Som medlem får Danmark bl.a. adgang til et årligt topmøde kun for eurolandenes stats- og regeringschefer, hvor det er meningen, at de skal lægge politisk pres på hinanden for at nå pagtens mål om at forbedre konkurrenceevnen i Europa. Til gengæld forpligter Danmark sig også til at tage skridt i samme retning
“Europakten” har aktualisert spørsmålet om ny folkeavstemning om EU-forbeholdene — enten alle samtidig eller bare om euroen. Men etter at det ble klart at danskene får være med i pakten uten å erstatte kronen med euroen, virker det rimelig sikkert at en folkeavstemning i hvert fall ikke kommer før etter høstens folketingsvalg.
1 euro fra det ferskeste medlemmet (foto: Wikimedia Commons)
Eurosonen har 17 medlemmer. Statsfinanskrisen som har rammet flere av landene har det siste året gradvis ledet til en erkjennelse av at hele euro-prosjektet er i krise. Hva har det gjort med den folkelige oppslutningen om euroen? Debatterer noen av landene seriøst å forlate fellesvalutaen — selv med de enorme vanskelighetene dette ville føre med seg? Spiegel Online har kartlagt situasjonen i 12 av landene (de fem ferskeste medlemmene utelatt). Både meningsmålinger og debatter er referert.
Kort om status: Kombinasjonen av fallende oppslutning og offentlig debatt om alternativer til euroen finnes særlig i Portugal, Tyskland og Nederland. Misnøyen med euroen er særlig stor på ytre høyre- og venstre fløy (av ulike grunner). I Frankrike er det anti-euro-stemning i disse gruppene. I enkelte land har man nostalgiske følelser for den gamle valutaen: Italia (!), Tyskland. Støtten til euroen er særlig solid i Finland, Østerrike, Belgia, Luxembourg og Hellas (uttreden av euroen betraktes i Hellas som et “skrekkscenario”, ifølge Spiegel). I Irland er det ennå ingen særlig debatt om å tre ut, men det kan komme i forbindelse med det ventede valget i vår.
Et broket bilde, preget av de nasjonale ulikhetene, altså ingen klar tendens. Men det er betydningsfullt i seg selv at flere av landene debatterer temaet.
I 2010 har EU-lederne ofte sett ut som overarbeidede brannmenn og -kvinner. Ikke før er flammene tilsynelatende slukket ett sted, så må de ile til neste land i brannbilene sine. På sist ukes toppmøte ble som ventet den permanente krisemekanismen for euroen vedtatt, men ingen tror dette er slutten på stresset for den felles valutaen. Ideer til nye tiltak lanseres hele tiden. Angela Merkel sørget for å holde tanken om en euro-obligasjon (eurobond) unna slutterklæringen, men ideen er langt fra død.
Her på bloggen må vi komme sterkere tilbake med analyser og oppfølging av euro-stresset, men først dokumentasjon av toppmøte-enigheten:
Tyskland har, motvillig, tatt lederrollen i EU i 2010. Spiegel kaller det siste toppmøtet Merkels ironiske seier. Hun bremser hele tiden de ivrigste forsøkene på å introdusere reell politisk-økonomisk samordning i eurosonen, men ender opp med å stå som en av den permanente krisemekanismens arkitekter — en mekanisme som nå altså skrives inn i selve EU-traktaten.
The Irish Economy har tilhørt en gruppe av anbefalte europeiske blogger en stund, og har stått på vår oversikt en tid (se “EU-blogger: Internasjonalt” i spalten til høyre). Den siste tidens utvikling har ikke gjort den noe mindre aktuell, for å si det sånn. Bloggen skrives, som navnet tilsier, av irske økonomer, mange av dem forskere i økonomi ved irske universiteter.
Dette er en gruppeblogg slik den skal lages: Hyppig oppdatert, lange analyser veksler med en-linjes lenketips. Og nå, naturligvis løpende kommentarer til Irlands dramatiske økonomiske og politiske situasjon. Eksempel — en kommentar om eventuell redningspakke fra EU og hvordan den ville bli mottatt i markedene:
Even though it’s hard to separate fact from fiction in the fast-moving bailout story, reports that the Commission and ECB are pushing for Ireland to avail of the EFSF for broader European stability reasons could change the calculation in an important way. I still believe that Ireland’s best bet is to regain creditworthiness through a demonstration of political capacity with the budget and the four-year plan. The alternative of being forced to seek a bailout would involve at least as much austerity as our own adjustment and would do long-term reputational damage. But acceding to a request to avail of the facility is potentially a different proposition. I don’t think our European partners could simply expect us to pursue a less nationally advantageous path in the interest of broader euro zone stability. The terms would have to be mutually advantageous relative to the next best options for both sides. One reasonable agreement that could meet this requirement is for our European partners to support our four-year plan with a credit line from the EFSF at a reasonable rate of interest (say the 5 percent rate provided to Greece). Access to the funds would be conditional on meeting the targets under the plan, which after all is being developed with input from the Commission and the ECB. The intention would still be to return to markets for funding rather than the use the facility, but the backstop of a dependable credit line on reasonable terms would give us a substantially greater chance of actually being able to access market funding both for the state and the banks.
EU-lederne ble i natt til slutt enige om noe — de skal lage et nytt, permanent system for å håndtere kriser i eurosonen. Dette vil avløse den midlertidige redningsløsningen for Hellas. En slik permanent mekanisme vil kreve en ny traktatendring. Her vil man prøve å finne en juridisk utvei slik at det ikke blir nødvendig med folkeavstemninger før endringen ratifiseres.
De foreløpige konklusjonene fra toppmøtet bekrefter også at det er enighet om sterkere koordinering av den økonomiske styringen. Dette gjelder særlig eurolandene, men har også betydning for de øvrige medlemmene.
Den makroøkonomiske situasjonen i landene skal overvåkes mer effektivt. Blant annet vil man forsøke å oppdage bobledannelser og farlige ubalanser mellom landenes økonomier, og påpeke behov for tiltak i land som ikke opprettholder konkurranseevnen. Kommisjonen har tidligere lansert omfattende forslag til hvordan dette kan gjennomføres.
Stabilitetspakten for euroen skal bli strengere. Sanksjoner mot regelbrytere skal slå inn tidligere.
Det er lagt opp til en ambisiøs tidsplan med å få på plass lovendringene som trengs før sommeren 2011.
Statslederne gir Rådet og Kommisjonen i oppdrag å utarbeide flere detaljer før neste toppmøte i desember.
EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.
Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.
Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.
Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).
I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.
Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.
Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:
Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
“Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.
Deutsche Bank Research har laget en nyttig visualisering av en rekke datakilder om eurosonen. De fleste dataene kommer fra OECD, Eurostat og IHS Global Insight, og dekker indikatorer som gjeldsgrad, BNP-vekst, arbeidsledighet, inflasjon og mye mer.
Klikk på bildet for å komme til det interaktive kartet.
Her kan man altså bygge meninger om eurolandenes problemer på tryggere grunn. Det er ikke alle datakildene som er like godt forklart — skal en gå enda dypere inn i dette, lønner det seg nok å oppsøke originalkildene hos OECD og Eurostat.
Både Aftenposten og Dagbladet.no slår til med gode artikler om Nederland dagen før parlamentsvalget.
I Aftenposten oppsummerer Gunnar Kagge valgkampen, der det dominerende temaet ikke ble innvandring, men økonomi. Det har det liberale VVD tjent på, partiet som ser ut til å bli valgets vinner. VVD har troverdighet i økonomiske spørsmål etter at partileder Mark Rutte har snakket om innsparing og budsjettbalanse i flere år:
Diskusjonen dreier seg ikke om den kommende regjeringen må kutte, men hvor mye og hvordan. Nederlendere omtaler ofte seg selv som en «nasjon satt sammen av prester og kjøpmenn». Denne mentaliteten, en blanding av kalvinistisk nøysomhet og forståelse av at utgifter må stå i forhold til inntekter, ligger under den politiske debatten.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
