Europabloggen.no

Fra kabal til pressekonferanse: David Cameron i Brussel i desember (foto: Olav A. Øvrebø)

Hver gang det er toppmøte i EU, det vil si møte i Det europeiske råd, strømmer journalistene til Brussel og Justus-Lipsius-bygningen. Det myldrer av kolleger fra de 27 medlemslandene pluss noen til som leverer sine saker til hjemmeredaksjonen, sitter og skravler — og kjeder seg. Når toppmøtet endelig er over, som regel langt på natt, avløses ventingen av frenetisk aktivitet. Mediefolkene løper om kapp til et av de 27+ briefingrommene der statsministre og presidenter holder pressekonferanse (samtidig). Men hva skjer i mellomtiden? Hvordan jobbes det egentlig i toppmøtelokalet i sjette etasje?

Dette har Der Spiegel forsøkt å finne ut av. Magasinet har fulgt opptakten til og gjennomføringen av toppmøtet 13-14. desember, en seanse som av mange kommentatorer ble kalt en skuffelse. Eurokrisen har roet seg litt, EU har fått fredsprisen, og straks benyttet EU-landenes politiske ledere anledningen til å skyve de vanskelige beslutningene foran seg. (En lite dristig spådom for 2013: Ikke hør på dem som sier at det verste nå er over for eurosonen.)

Spiegel vinkler alltid oppslagene sine hardt og konsekvent, og i denne artikkelen er tesen at de politiske lederne mangler tillit til hverandre, setter snevre nasjonale interesser først og mangler evne og vilje til fremsynt ledelse. Dette krydres så med observasjoner om multitaskende toppledere; Merkel som arrogant overser Kypros’ president; Cameron som legger kabal på pc-en og Martin Schulz som plager Hollande med tekstmeldinger (Schulz får jo bare være med på begynnelsen av møtet). Fredrik Reinfeldt karakteriseres som en vaskeekte svenske som liker Abba og ishockey og er enda mer skeptisk til mer integrasjon enn Cameron!

Mest interessant for meg var detaljene om hvordan møtet forløper. Lederne er alene i rommet bortsatt fra tre referenter, som jevnlig stikker ut for å oppdatere toppledernes nærmeste medarbeidere:

Every 20 minutes, a note taker leaves the room and walks over to room 50.2, where there are diplomats from each EU member state who are known as Anticis. The name is derived from Italian Paolo Massimo Antici, who founded the group of officials in 1975. The note taker reads his minutes out loud to the diplomats from the member states, usually in French but sometimes in English. The Anticis from the 27 EU countries write down what the note taker is saying and then send their reports to the delegation offices.

Det europeiske råd møtes oftere og oftere. Alle deltakere har taletid, så det må nødvendigvis bli lite tid til hver. Misforståelser som oppstår må glattes over, setninger og komma flyttes, det må files på sluttdokumentet i flere omganger. Toppmøtet er et særegent beslutningsorgan som ofte blander seg i overraskende detaljerte spørsmål. Man må lure på om dette en er effektiv måte å lede den store unionen på.

Rødere euro? Var det varsel om røde euro-skyer over Bundeskanzleramt i Berlin igår kveld? Vil en "rød euro" dominert av sosialdemokrater og sosialister og grønne virkelig være annerledes enn dagens? Foto: Dag Yngland

Hva vil skje med euroen om venstresiden i Europa kommer på offensiven og blir de dominerende i euro-debatten? Blir det felles eurobonds, store statlig finansierte økonomiske program – og en stadig svakere euro?

Kampen om euroens fremtid endte uavgjort under EU-ledernes arbeidsmøte i Brussel igår. Den franske presidenten, Francois Hollande, presset på for sine tanker om vekststimulerende tiltak for å få fart på euro-økonomien. Sosialisten Hollande gjentok også sine ideer om felles obligasjoner for alle euroland. Han så ut til å nyte oppmerksomheten han fikk på sitt første toppmøte og brukte hele 45 minutter på sin sene pressekonferanse.

Kansler Angela Merkel var langt knappere og gikk etter to kjappe spørsmål. Merkel avviser fortsatt felles lån til felles rente for alle landene i eurosonen, men er åpen for vekstfremmende tiltak så lenge de ikke gjør at landene øker sine statlige underskudd og gjeldsbyrde. Merkel vil ikke gi etter på sitt krav om en fiskalpakt som bremser hvor mye landene kan forgjelde seg. Men hun er stadig mer isolert i EU i sitt ensidige fokus på sparekurs som veien ut av krisen.

(more…)

EU-toppmøtet før helgen endte med vedtak om europakten, som nå kalles europakt+ fordi ikke-euroland også kan bli med på den. Pakten virker noe løs i fisken:

Though not overtly stated, the package is believed to be linked to the EU’s permanent rescue mechanism for eurozone nations and those aspiring to adopt the single currency. However, some diplomats pour cold water on this linkage and simply say the pact makes economic sense for those countries who want to be seen as good pupils or want to adopt the single currency in the future. The package also recommends rising retirement ages and linking salaries to increasing productivity. It has been left up to individual nations to decide on how and when to achieve these goals.

Her er det offisielle sluttdokumentet fra toppmøtet (pdf).

Rådspresident van Rompuy voksenopplærte seg selv i realtime på Twitter under toppmøtet. Det gikk ikke så bra. I en melding gikk det fram at Malta og Kypros ikke var med i eurosonen. 25 minutter senere kom rettelsen. Også under forrige toppmøte i mars måtte han trekke tilbake en tweet.

Når et møte i Det europeiske råd (EU-toppmøtet) er ferdig, kommer stats- og regjeringssjefer og EU-topper ut for å snakke med pressen. Men de gjør det ikke i samlet flokk. Rådspresident van Rompuy og kommisjonspresident Barroso holder riktignok en felles pressekonferanse, men de andre forsvinner til hvert sitt rom. Der snakker de på sitt eget språk og møter (hovedsakelig) sine “egne” journalister. For disse er gjerne valget enkelt, franskmennene går for å høre på sin president og svenskene for å høre sin statsminister (hvis da ikke redaksjonen har mer enn en til stede). Vi ikke-medlemmer lider valgets kvaler. Etter toppmøtet forrige fredag gikk jeg først for å høre van Rompuy og Barroso. Men etter de første innledende setningene ble jeg rastløs, og forsto hvorfor — den tyske pressekonferansen fristet mer. Alt bråket om “Deauville-diktatet” forut for møtet, de foreløpige meldingene om tysk gjennomslag på viktige punkter, en spesiell interesse for tysk politikk; dette trakk meg til Angela Merkels pressekonferanse. Der var det også godt besatt, og ikke bare tyskere.

Men det var mer enn de dagsaktuelle omstendighetene som lå bak. De siste månedene har det utviklet seg en omfattende europeisk debatt om Tysklands økonomiske og politiske makt, og hvordan landet skal utforme sin rolle i EU og verden. Makten i EU graviterer mot Tyskland. Et debattmøte i Berlin nylig hadde den typiske tittelen “Må man være redd for Tyskland?” Tyskland ser ut til å komme styrket ut av den økonomiske krisen, i hvert fall sammenlignet med de andre EU-landene. Politisk er Tyskland begynt å opptre mer selvbevisst enn tidligere — man kan si mer som et normalt land. I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) har jeg forsøkt å gå dypere inn i denne debatten, med det siste toppmøtet som utgangspunkt.

Noen av kildene brukt i researchen og/eller som tar opp debatten:

• EPC: The bumpy road to economic union
• Centre for European Reform: Europe dances to Germany’s tune
• Bundeskanzlerin.de: Avskrift av Merkels pressekonferanse
• Die Zeit: Merkels Wandlung zur Madame Oui
• Euractiv: Deutschland und das post-romantische Europa
• Ulrike Guerot: Germany goes global, farewell Europe

EU-lederne ble i natt til slutt enige om noe — de skal lage et nytt, permanent system for å håndtere kriser i eurosonen. Dette vil avløse den midlertidige redningsløsningen for Hellas. En slik permanent mekanisme vil kreve en ny traktatendring. Her vil man prøve å finne en juridisk utvei slik at det ikke blir nødvendig med folkeavstemninger før endringen ratifiseres.

De foreløpige konklusjonene fra toppmøtet bekrefter også at det er enighet om sterkere koordinering av den økonomiske styringen. Dette gjelder særlig eurolandene, men har også betydning for de øvrige medlemmene.

Den makroøkonomiske situasjonen i landene skal overvåkes mer effektivt. Blant annet vil man forsøke å oppdage bobledannelser og farlige ubalanser mellom landenes økonomier, og påpeke behov for tiltak i land som ikke opprettholder konkurranseevnen. Kommisjonen har tidligere lansert omfattende forslag til hvordan dette kan gjennomføres.

Stabilitetspakten for euroen skal bli strengere. Sanksjoner mot regelbrytere skal slå inn tidligere.

Det er lagt opp til en ambisiøs tidsplan med å få på plass lovendringene som trengs før sommeren 2011.

Statslederne gir Rådet og Kommisjonen i oppdrag å utarbeide flere detaljer før neste toppmøte i desember.

• Utdrag av rådspresident van Rompuys bemerkninger i natt.
• Hele rapporten (pdf) fra arbeidsgruppen om økonomisk styring ledet av van Rompuy. Lederne ga rapporten grønt lys på toppmøtet.

EU-topplederne jobber overtid torsdag kveld.

Twitter-stikkord: #euco.

Pressekonferansen blir overført på Rådets nettsted.

EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.

Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.

Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.

(more…)

Blindvei. Belgia har valgt nytt parlament og og fortsetter å være i språkkrise. Foto: CC/Edi Weissman

Belgia valgte nytt parlament i helgen og de flamske separatistene sikret seg over 30 prosent av stemmene i Flandern. Partiet NVA (Ny flamsk allianse) erklærte seg som valgets seierherre og vil sette fart i prosessen for å dele landet i en flamsk- (nederlandsk) og en fransktalende del.

Lederen for flamsk allianse, Bart de Wever, er likevel lite interessert i å være statsminister.  Han vil heller bruke maktbasen til å løsne ytterligere på båndene mellom de to språksamfunnene i landet og arbeide for å fremme en egen flamsk stat i nord.

Favoritten til jobben som statsminister er dermed lederen for sosialistpartiet i den fransktalende (vallonske) delen av landet, Elio Di Rupo. Hans parti PS kan danne regjering sammen med de flamske sosialistene, men de får neppe eget flertall. Sosialistene (PS) kjemper for å beholde den belgiske staten. Den store taperen i valget er de flamske kristeligdemokratene.

(more…)

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

(more…)