Europabloggen.no

Euro under press. EU-landene har i helgen satt opp et forsvarsfond på 6000 milliarder kroner mot markedets spekulanter. Foto: CC-Uggboy

EU-landenes finansministre satt samlet til klokka tre i natt for å bli enige om en krisepakke som skal redde euroen fra markedets spekulanter. Pakken som samler finansiell støtte fra EU-landene, EU-kommisjonen og det internasjonale pengfondet IMF har et volum på 750 milliarder euro (nesten 6000 milliarder kroner).

_Vi er villige til å forsvare euroen, koste hva det koste vil, sa EUs kommissær for økonomiske og monetære saker, finnen Olli Rehn.

På børsene i Asia har redningspakken fått positiv mottakelse, men den virkelige testen står når markedene i Europa åpner. Situasjonen på toppmøtet var ekstra dramatisk, fordi en av de viktigste aktørene, den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble, ble syk og måtte på sykehus.

Finanskrisen i EU er utløst av betalingsproblemene i Hellas. Markedsaktører som handler europeiske statsobligasjoner frykter at grekerne ikke vil kunne betale tilbake lånene og at betalingskrisen vil spre seg til andre euro-land med stor gjeld som Portugal, Irland og Spania.

Schuman-planen førte frem til Paris-traktaten, som ble underskrevet i 1951 (Schuman nr 5 fra venstre) og opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Foto: Kommisjonen, referanse P-001321/00-04.

Søndag 9. mai er det 60-årsjubileum for Schuman-planen, som ledet frem til Det europeiske kull- og stålfellesskapet. En gruppe medarbeidere ved European Policy Centre har i anledning jubileet utarbeidet en Schuman-erklæring for det 21. århundre. Europeisk integrasjon har i deres syn vært en lang suksesshistorie frem til nå, med fred, solidaritet og velstand. Men nye utfordringer krever nye tiltak:

“In global terms, the EU and all its members are in relative decline – politically and economically. (…) Without change, the old continent is doomed to gradual marginalisation and irrelevance. Economically, the members of the EU have promoted and profited from market integration and globalisation. But Europe’s economic and social model is threatened. The effects of the global crisis, growing competition from developed and developing countries, resource scarcity, the increasing complexity of national and transnational security risks, demographic trends, public finance imbalances and climate change can only be effectively addressed at the EU level.”

(more…)

Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist

Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?

En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?

Det britiske tidsskriftet har følgende humoristiske (?) løsning på EUs problem med euro-medlemmene. Rydd opp i rotet og flytt de sammen som hører sammen.

Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.

Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.

Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.

EU eller Hellas? Må grekerne velge mellom EU eller den greske måten å leve på? Foto: CC, Vandelizer

Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?

Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.

Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?

For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.

Lykken i Norge. De to EU-borgerne, Sandra fra Tyskland og Arto fra Finland, fant lykken på fjelltur i Norge. Kan nordmenn bli like lykkelige i EU? Foto: CC/Arto Teräs

Det er en helt vanlig dag i Norge i dag. Landet er klar for en ny runde i det storpolitiske spillet.

Den russiske presidenten Vladimir Medvedev kommer på to dagers besøk og norske Russland-eksperter tror russerne kanskje vil være interessert i en løsning på delelinjespørsmålet i Barentshavet. Et spørsmål Norge og Russland har diskutert i 40 år.

Fra Brussel melder Aftenposten at Norge kan miste sin plass ved EU-bordet og bli underlagt en britisk baronesse. Kanskje havner Norge nå enda lenger ute på EU-gangen. Et sted vi også har vært i 40 år. Folket ser likevel ikke ut til å plages av det….

I USA har landet falt til ro etter at statsminister Jens Stoltenberg styrte Norge fra sin nye IPad da han satt fast i New York under askekrisen. Norge har ikke blitt satt så positivt på verdenskartet siden Lillehammer-OL, mener statsministerens kontor. Og det er bare 16 år siden.

Ting går sin gang.

Den avdøde polske presidenten Lech Kaczynski minnes i hele Polen og Europa - både av tilhengere og motstandere. Foto: CC/PRP

Hele Polen er i sorg etter at landets president døde lørdag morgen under en flyulykke i Smolensk i Russland. President Lech Kaczynski var med i en større polsk delegasjon som skulle markere 70-årsdagen for massakrene på polske offiserer i de øde områdene rundt byen Katyn under den annen verdenskrig.

Navnet Katyn har vært en verkende byll i polsk historie siden den annen verdenskrig og belastet forholdet til Russland. Russerne som dominerte det kommunistiske Sovjetunionen lot de polske offiserene henrettes av sine sikkerhetsstyrker som en del av en plan for å utrydde den polske intelligensiaen.

Gårsdagens flyulykke oppfattes av mange polakker som en lignende katastrofe. I følget til Kaczynski var flere ledende politikere, sentralbanksjefen og den øverste militære ledelsen. Spekulasjonene om hvordan hele den polske eliten igjen kunne bli utryddet skje er allerede i gang, men det er også håp om at landene Polen og Russland etter nok en katastrofe kan finne til hverandre som de to brødrefolkene de egentlig er.

Den avdøde presidenten Kaczynski var en omstridt politiker i sin tid som president – både i EU og i Russland – men nå strømmer kondolanseerklæringene inn.

Ikke lett å bygge en ny stat på gammel grunn. Men Makedonia alias FYROM alias Nord-Makedonia prøver likevel. Foto: CC:

Kriserammede Hellas har signalisert at landet kan være åpen for en løsning i striden om Makedonia…ehm..som det slett ikke heter for grekere. Der er Makedonia nemlig en provins i Hellas. Nå har greske politikere lansert en løsning – Makedonia i nord kan få kalle seg Nord-Makedonia – så lenge det virkelige Makedonia (i Hellas) forblir i sør.

Landet som kaller seg republikken Makedonia heter i Hellas – om noe i det hele tatt – Fyrom (Former Yugoslavian Republic of Macedonia). Helt siden jugo-republikken ble selvstendig i 1991 har grekerne blokkert bruken av Makedonia-navnet i internasjonale organisasjoner som EU og FN.

Det britiske magasinet The Economist hadde nylig  en usedvanlig velskreven artikkel om striden mellom “landet som trenger hjelp” (alias Hellas) og landet som ikke kan nevnes (alias Makedonia). Så absurd kan internasjonalt diplomati være. Men det er jo fortsatt bedre å krangle med ord enn å føre krig.

(more…)

Endelig felles europeisk påske med påskeegg og påskehare. Foto: CC/Torley

I år kan endelig alle europeerne feire felles påske. Men det er ikke EU som har skylden eller æren for harmoniseringen. Det er månen.

Påsken feires nemlig normalt på ulik tid i de katolske, protestantiske og ortodokse delene av det religøse Europa. Slik har det vært siden kirken splittet seg i en østlig og en vestlig del i 1054 og senere fikk ulike tidsregninger i form av de julianske og gregorianske kalenderne. Men i år og neste år faller månens faser  og de to tidsregningene sammen på en slik måte at påsken feires samtidig i øst og vest. Det har ikke skjedd siden 1942/43 og ville ikke skje igjen før 2071-72.

All grunn til å feire ekstra i år, altså. Og kanskje tenke over hva vi gjør på denne høytiden som egentlig er en blanding av kristen høytid, gammel germansk vårfest og jødisk pesach.

Hvem kom først - påskeharen eller egget?

(more…)

Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker

Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.

Resolusjonen fordømmer  overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.

Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)