Zrce strand på øya Pag, Kroatia (foto: Smuk Luka, CC: by)
1. juli 2013 blir Kroatia EUs 28. medlemsland, mindre enn 20 år etter at den kroatiske uavhengighetskrigen ble avsluttet. Vi markerer det med dette fine bildet fra øya Pag. EU-medlemskap har fortsatt tiltrekningskraft på Balkan. Det blir spennende å se om unionen rekker å ta opp noen nye medlemmer før 2020.
Ny brikke faller på plass (ill: hrt.hr)
66 prosent av kroatene stemte for (za), 33 prosent mot (protiv) medlemskap i EU i folkeavstemningen søndag. Deltakelsen ble såpass lav som 43,5 prosent.
Dermed ligger alt til rette for at Kroatia blir EUs 28. medlem fra 1. juli 2013.
Kroatias president sa søndag at landet vil hjelpe de øvrige landene i regionen inn i EU. Kanskje havner hele “Jugosfæren” i EU om ikke så mange år. Til og med Bosnia-Hercegovina kan ta avgjørende skritt mot medlemskap i år. Landets nye statsminister Vjekoslav Bevanda har som sin førsteprioritet å oppnå status som søkerland i løpet av 2012.
OPPDATERING: Sveinung Rotevatn kommenterer norsk mediedekning av kroatenes “nølende” ja. Mediene ville gjort lurt i å forhøre seg med Balkan-kjenneren Florian Bieber, som stadig skriver opplysende om regionen på sin blogg. Så også om folkeavstemningen. Kroatenes ja ga gjenlyd, skriver han, og viser til at det var ja-flertall over hele landet, selv i de mest skeptiske sørlige regionene Split og Dubrovnik. Stemningen har snudd fra betydelig EU-skepsis i 2009-10, noterer Bieber, og konkluderer:
The referendum suggests two things about support for EU accession in the Western Balkans: First, citizens might be growing weary of the EU as negotiations drag on, once they are concluded, it is easier to warm up to the EU. Second, many citizens might not “love” the EU, but they consider it the least bad option. Thus among many “Yes” voters in Croatia today are surely also those who rather not take any chances, especially as the alternative remained unclear and potentially risky. Thus, even if support for accession is likely drop in the other countries of the region–as it so often dues in the accession process–this does not suggest that citizens will vote against membership at the end.
Kroatias nyvalgte sentrum-venstre-regjering lanserte i går sin kampanje fram mot folkeavstemningen om EU-medlemskap 22. januar.
Meningsmålinger tyder på at rundt 60 prosent av kroatene vil si ja i avstemningen, ifølge Balkan Insight. Dersom det blir ja, blir landet EUs 28. medlem fra 1. juli 2013 (forutsatt at tiltredelsen ratifiseres av de 27 nåværende medlemmene).
Det er ikke noe minimumskrav til deltakelse i folkeavstemningen, men regjeringen ønsker naturligvis høy deltakelse. Utenriksminister Vesna Pusic håper på 80 prosent.
Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.
Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):
Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well?
Hacker: That’s all ancient history, surely?
Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times.
Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal?
Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister.
Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership?
Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes.
Hacker: What appalling cynicism.
Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.
Spørsmålet om tyrkisk EU-medlemskap har lange røtter. Det var i fjor 50 år siden Tyrkia for første gang meldte at de ønsket medlemskap, i det som den gang het EEC.
Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason og økonomen Per Magnus Wijkman foreslår nå at Tyrkia burde bli tilbudt EØS-medlemskap for å få fortgang i prosessen. En dypere økonomisk integrasjon kan føre til positive ‘spillover-effekter’, og gjøre videre forhandlinger om EU-medlemskap enklere. En vil da slippe å måtte si ja eller nei til EU-søknaden med det første, og unngår den ustabiliteten det måtte medføre å la Tyrkia bli EU-medlem før landet egentlig er klar for det.
Argumentet om at EØS-medlemskap kan være en holdeplass på veien mot EU-medlemskap har vist seg å være riktig i mange tidligere tilfeller. Tettere økonomisk samarbeid og felles institusjoner for overvåking av og kjennelser i disputter kan føre til at de større og vanskeligere politiske spørsmålene blir enklere å hanskes med senere.
En kronologisk oversikt over nyere hendelser i forholdet mellom EU og Tyrkia, samt aktuelle saksområder og holdninger, er å finne hos EurActiv.
EØS-området - er medlemskap for Tyrkia en god ide? (ill: Wikimedia Commons, CC-lisens: by-sa)
Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. Daværende utenriksminister Jon Baldvin Hannibalsson var sentral den gang. Nå forteller han at de tre baltiske EU-medlemmene har lovet islendingene betingelsesløs støtte i forhandlingene om medlemskap:
Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden – auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen.
Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer.
Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan
Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.
Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.
På den andre siden av Europa forhandler islendingene med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen. Den islandske regjeringens forslag om erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.
Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….
Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island
EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.
Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.
Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.
Nederland gir opp sin motstand mot tettere forbindelser mellom Serbia og EU, ifølge ncr.nl. Nederlenderne har lenge blokkert Serbias ønsker om EU-medlemskapssamtaler grunnet landets haltende samarbeid med FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia. Det vil si, den manglende pågripelsen av Ratko Mladic, den krigsforbryter-tiltale tidligere generalen for serberne under krigen i Bosnia.
Den styrende treparti-koalisjonen i Nederland sier nå at de ser klare positive utviklingstrekk i Serbia. Man mener fremdeles at samtaler om EU-medlemskap kun kan starte når Serbia fult ut samarbeider med FN-tribunalet, men er villig til å la aktor Serge Brammertz avgjøre dette.
Brammertz vil komme med sin raport om serbisk samarbeidsvilje 3. desember, og deretter vil Nederland vurdere om de dropper det absolutte kravet om at Mladic må pågripes og utleveres til Haag. Nederland forventer at Brammertz’ rapport vil være positiv. Tidligere i år slakket de på visumreglene for serbiske studenter og ga Serbia handelsfordeler innenfor EU.
Denne uken varslet Serbia at de vil søke om EU-medlemskap før nyttår.
EU-kommisjonen la i juli frem forslag om at borgere fra Serbia, Makedonia og Montenegro skal kunne reise visumfritt innen Schengen fra neste år. Europaparlamentet stemte torsdag for at visumfriheten innføres allerede fra 19. desember.
Fra stemmegivningen (foto: NRK/Alltinget)
OPPDATERING: Alltinget stemte ja for å sende søknad om islandsk EU-medlemskap. 33 representanter stemte for, 28 imot. Et motforslag om å holde folkeavstemning om selve søknaden, ble avvist. Dermed skulle det ligge til rette for å presentere søknaden i Brussel i slutten av måneden.
Jeg fulgte avstemningen på islandsk TV, men trengte tolkehjelp via Twitter — aldakalda og danielpeturs (sistnevnte funnet via micbro).
Dagsavisen har en forhåndslaget kommentarsak — med håpefull tittel? I første omgang synes jeg det blir spennende nok i seg selv å følge islendingenes søknadsprosess. Dagsavisen byr for øvrig også på en kommentar av Thorbjørn Jagland i dag.
OPPDATERING 17. juli: Islendingene somlet ikke — EU-søknaden ble levert allerede dagen etter avstemningen.
Europa-utvalget (Stortinget) Europalov.no Europaportalen
Innlegg Kommentarer