tro det eller ei — men Fischer Boel har møtt sterk motstand mot prosjektet innad i EU. Særlig fra store matprodusenter. Italia, Frankrike og Ungarn har spesialisert seg på masselandbruk med standard produkter. Men nå får de konkurranse av skrukkefrukt og rufsete grønnsaker fra Nord-Europa.

Klassifisering av grønnsaker er heller ikke noe nytt. Danmark har hatt egne agurkregler i 100 år — vedtatt lenge før EU kom på ideen i 1964.