Europabloggen.no

En oversikt over større og mindre separatistbevegelser i Europa. Grafikk: European Free Alliance.

Det er ikke bare i Skottland, Katalonia og Flandern det er aktive separatistgrupper i Europa. Business Insider har publisert kartet ovenfor for å vise hvordan Europa ville se ut dersom alle separatistbevegelsene fikk viljen sin. Kartet er laget av European Free Alliance, et europeisk politisk parti som “representerer statsløse nasjoner, regioner og tradisjonelle minoriteter i Europa”.  I Europaparlamentet danner partiet sammen med De grønne en parlamentarisk gruppe.

Selv om skottene sa nei til uavhengighet fra Storbritannia kan folkeavstemningen gi et løft for andre som ønsker selvstendighet. For eksempel er Skottland blitt lovet mer bestemmelsesrett, noe som kan føre til Wales og Nord-Irland ber om det samme. Og bare det at skottene avholdt folkeavstemning har betydning for mange i Katalonia.

Separatistbevegelsene har mange ulikheter, men også noen ting til felles i følge Michael Keating ved universitetet i Aberdeen:

De springer alle ut av vanskelighetene med en nasjonalstat. Europeisk integrasjon spiller også kraftig inn, og ideen om å være selvstendig og fri i en større europeisk kontekst er en del av pakken. I Skottland er jo uavhengighetsbevegelsen mye mer pro-EU enn resten av Storbritannia, for eksempel, og mange av de største separatistbevegelsene er jo veldig Europa-vennlige.

Splittet Europa. Mat, sex, tro og støynivå kan være like gode indikatorer som politikk for å forstår resultatet av helgens valg på nytt Europa-parlament. Grafikk: Yanko Tsvetkov, Atlas of Prejudice

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

Det er ikke mye europastoff på norsk tv. Den ene Brussel-korrespondenten NRK har igjen skal dekke både EU-hovedstaden og store saker i Europa for øvrig (TV 2 har ingen i Brussel lenger). Da blir det lite tid igjen til interessante saker som ikke dominerer nyhetsbildet. Så her er et gratis tips til planleggerne i NRK og TV 2: Hvorfor ikke benytte dere av at ARD lager et ukentlig europamagasin med spennende historier som et bredt publikum ellers ikke får tilgang til? Her er menyen fra sist uke: Markering av 70-årsdagen for redningen av de danske jødene; strid om bruk av burka i Storbritannia; opprydning av gamle atomubåter i Russland; Napolis nye kunstprydede t-bane; kamp mot en gassrørledning i Irland. Her trenger man ikke gjøre mer enn å tekste innslagene og kanskje lage en egen kort innledning. Altså?

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Rikdom er ikke alltid en velsignelse. Det fører til overmot, gjeld, krig og bankerott. Statskonkursenes historie er strekker seg tilbake til middelalderen og europeiske land er godt representert. Så når de europeiske lederne møtes til gjeldsdebatt under toppmøtet i Brussel i kveld er i godt, gammel terreng. De er vant til å konkurs og har gjort det i snart tusen år.

Spørsmålet er det samme.  Hvem skal egentlig får regningen? Kongen (idag staten(, kapitalistene eller folket?

Gjeld er makt

Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det hevder den engelske antropologen David Graeber. I sin nye bok “Gjeld – de første 5000 årene” tar han til orde for å stoppe gjeldsbetaling om det ruinerer økonomien og truer folkets vel.

Noen ganger kan sågar kreditor og debitor begge parter være tjent med å gi blaffen og restarte økonomien med en konkurs. Graeber, professor ved universitetet i London, er blitt guru for den gryende Occupy-bevegelsen med sitt slagord “Vi er de 99 prosent”. Hans tanker vinner nå terreng også blant økonomer og politikere.  Nylig var han i Berlin på et møte i regi av de tyske sosialdemokratene.

_ Gjeld skaper alltid et maktforhold. De gamle imperiebyggere brukte det til å underlegge seg andre sivilisasjoner. Mafiabosser bruker det til å få kontroll over nabolaget. Du skylder meg noe, sier de, og gir deg et tilbud de ikke kan si nei til. De fremstiller det som offeret har gjort noe galt – noe ondt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, sier David Graeber.

La de rike betale

Gjeldskrisen i Europa er ifølge Graeber en typisk “gjeldskrise skaper økonomisk krise”-konflikt.

_ Gjeld er et løfte om å betale. Men overalt blir løfter brutt. Fotballklubber og finansinstitusjoner får lov å avskrive gjelden sin når de har investert feil, men et folk får det ikke. Når deres regjeringer har tatt feil beslutninger får folket ansvaret. Selv om de ikke en gang har stemt for disse politikere, sier Graeber.

Politisk blir det virkelig farlig når kreditorene bruker moral som våpen for å fortelle de forgjeldede hvordan de skal leve og hva de skal gi avkall på. For når et helt samfunn rammes av gjeldskrise er det noe annet enn når det rammer en enkelt bank eller investor, mener han.

_ Idag er vi i en situasjon som på slutten av det romerske riket. Det gamle systemet i Europa rystes i sine grunnvoller, men det skjer ikke store endringer. Nettopp slike situasjoner er de farlige, fordi alle tror samfunnssystemet fungerer, men det blir uthult innenfra og kan så bryte sammen i panikk. Det kan skape et ekstremt farlig kaos som skader oss mer enn det å gi avkall på gjelden, advarte Graeber i sitt foredrag i Berlin.

(se gjeldstoppen på neste side)

(more…)

Pissoarene i Frankfurts høyeste bankbygning, Commerzbank Tower, ga banktoppene et spesielt syn på verden. Foto: Dag Yngland

Demonstrasjoner mot banker og finansbransjen var helgens store greie i europeiske byer som Roma, Barcelona, Berlin og Frankfurt. En kollega av meg i finanspressen synes det hele var vel hyklersk. Finansnæringen har jo sin del av æren for at frisk kapital til lave renter har kunnet flyte verden rundt det siste tirået.

Uten finansnæringens avanserte låneinstrumenter for å spre risiko hadde globaliseringen med all den velstand den har brakt det siste tiåret – knapt vært mulig. Joda, men finansfolk har også en egen evne til å opptre arrogant og selvbevisst – på grensen til det utålelige. Og til å sette sine egne fortjenester over styr – av ren grådighet etter enda mer. Slik er nå en gang næringens logikk. Eller var.

_ Også dette ryktet om at det finnes et pissoar i Frankfurt der banksjefene pisser på omverden, sa min venninne, litt irritert over at alle nå snakker stygt om bankene.

_ Joda, det finnes. Eller fantes, sa jeg.

(more…)

Atomfrykten rammer tyske velgere etter Japan-katastrofen. Kansler Angela Merkel får svi i lokalvalg denne helgen. Foto: Dag Yngland

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.

Best i test. Wien er valgt til verdens beste by å bo i. Byens romslige wienerschnitzler er i alle fall et godt argument. Foto: Mikel Ortega. CC:by-sa)

Verdens beste by å bo i er Wien, fulgt av Zürich og Geneve. De tre mellomeuropeiske byene leder an i en undersøkelse gjort av rådgivningsselskapet Mercer.

Oslo ligger på 24.plass mellom Hamburg og Dublin. De nord- og mellomeuropeiske hovedstedene dominerer listen sammen med kanadiske og australske byer. Verdens verste byer å bo i er Bagdad, Harare og Port au Prince. Mercers liste er den mest anerkjente av flere slike storby-rankinger.

Kriteriene for målingen er alt fra boligpriser og skoletilbud via politisk stabilitet og kriminalitet til klima og miljøstandard. I den siste kategorien gjør Oslo det skarpere enn i hovedfeltet og havner på en delt niendeplass med Stockholm, men etter både København (nr.8) og Helsinki (nr.3).

I Europa er Athen den store taperen med en markant dårligere utvikling på grunn av miljø (branner) og politisk usikkerhet (streiker, opptøyer). De europeiske byene som klatret raskest på listen ifjor var hovedsteder i tidligere kommunistiske land. Byer som Beograd (Serbia), Ljubljana (Slovenia), Tallinn (Estland) og Praha (Tsjekkia) ble vinnerne i undersøkelsens europeiske del.