Europabloggen.no

Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Pissoarene i Frankfurts høyeste bankbygning, Commerzbank Tower, ga banktoppene et spesielt syn på verden. Foto: Dag Yngland

Demonstrasjoner mot banker og finansbransjen var helgens store greie i europeiske byer som Roma, Barcelona, Berlin og Frankfurt. En kollega av meg i finanspressen synes det hele var vel hyklersk. Finansnæringen har jo sin del av æren for at frisk kapital til lave renter har kunnet flyte verden rundt det siste tirået.

Uten finansnæringens avanserte låneinstrumenter for å spre risiko hadde globaliseringen med all den velstand den har brakt det siste tiåret – knapt vært mulig. Joda, men finansfolk har også en egen evne til å opptre arrogant og selvbevisst – på grensen til det utålelige. Og til å sette sine egne fortjenester over styr – av ren grådighet etter enda mer. Slik er nå en gang næringens logikk. Eller var.

_ Også dette ryktet om at det finnes et pissoar i Frankfurt der banksjefene pisser på omverden, sa min venninne, litt irritert over at alle nå snakker stygt om bankene.

_ Joda, det finnes. Eller fantes, sa jeg.

(more…)

Utvalgte saker fra dagens krisedekning (oppdatert):

Slovakia: Koalisjonsregjeringen sprakk på holdningen til utvidelsen av krisefondet EFSF. Men Slovakias parlament sa ja likevel, etter at de tre ja-partiene i regjeringen gjorde en avtale med opposisjonspartiet Smer (sosialdemokratisk). Smer sørget for flertall mot at det holdes nyvalg til neste år (foreløpig dato 10. mars). Den nye avstemningen om EFSF holdes i dag eller i morgen ble holdt torsdag ettermiddag.

Gjeldskrisen: Fire “tjenestemenn fra eurosonen” sier til Reuters at man nå diskuterer å be investorene ta en “hårklipp” på 30-50 prosent på Hellas-gjelden. Grafikk i Zeit Online viser hvilke banker som er mest eksponert.

Barrosos plan: EU-kommisjonens president får viktig støtte for sin kriseløsningsplan.

Kronologi: European Voice har en gjennomgang av de neste viktige datoene i arbeidet med å redde euro-stumpene.

***
Velkommen, solidaritet: Forresten, hvem sier at eurolandene ikke stiller opp for hverandre? Med seier over Serbia på tirsdag sendte Slovenia eurokollegene i Estland til EM-playoff!

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

(more…)

Et utvalg saker fra helgens krisedekning i mediene:

Skal fikse biffen, men hvordan? Angela Merkel og Nicolas Sarkozy hadde i dag et av sine mange møter, denne gang i Berlin. De lover å løse krisen og rekapitalisere Europas banker, og løsningen skal være klar før slutten av oktober. De fleste følte seg like kloke; vanskelige spørsmål om detaljer ble avvist på pressekonferansen. Men det er detaljene som teller.

Bruk bazookaen: Briter og amerikanere står på sidelinjen og er misfornøyd med sendrektig kontinental kriseløsning. Britene vil ikke være med i euroen, men mener mye om hvordan den burde reddes. Statsminister David Cameron krever nå at bazookametoden tas i bruk. Det må sendes et signal som markedene endelig tar alvorlig. (Saker fra FT krever registrering/abonnement for å leses. Det finnes en vei rundt – søk etter saken på Google og klikk deg inn derfra).

Dexia skal reddes av Frankrike, Belgia og Luxembourg. Det blir ikke billig, og Belgia kan bli nedgradert som følge av kostnadene.

To ferske meningsmålinger:

Irland: Irene er lite imponert over hvordan EU-lederne takler krisen, men de er stadig sterke tilhengere av medlemskap. Bøndene er mest overbevist om EUs fortreffelighet — 81 prosent av dem sier ja til EU!

Tyskland: Flere tyskere vil ha nasjonale løsninger framfor felleseuropeiske, men merk at det fortsatt er 58 prosent som vil at flere problemer skal løses i fellesskap. Men når det kommer til å avgi mer suverenitet til Brussel, ønsker hele 80 prosent av tyskerne at det først må holdes en folkeavstemning.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske (og amerikanske) medier:

Den europeiske sentralbanken (ESB) arbeider med en plan for rekapitalisering av bankene. Dette blir tatt generelt godt imot, men Eurointelligence er som vanlig de største skeptikerne: Det ligger an til at medlemslandene selv blir hovedansvarlig for rekapitaliseringen, og dette betyr “tilbake til 2008”, skriver tankesmien i sin morgenbriefing (gratis, men krever registrering). Dette var tilnærmingen som ble fulgt da og ledet til finanskrisen, hevder Eurointelligence.

Hvordan blir Jean-Claude Trichets ettermæle som ESB-sjef? En El Pais-artikkel veier for og imot, og kommer fram til at han har handlet modig i gjeldskrisen.

New York Times sammenligner Hellas med Argentina og går gjennom hva som sannsynligvis ville skje hvis grekerne skulle forlate euroen (og hvordan det måtte gjøres). Det ville ikke bli hyggelig for grekerne, men kanskje gi dem en ny start — men for Europa ville det bli riktig ille.

I Frankrike tjener Nasjonal Front på eurokrisen, skriver Reuters.

Og grekerne drømmer om profitabel solenergi.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Forberedelser til en ny runde stresstester for europeiske banker er i gang, melder FT. European Banking Authority undersøker hvor solide bankene er hvis verdien av de kriserammede eurolandenes statsgjeld blir nedskrevet. Kanskje stresstestene endelig blir realistiske?

Det internasjonale pengefondet IMF skapte markedsjubel i går med en uttalelse om at fondet kan bidra til å lette krisen ved å kjøpe spanske og italienske obligasjoner. Senere måtte de beskjemmet trekke dette tilbake: IMF kan bare handle gjennom de nasjonale regjeringene og ikke intervenere i markeder direkte.

Hellas skal holde en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det er uklart om folket også skal stemme over krisehåndteringen.

Bloggen Keep Talking Greece dekket gårsdagens demonstrasjoner og konfrontasjoner i Athen.

I dag er avskjedspressekonferansen for ESB-sjef Jean Claude Trichet. Reuters har en profil av Jürgen Stark, som nylig trakk seg som sentralbankens sjeføkonom.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener at EU bør få årets fredspris. Vel, vi får se i morgen. Det ville i hvert fall være i tråd med Nobelkomiteens ønske om å påvirke igangværende politiske prosesser.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Financial Times har en sak om at EU-landenes finansministre (som møttes i går) vurderer hvordan de kan koordinere en aksjon for å rekapitalisere bankene. Nyheten fikk New York-børsen til å stige 4 prosent på den siste timen av børsdagen etter at den først ble kjent i går kveld.

Kredittvurderingsbyrået Moody’s har kuttet Italias rating med tre hakk, fra aa2 til a2.

Det var noen hevede øyenbryn i går morges, da det het at Hellas ikke trengte neste porsjon kriselån før i november likevel (istedenfor i midten av oktober, som før antatt). Årsaken er at den greske regjeringen tapper et bankstabiliseringsfond på 1,5 milliarder euro, som ble avsatt i 2008. Kanskje det dukker opp enda mer hvis troikaen drøyer enda lenger med neste utbetaling, skriver Spiegel Online kynisk.

Hundrevis av pensjonerte greske offiserer invaderte i går forsvarsdepartementet i Athen i protest mot kutt i ytelsene.

FDP-politikere som kjemper mot EUs kommende permanente redningsfond ESM har klart å samle nok underskrifter blant partimedlemmer til å kreve en uravstemning om partiets holdning i saken.

Anbefales: New York Times har en veldig nyttig oversikt over siste og kommende euro-krisehendelser, fordelt på land.

Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland

Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.

De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.

_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.

(more…)

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Møtet mellom eurosonens finansministre i Luxembourg varte til over midnatt. Resultatene vil neppe berolige stressede finansmarkedsaktører. Beslutningen om å frigi den neste porsjonen med kriselån (8 milliarder euro) til Hellas ble utsatt til “senere i oktober”. Grekerne trenger ikke pengene før i november, ifølge ministrene (grekerne har imidlertid før hevdet at statskassen vil være tom i midten av oktober).

Den belgiske storbanken Dexia har alvorlige problemer. Banken trenger trolig mer kapital og er eksponert mot gresk statsgjeld.

Tysklands næringsminister (og FDP-leder) Philipp Rösler har fått utarbeidet en plan for restrukturering av Hellas’ gjeld. Det bryter med offisiell politikk, som er at Hellas ikke skal misligholde gjelden.

EU trenger en tiårsplan (veikart) for løsning av krisen, mener SPDs parlamentariske leder Frank-Walter Steinmeier. Han vil ha en Delors-plan II med politisk union som mål, med harmonisering av skatter, en felles strategi for styring av de systemkritiske storbankene og en enhetlig regulering av finansmarkedene.

Men hva om EU ikke finner en løsning, og resultatet blir oppløsning – desintegrering – istedenfor mer integrasjon? Jan Zielonka i European Council on Foreign Relations skisserer tre mulige varianter av desintegrering, ingen av dem særlig lystelig lesning: Ukontrollert kollaps; desintegrasjon framskyndes av velment integrasjonssprang; landene later som det er business as usual i EU, men lar prosjektet forfalle i det stille. Integrasjon må finnes opp på ny, mener Zielonka, og tror ideene til dette heller vil komme fra grasrota enn fra toppen.