Europabloggen.no

The Irish Economy har tilhørt en gruppe av anbefalte europeiske blogger en stund, og har stått på vår oversikt en tid (se “EU-blogger: Internasjonalt” i spalten til høyre). Den siste tidens utvikling har ikke gjort den noe mindre aktuell, for å si det sånn. Bloggen skrives, som navnet tilsier, av irske økonomer, mange av dem forskere i økonomi ved irske universiteter.

Dette er en gruppeblogg slik den skal lages: Hyppig oppdatert, lange analyser veksler med en-linjes lenketips. Og nå, naturligvis løpende kommentarer til Irlands dramatiske økonomiske og politiske situasjon. Eksempel — en kommentar om eventuell redningspakke fra EU og hvordan den ville bli mottatt i markedene:

Even though it’s hard to separate fact from fiction in the fast-moving bailout story, reports that the Commission and ECB are pushing for Ireland to avail of the EFSF for broader European stability reasons could change the calculation in an important way. I still believe that Ireland’s best bet is to regain creditworthiness through a demonstration of political capacity with the budget and the four-year plan. The alternative of being forced to seek a bailout would involve at least as much austerity as our own adjustment and would do long-term reputational damage. But acceding to a request to avail of the facility is potentially a different proposition. I don’t think our European partners could simply expect us to pursue a less nationally advantageous path in the interest of broader euro zone stability. The terms would have to be mutually advantageous relative to the next best options for both sides. One reasonable agreement that could meet this requirement is for our European partners to support our four-year plan with a credit line from the EFSF at a reasonable rate of interest (say the 5 percent rate provided to Greece). Access to the funds would be conditional on meeting the targets under the plan, which after all is being developed with input from the Commission and the ECB. The intention would still be to return to markets for funding rather than the use the facility, but the backstop of a dependable credit line on reasonable terms would give us a substantially greater chance of actually being able to access market funding both for the state and the banks.

EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.

Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.

Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.

(more…)

Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).

I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.

Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.

Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:

• Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
• Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
• “Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
• Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.

Må man komme fra Down Under for å forstå eurokrisen? (Funnet hos Gideon Rachman.)