Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.
Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.
I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.
Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.
Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.
Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.
Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*
— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.
I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.
— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).
Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.
— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).
*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.
Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC
Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.
Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.
Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).
Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.
Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.
Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.
Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.
Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….
Super-Mario. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken ESB er en av verdens mest anerkjente finansekspeter. Nå skal han ta opp kampen mot Silvio Berlusconi om hjemlandets og EUs fremtid. Foto: European Parliament
Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)
Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.
Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.
Over til Mario
En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk krisefølelse enn oldingen Silvio.
Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland
Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.
— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!
Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.
_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.
Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.
Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.
Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.
Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….
Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland
Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU. Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.
Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.
En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.
Landene som skal hjelpe Hellas begynner å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.
Euro-landene (i blått) setter mer og mer av den økonomiske dagsorden i EU. Presset for deltagelse øker i kandidatlandene (grønt) og unntakslandene (rødt). I Kosovo og Montenegro (fiolett) er euroen gyldig valuta uten at landene er medlem i eurosonen. Grafikk: CC/Gdmercury
Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.
En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.
Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.
På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord som bidrar mest til hjelpepakkene.
Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.
Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.
Mange (de fleste?) analytikere mener at Hellas ikke kommer utenom en sanering av sin statsgjeld. Kanskje det samme gjelder andre kriseland i eurosonen. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) fortsetter naturligvis å argumentere for plan A, det vil si å få Hellas’ økonomi på fote igjen gjennom budsjettkutt og reformer. Styremedlem i ESB Lorenzo Bini Smaghiholdt i går en presentasjon (pdf) ved London School of Economics der han presenterer argumentene for plan A og mot plan B (gjeldssanering). Presentasjonen inneholder masse data og ESB-argumentene kokt ned til det essensielle. Eksempel:
Plan B implies:
Restructuring –> Wealth effect –> Demand shock
Impact on the banking system –> Investment –> Lower capital stock –> Supply shock
Plan A implies:
Increase in primary surplus –> Demand shock
Den europeiske sentralbanken (ESB) holdt i dag styringsrenten uendret. Siden inflasjonen har økt i eurosonen i det siste, ble Jean-Claude Trichets ordbruk kanskje enda nøyere gransket enn vanlig. FTs blogg Alphaville forklarer hvilke kodeord man særlig var på vakt mot: “strong vigilance” eller “heightened alertness” ville fått markedet til å vente renteøkning i nær framtid. Ingen av disse forekommer i pressemeldingen, der man legger vekt på at inflasjonsøkningen skyldes høyere energi- og råvarepriser og ikke rokker ved bankens oppfatning om at prisutviklingen vil være stabilt i “policy-relevant” tidsperiode.
Men også ordene som falt på dagens pressekonferanse ble fingransket og dekodet. Her fant enkelte analytikere noe å feste seg ved:
Analysts also pointed to the fact that Trichet did not repeat last month’s reminder that the ECB raised rates against the grain in mid-2008 shortly before the financial crisis took a turn for the worse with the collapse of Lehman Brothers. “He was slightly tempering expectations for an earlier-than-expected rate hike,” said Danske Bank analyst Anders Moller Jorgensen. “Prior to the (ECB) meeting the first rate hike was priced for August and just after the meeting it was priced for September.”
I 2010 har EU-lederne ofte sett ut som overarbeidede brannmenn og -kvinner. Ikke før er flammene tilsynelatende slukket ett sted, så må de ile til neste land i brannbilene sine. På sist ukes toppmøte ble som ventet den permanente krisemekanismen for euroen vedtatt, men ingen tror dette er slutten på stresset for den felles valutaen. Ideer til nye tiltak lanseres hele tiden. Angela Merkel sørget for å holde tanken om en euro-obligasjon (eurobond) unna slutterklæringen, men ideen er langt fra død.
Her på bloggen må vi komme sterkere tilbake med analyser og oppfølging av euro-stresset, men først dokumentasjon av toppmøte-enigheten:
Tyskland har, motvillig, tatt lederrollen i EU i 2010. Spiegel kaller det siste toppmøtet Merkels ironiske seier. Hun bremser hele tiden de ivrigste forsøkene på å introdusere reell politisk-økonomisk samordning i eurosonen, men ender opp med å stå som en av den permanente krisemekanismens arkitekter — en mekanisme som nå altså skrives inn i selve EU-traktaten.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
