Europabloggen.no

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

Fjerne blikk og gjesp pleier å fremkalles blant både flertallet av velgerne og journalister hvert femte år, hver gang det er valg til Europaparlamentet. Kanskje trenden med bunnrekord i deltakelse ved hvert bidige valg blir brutt denne gang, kanskje ikke.

Uansett burde det i 2014 være nok av grunner til å interessere seg for dette valget. Flere er nye, en er gammel:

• NY: Toppkandidater. Alle partigrupper har nominert sin toppkandidat. Partigruppen som får flest stemmer vil at kandidaten skal bli EU-kommisjonens neste president. Medlemslandene liker ikke denne tolkningen av EU-traktaten, men det kan bli vanskelig for statslederne å se bort fra den.
• NY: TV-debatter. Det arrangeres flere tv-debatter mellom toppkandidatene, og de blir sendt i mange land (selv om flere av de store kanalene kvier seg).
• NY: Nasjonalistisk valgvind. I mange land ligger partier på høyre fløy an til å gjøre det veldig godt. Det varierer om de kan kalles høyreekstreme, høyrepopulistiske eller noe annet, men et fellestrekk er sterk kritikk av EU-samarbeidet. Mange av partiene ønsker å trekke sitt land ut av hele unionen eller av euroen. Enkelte prognoser gir disse partiene 30 prosent av representantene.
• GAMMEL: Parlamentets makt. Det anføres hver gang som en grunn til å bry seg om valget at parlamentet har fått mer makt. Derfor er det ikke uviktig hvem som velges inn. Dette argumentet er riktig, men har før ikke ført til noen synderlig større interesse for valget.

Hvem ville du ha stemt på? Hvilket parti eller partigruppe står deg nærmest? Det kan du gjøre deg opp en mening om via en av de mange valgomatene. Den mest ambisiøse er EUvox 2014. Her kan du sågar ta testen etter tur for alle de 28 landene, om du måtte ønske. For politikknerden en fantastisk innføring i Europas partilandskap.

Det finnes også egne nasjonale varianter, her er et utvalg.

• Sverige: SVTs EU-valkompass
• Danmark: Kandidat-test fra DR
• Tyskland: Wahl-O-Mat

En drøy uke før valget ligger det an til å bli veldig jevnt mellom de to største gruppene, de konservative EPP og sosialdemokratene, ifølge en prognose fra Votewatch.eu. Parlamentet vil bli mer polarisert, med flere representanter på ytre venstre og høyre fløy.

Velgere treffer sjelden direkte sine folkevalgte og vet knapt hvem de er. Enda mer sjelden oppsøker de dem på jobben. De færreste har satt sine ben på Stortinget, eller “The Big thing” som noen omtaler det som på engelsk. De som har vært der på galleribesøk eller kanskje hatt en “sak” å fremme får et anfall av høytidelighet og en viss ærefrykt idet de setter sine ben innenfor. “All makt i denne sal”, heter det fortsatt, selv om ikke alle tror det. “Lavinia, Lavinia — der er det godt at sidde”, het det om Stortinget i et av Nils Kjærs stykker. Det er kanskje også noe å fortelle “hæmatt” – at jeg så han der Støre i restauranten. Han så helt normal ut!

Europaparlamentet er noe annerledes. For det første har det bosatt seg i to ganske like stygge monstrøse bygninger, en i Brussel i Belgia og en i Strasbourg i Frankrike. Rasjonelt er det ikke, den ekstra prislappen er på minst 1500 millioner kroner i året. Men det står slik i traktaten og slik vil det evig forbli så lenge ett land, Frankrike, skal bruke dette krigskortet. Parlamentet er selve symbolet på at Europas eneste folkevalgte organ skal ha sete på de blodige markene i Alsace/Elsass, nabo til Lorraine/Lothringen som så ofte har skiftet side. Nå står det som et arkitektonisk skrekkeksempel på “fred i vår tid” mellom erkefiendene Tyskland og Frankrike. R.I.P. – Rest in Peace.

Innenfor er det ikke så fredelig, men det skytes nå mest med papirkuler. Landminene og sennepsgassen er erstattet med snublesnorer og politiske bakholdsangrep.
(more…)

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

(more…)

Det er ingen mangel på konferanser og seminarer om EU, men Dahrendorf-symposiet i Berlin i dag ser ut som en av de mer interessante. Symposiet streames live og innleggene presenteres fortløpende på en egen blogg.

Blant innlederne er Simon Hix, professor ved London School of Economics. Antakelig overraskende for alle som er vant til å høre kritikk, for ikke å si latterliggjøring av EU-parlamentet, presenterte Hix forskning som viser at institusjonen utvikler seg til et stadig mer velfungerende parlament:

He thus concludes that the European Parliament is becoming an ever more attractive democratic arena and, indeed, a well working parliament, which no doubt reflects the democratic discourse in Europe. In doing so, it provides a stark contrast to the closed-door decision making of the council, which structurally works more like a senate. He ended his presentation with the question on how to bridge the gap between public perception of democratic deficits and the improving performance of European Parliament? Tackling this question will be fundamental for the EP to gain public support. In the following discussion, he argued for an election of the EC President out of a set of rivalling candidates, to provide a focal point to the decisions made in the EP, as direct elections are still to far off.

Videoen viser i all sin pinlighet Ernst Strasser, EU-parlamentariker (MEP) og tidligere østerriksk innenriksminister, tilby sine tjenester som lobbyist i Brussel til to engelske “kunder”. De viste seg altså å være journalister fra Sunday Times, og i dag har Strasser gått av. Det har også Zoran Thaler, MEP fra Slovenia, som slukte det samme agnet. Tredjemann er rumenske Adrian Severin. Både Thaler og Severin er tidligere utenriksministre.

Strasser tok gladelig imot et oppdrag om å lansere et lovforslag på finansområdet. Politikeren så fram til 100.000 euro i året i honorar. Dette får han fra sine øvrige klienter, sier han i videoen. Han skal også faktisk ha engasjert seg og lagt fram det ønskede lovforslaget.

Strasser og Thaler sier begge at de har vært utsatt for en manipulasjon, og Strasser sier han skjønte dette med en gang og hadde tenkt å varsle Østerrikes politidirektør. Han fikk bare ikke tid på grunn av en tettpakket kalender!

OPPDATERING: Adrian Severin er blitt ekskludert fra den sosialdemokratiske gruppen i Parlamentet. Thaler er for øvrig også sosialdemokrat, mens Strasser er kristeligdemokrat. Saken skal granskes av Parlamentet.

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

– Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
– Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

– Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
– Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

– Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
– Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

– I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
– Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

“Mer Europa” er et populært slagord blant sosialdemokrater. Men hva som menes med det er ofte uklart, i en tid hvor sosialdemokratiet i Europa er på defensiven. Mens Europakartet rundt årtusenskiftet i stor grad var merket med rødt, har i dag kun 8 av 27 EU-land regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Etter Europavalget i 2009 mistet også den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet mange seter, og kun seks av kommisjonsmedlemmene tilhører sosialdemokratene. Har ikke lenger sosialdemokratene noe å si for EUs videre kurs?

(more…)

Den såkalte Gallo-rapporten om opphavsrett og fildeling fikk flertall i en avstemning i Europaparlamentet i går. Rapporten har blitt sterkt motarbeidet av nettaktivister, blant annet fordi den ikke skiller mellom (digital) fildeling og forfalskning av fysiske varer. Det er viktig å være klar over at det ikke var en slags resolusjon og ikke noe lovforslag som var oppe til votering, men likevel er motstanderne av rapporten bekymret fordi vedtaket kan legge premisser for den videre politikk-utviklingen i EU på feltet.

Piratpartiets rådgiver Henrik Alexandersson skriver på sin blogg at behandlingen av Gallo-rapporten viser parlamentet på sitt verste:

Antiintellektuellt, halvstirrigt, dåligt påläst och stressat. Allt för att jäkta igenom en text som varken är färdigtänkt eller färdigdiskuterad och som är fylld med sakfel och direkt orimliga påståenden.

Dette minner om en kritikk Economists tidligere Brussel-korrespondent har rettet mot parlamentet (som altså får stadig mer makt i EU-systemet). Det er for mange fra det politiske b-laget der, politikere som ikke nådde opp i hjemlandet og derfor er altfor opptatt av å score poeng mot de nasjonale regjeringene:

Regular readers will know I think the European Parliament is full of far too many B Team mediocrities who could not make it in national politics, and who like nothing better than scoring big wins against national governments. Some will say that is just my prejudice. I wish I could take you with me when I talk to officials, diplomats, businessmen and even members of the European Parliament, whose devotion to deep European integration often far exceeds mine, and listen in on our conversations about the parliament. As a body it is really, seriously looked down on by anyone unfortunate enough to have dealings with the place.

Europaparlamentet sendte i kveld et tydelig krav til Kommisjonen: Det må bli slutt på hemmelighetskremmeriet rundt de globale Acta-forhandlingene. 633 representanter stemte for og bare 13 imot en resolusjon som truer med å trekke Kommisjonen inn for EF-domstolen hvis den ikke gjør forhandlingsdokumentene offentlig.

Acta-forhandlingene skal føre fram til en avtale for å bekjempe piratkopiering og vareforfalskninger.

Flertallet i EU-parlamentet frykter at Acta-forhandlingene kan lede til uønskede innskrenkninger i friheten på nettet. Det forrige slaget om dette spørsmålet sto i forbindelse med telekompakken i høst. Parlamentsflertallet krever forsikringer fra Kommisjonen, skriver Dagens Nyheter:

Parlamentet vill också ha försäkringar om att Actaavtalet inte kommer att medföra nya möjligheter att stänga av illegala fildelare från nätet. Frågan var het under behandlingen av telekompaketet, och resulterade i en bestämmelse om att inga avstängningar får ske utan föregående rättslig prövning. Det är just avsnittet om brott mot upphovsrätten på internet som anses mest kontroversiellt i Actaavtalet. Det beror på att upphovsrätten här kan komma i strid med andra grundläggande rättigheter som yttrandefrihet och skydd för privatliv och korrespondens.