Europabloggen.no

Som ventet ble Jose Manuel Barrosos kommisjon for årene 2010-14 godkjent av Europaparlamentet i Strasbourg i dag. 488 stemte for, 137 imot, mens 72 representanter avsto. Avstemningen gjaldt hele kommisjonen, alle eller ingen. Blant partigruppene som stemte mot var de grønne, der Eva Jolys franske parti er med.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2”.

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

(more…)

Denne ukens kompromiss mellom Europaparlamentet og Rådet (ledet av det svenske formannskapet) om nettrettigheter ble ingen stor seier for noen av partene. Slik må teksten og reaksjonene etterpå tolkes.

Saken griper rett inn i debattene om straffereaksjoner mot “pirater”. I Frankrike er regjeringens lov om utestengelse av nettbrukere som tas i ulovlig fildeling vedtatt og godkjent, etter mye om og men. Storbritannia ser ut til å følge opp med en lignende lov. Et stort flertall i Europaparlamentet ville gjøre slike lover umulige ved å få inn et tillegg i telekom-pakken (som egentlig dreier seg mest om andre spørsmål knyttet til regulering av sektoren). Her skulle det kreves at en domstol måtte inn i bildet før en nettbruker kunne fratas tilgangen. Presset av Frankrike ville ikke Rådet godta dette. Faren var at hele telekompakken, som har mange bestemmelser det ellers er stor enighet om, ville bli utsatt i lang tid.

Kompromissteksten (se nedenfor) viser til at man må ha “adequate procedural safeguards… including effective judicial protection and due process.” Den eksplisitte henvisningen til domstolsprøving er imidlertid borte.

(more…)

Mann uten egenskaper? (foto: EU-kommisjonen)

Venstresidens kamp mot gjenvalg av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president endte, som ventet, i fiasko. Europaparlamentet godkjente fire nye år for portugiseren med solid margin. Så hva kan vi vente av Barroso nå? Dette er en politiker andre elsker å kritisere. De som gjerne ser en sterk og aktiv EU-kommisjon, klager over at han er for usynlig, passiv, nærmest en litt latterlig figur (i Norden hjelper det vel ikke at han ligner en del på Marve Fleksnes?).

Eksempel: I Die Zeits nettutgave heter det at Barroso er en “byråkrat uten alfa-elementer, fri for ideer og konsepter i en tid hvor Europa gjennomlever sin største økonomiske krise noensinne”. Kort sagt: “En mann som ingen begeistres av, blir plassert i den viktigste posisjonen Europa har å tilby.”

De som vil styre EU over i en mer sosialdemokratisk eller sosialistisk retning, irriterer seg over hans liberalistiske grunnholdning. Det er sikkert grunnen til at Economists Europa-kommentator er grunnleggende positiv til Barroso, og håper at han vil vise seg som en prinsippfast vokter av det indre marked.

Barroso er i hvert fall en dyktig maktpolitiker, siden han klarte å manøvrere seg inn i en ny periode som kommisjonspresident (tenk å skulle håndtere forventningene fra 27 medlemsland). Med gjenvalget i lomma er han nå mye friere til å vise hva han egentlig står for og duger til. Nå er det på tide å stille krav til Barroso, skriver Financial Times’ Brussel-blogg:

For the moment, Barroso has every right to celebrate his victory. But in the coming weeks we will need to see concrete ideas from him on how he proposes to protect and strengthen the EU’s single market, persuade national governments not to undermine the common European interest, and convince European citizens of the EU’s continuing relevance to their lives.

Dagens Nyheter har en nyttig guide til hvordan man kan finne informasjon om saksgang og representanters aktiviteter i Europaparlamentet. Anledningen er at det nyvalgte parlamentet i dag setter seg sammen igjen for første gang etter sommerferien. Det tåler å repeteres at parlamentet rakk å velge nye komiteledere før ferien, og at Eva Joly leder bistandskomiteen (her er litt om hennes rolle).

Se også vår tidligere gjennomgang av nyttige EU-verktøy.

Midt i fellesferien publiserte Utenriksdepartementet et viktig dokument som ikke har fått noen offentlig oppmerksomhet hittil. “EU og Lisboa-traktaten: Virkninger for Norge” er en oversiktlig gjennomgang av hvilke endringer traktaten medfører og hva de vil få å si for Norge. Alle departementene, UD og EU-delegasjonen i Brussel har vært involvert i arbeidet.

Blant endringene som beskrives er økt makt for Europaparlamentet. Slik vurderer UD virkningene for Norge:

Det at EP får større myndighet innebærer at arbeidet overfor EP må vies enda større oppmerksomhet fra norsk side. Representanter for EP er villige til å møte representanter for bl.a. ikke-medlemsland, som ønsker å fremlegge sitt syn i en sak. EP er generelt en åpen institusjon, som et meget stort antall forskjellige lobbyorganisasjoner søker å påvirke.(…) For best mulig å påvirke i forhold til EP er det viktig med god planlegging, klar definering av norsk holdning og god argumentasjon. Valg av tid og sted kan være avgjørende. Det er normalt tett synkronisering mellom regelverkbehandlingen i EP og Rådet i tidlige faser (1. behandling). Det er derfor viktig å arbeide parallelt overfor EP og Rådet. Størst mulighet for påvirkning i både EP (og Rådet) er ifm. 1. behandling, spesielt i tiden mellom en saksordfører utpekes i saken til denne kommer til avstemning i fagkomitéen. Det er langt vanskeligere å påvirke senere i prosessen (spesielt i 2. behandling og senere). I forholdet til EP bør det understrekes at ikke bare regjeringen, men også Stortinget og de politiske partiene kan spille en sentral rolle.

Som kjent er det ennå ikke sikkert at Lisboa-traktaten blir innført. Hvis irene sier ja i den nye folkeavstemningen 2. oktober, slik målingene til nå har indikert, ligger imidlertid alt til rette. Også i Tyskland må det gås en ny runde etter at forfatningsdomstolen grep inn i juni, men det vil være svært overraskende hvis Forbundsdagen ikke får på plass den nødvendige nye loven om Lisboa før valget i Tyskland i september.

I dag blir ble Eva Joly etter alle solemerker formelt valgt til leder for bistandskomiteen (utviklingssaker) i Europaparlamentet, og hun blir dermed en av 20 komiteledere.

Daglig leder Helene Tofte i konsulentselskapet Brusselkontoret følger arbeidet i parlamentet tett. Jeg spurte henne om hva rollen som komiteleder innebærer av arbeidsoppgaver og påvirkningsmulighet for Joly.

“Det er et svært prestisjefullt oppdrag å bli utnevnt som komiteleder i Europaparlamentet. Utnevnelsen av komiteledere er basert på d’Hondt-metoden, som betyr at de største partigruppene får flest komiteledere. “De grønne” (partigruppen Joly tilhører) ser kun ut til å få én komiteleder. At denne posten tilfaller Joly viser at hun allerede har opparbeidet seg stor tillit og respekt innad i sin partigruppe,” skriver Tofte i en e-post.

Tofte oppsummerer rollen som komiteleder slik:

• Komiteens “ansikt utad”
• Fungerer som ordstyrer når komiteen møtes
• Kan ha stor innflytelse iht å definere komiteens fokus og agenda
• Spiller en viktig rolle i forhandlinger med rådet innen komiteens ansvarsområde
• Møter jevnlig med de andre komitelederne i parlamentet (ca 1 gang pr måned). Komitelederne kan samlet komme med anbefalinger til parlamentets president og visepresidenter.

Lederne i 12 av komiteene ble formelt valgt torsdag, og listen over komiteledere er komplett etter dagens vedtak.

Mens vi venter (og venter) på Alltingets avstemning om EU-søknad — det baller på seg med både prinsipielle og personfokuserte EU-saker nå om dagen, så her er en spesial-EU-versjon av vår faste spalte Dagens fangst:

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Den polske politikeren Jerzy Buzek er ny president i Europa-parlamentet. Det er første gang de østeuropeiske landene får en slik sentral post i EU-systemet.

Jerzy Buzek, ny president i Europa-parlamentet. Foto: EP

Jerzy Buzek er en konservativ politiker med politisk bakgrunn fra fagbevegelsen Solidaritets kamp mot sovjetsystemet på 1980-tallet. Han ble valgt med hele 555 av de av 644 representantene i det nye parlamentet. Buzek ser seg selv som et symbol på at det delte Europa nå er forent.

Men ikke alle østeuropeere er like begeistret for EU. Nasjonalister og liberalister ser EUs økende overnasjonale makt som en fare for nasjonalt selvstyre og frie markeder. I nabolandet Tsjekkia har motstandere av økt europeisk integrasjon byttet om på symboler og farger. Men om folk lar seg skremme lenger?

– Dette er tegn på hvordan Europa har endret seg, sa Buzek da han ble valgt til president.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.
(more…)